Du får ikke halvparten ved skilsmisse

Mange som blir separert, blir overrasket over hvor lite de har krav på av ektefellens samlede formue. Noen har uten å vite det tapt hele arven sin.

HALVPARTEN? Bare en av tre kvinner vet at kaken sjelden kan deles i to hvis ekteskapet ryker. Foto: Scanpix
  • Anne Lise Stranden
Publisert:

Fellestrekket er at de enten ikke kan eller har misforstått hvordan reglene for skifte mellom ektefeller egentlig er.
- Å gifte seg med en som har gjeldfri bolig, innebærer en stor risiko, sier bedriftsøkonom Ramborg Elvebakk ved advokatfirmaet Hjort.
- Mange har regnet med å få med seg halvparten av ektefellens samlede formue. Men de har ikke hørt om skjevdelingsreglene.

Skjevdelingsreglene kan slå veldig uheldig ut hvis man ikke kjenner til reglene, mener hun. Og det gjør de færreste.

- Politikerne innførte denne lovendringen ut fra en tro på at verden er ideell, og at alle kjenner loven. Men dette er langt fra tilfellet. I resten av Norden er fortsatt likedeling hovedregelen, mens man har skjevdeling som en unntaksregel som slår inn for eksempel ved korte ekteskap.

Slik slå skjevdelingsreglene ut:

Kilde: Dine Penger

Gode råd er felle

Mange norske ektepar tror fortsatt at formuen skal deles likt, innvender Elvebakk.
Dette rammer særlig kvinner. Mange menn har allerede kjøpt og nedbetalt bolig helt eller delvis når de gifter seg. Mens kvinner er yngre og ofte ikke har rukket å kjøpe bolig før de gifter seg.
- Det kan innebære en økonomisk risiko å gifte seg med en person som har en gjeldfri bolig, hvis man ikke ordner seg med ektepakt, sier Elvebakk.
Mange ektepar med gjeldfri bolig bruker alt de tjener, til å leve godt, med det resultat at det ikke er andre sparemidler ved et samlivsbrudd.
Blir de skilt etter for eksempel ti år, kan den som hadde boligen med seg inn i ekteskapet, få den med seg ut uten å måtte dele verdien med den andre, forteller hun. Selv om begge har jobbet og de har felles barn.

LES OGSÅ:

Menn er dårligere betalere

Svir uten egenkapital

Like vanlig er det at paret har hatt hver sin bolig når de gifter seg:
- Norske par gifter seg sent. De har solgt den ene boligen og bosatt seg i den andre. Pengene fra salget har de brukt til felles forbruk, eller til å finansiere at en av ektefellene har redusert stilling, sier Elvebakk.
Få av de som har solgt sin bolig, har kjøpt seg inn i den andres bolig, og det å være uten boligformue kan være ødeleggende for økonomien etter skilsmisse.

Blir skuffet

De blir skuffet når de skjønner at verdiene som den andre ektefellen hadde med inn, ikke er med til deling. At pengene fra boligsalget har gått til felles nytte, spiller ingen rolle.
- De må da forsøke å etablere seg på boligmarkedet i voksen alder uten noe egenkapital etter et langt ekteskap, og det er klart det svir, sier Elvebakk.
- Selv om man sparer i bank i flere år, får en jo vanligvis ikke samme verdistigning som i boligmarkedet, understreker hun.

Brukt opp arv

- Den andre gruppen som blir sjokkert, er de som tror de har krav på skjevdeling, men som allikevel ikke får glede av det, sier advokat Ramborg Elvebakk.

KAN TILPASSE: - Man kan fint inrette seg etter skjevdelingsreglene så fremt man kjenner til dem, sier advokat Ramborg Elvebakk, som anbefaler ektepakt. Foto: Tarald Jansen / Dine Penger

Den vanligste årsaken er at paret helt eller delvis har brukt opp pengene. Dette er en problemstilling i mange saker. Midlene kan for eksempel være arv eller bolig som den ene eide fra før.
- Misforståelsen er at de tror de kan få med seg verdiene ut uansett hvor de har tatt veien, sier advokaten.

LES OGSÅ:

Fikk smuler etter 16 år og to barn

Typisk har en av ektefellene arvet en hytte, som de selger siden paret har en hytte fra før. Pengene bruker de til felles forbruk, som flotte ferier, et friår. Den som arvet hytta, har tapt hele sin arv hvis de skilles.
- De tror de har krav på å ta ut salgsverdien av hytta, men slik er ikke loven, forteller Elvebakk.

Skjevdelingsregelen forutsetter at verdiene dette dreier seg om, fortsatt er i behold.

- En annen årsak til at de ikke får med verdiene ut, er at de har omsatt verdiene så mange ganger at de ikke kan spores, sier Ramborg Elvebakk.

Skikkelig smell

Mange bruker arvede penger til innredning og oppussing av den andres skjevdelingsbolig. Oppussing kan man få noe igjen for, men det vil være usikkert hvis man ikke har inngått en avtale i form av ektepakt.
Man må bevise at oppussingen har medvirket til verdistigning ut over generell boligprisvekst.
- Det kan være vanskelig å bevise. Man går på en skikkelig smell hvis man etter en skilsmisse må etablere seg på nytt i boligmarkedet uten en krone i egenkapital. Ekstra ergerlig er det når man kunne ha hatt midler hvis man hadde vært mer bevisst på hvordan man brukte skjevdelingsmidlene, sier Elvebakk.

Ujevn start

Skjevdelingsreglene er mest aktuelt der partene var på ulike stadier formuesmessig da de flyttet sammen. Som hvis den ene eide bolig fra før.
Der partene starter på null begge to og ennå ikke har arvet da de ble skilt, er ikke skjevdelingsregelen relevant.

LES OGSÅ:

- Samboerskap kan være felle

Resten deles likt

Det som ikke er skjevdelingsmidler eller særeie, skal deles likt med eks-en. Hver av ektefellene skal trekke sin gjeld fra sine aktiva, og dele halvparten med den andre.

Hvor lenge kan du kreve skjevdeling?

Det er ingen generell holdbarhetsdato på skjevdelingskrav, men kravet står sterkere ved relativt korte ekteskap enn ved lange.
Eiendom som arves, eller som du hadde før du giftet deg, er sikkert uansett hvor lenge dette er siden.
Penger er mer risikabelt, de flyttes ofte rundt mellom ulike konti. Hold for sikkerhets skyld skjevdelingsmidler adskilt fra felles midler.

Banken plikter å oppbevare kontoopplysninger i ti år.

Har du flyttet penger fra én konto til en annen, må du ha kontoutskrift for å bevise at dette er skjevdelingsmidler. Dermed kan slike skjevdelingskrav «gå ut på dato» hvis du ikke har ditt eget arkiv for slikt.
Det er også en unntaksregel i loven. Hvis resultatet blir åpenbart urimelig, så kan man få helt eller delvis unntak fra skjevdeling.
- Men det skal mye til. Et ti år langt ekteskap var ikke nok til å unngå skjevdeling ifølge en høyesterettsdom fra 1999 relatert til dette, sier Elvebakk.
Det vil også være et tema hvordan ektefellen rent økonomisk kommer ut av skiftet. Det er ikke nødvendigvis urimelig om ektefellen med skjevdelingsmidler eksempelvis beholder 30 millioner, hvis den andre parten får 7 millioner.

Skjevdeling ved død

Reglene om skjevdeling gjelder også delingen etter en ektefelles død. Det den lengstlevende hadde ved ekteskapets inngåelse eller ervervet ved arv eller gave, skal derfor ikke deles med avdødes arvinger.
Tilsvarende skal alt det som den avdøde hadde av slike midler, som en hovedregel i sin helhet gå til dødsboet.

Dette kan tas ut av ekteskapet utenfor likedeling

Ifølge

ekteskapsloven paragraf 59

kan dette tas ut utenfor deling:
* Verdier den ene eller begge hadde med inn i ekteskapet
* Arv den ene eller begge mottar i ekteskapet
* Gaver fra andre enn ektefellen
Verdiene må klart kunne spores. Det er nettoverdien som kan tas ut, altså etter at eventuell gjeld er trukket fra. Eventuell avkastning skal regnes med, eventuelt verditap skal trekkes fra.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Forbrukerspørsmål

Flere artikler

  1. Over 20.000 skilsmisser og separasjoner i fjor: Slik gifter du deg best for å gjøre en skilsmisse enklere

  2. Slipper å betale million til eks-mann

  3. Sjekk om du må dele gevinsten: Derfor er Lotto best for samboere

  4. Advokat overrasket over mangel på avtaler: – Samboerbrudd er ofte svært uryddige

  5. Slik unngår du arvestrid