Krisekonto viktigere enn BSU

Over halvparten av de under 30 har mindre på konto enn det bankene ser på som ansvarlig. Halvparten av disse har overhodet ingen reserver.

Karoline Bøhm er en av et mindretall unge som har sikret seg mot uforutsette utgifter. Ungdomsøkonom i Fokus Bank, Maria Setsaas (innfelt), håper flere vil gjøre som henne.
  • Varg Aamo (tek.no)
Publisert:

Magre reserver. Bankene anbefaler å ha to månedslønner på konto som buffer mot uforutsette utgifter. Uten en buffer risikerer du å skakkjøre økonomien din over noe så enkelt som et tannlegebesøk eller en motorstopp.

Likevel har mer enn hver fjerde nordmann under enn en halv månedslønn i reserve. Aller verst står det til for de yngste og de lavest lønnede – i disse gruppene har en like stor andel ingen økonomisk buffer i det hele tatt.

Les kommentar: Rødgrønn kamp mot BSU – Kronet med tap!

– Prioriter reservekonto over BSU.– Mange unge mangler reservekonto. Har man penger til langsiktig sparing er det veldig bra, og BSU er i så måte et svært gunstig alternativ. Men førsteprioritet bør være å få seg en reservekonto.

Det sier Maria Setsaas, ungdomsøkonom og autorisert finansiell rådgiver i Fokus Bank. Den nedslående statistikken kommer fra en undersøkelse Sentio har gjennomført på oppdrag fra Fokus Bank.

– Uforutsette utgifter kan for eksempel være at at bilen må på verksted eller at man blir stående en periode uten jobb. For studenter som går inn i sitt siste studieår nå kan det være lurt å droppe drinkene ved bassenget denne sommeren, og heller legge til side mest mulig, forteller Setsaas.

Les også: De unge sparer feriepengene

Bankenes ønskedrøm. I undersøkelsen fra Sentio fremkommer at blant personer mellom 18 og 30 år har 26 prosent ingen buffer i det hele tatt. I tillegg har 27 prosent en buffer mellom null og én månedslønn; flertallet av disse ligger i nedre ende av skalaen.

Karoline Bøhm (23) er jusstudent på femte året, og tilhører de rundt 30 prosent av unge som har reserver på nivået bankene anbefaler. Hun jobber både i sommeren og ved siden av studiene, fører budsjett, og har i tillegg til BSU en sparekonto med noen måneders buffer.

– Det som er til overs etter hver måneds budsjett går inn på sparekonto. Men det er vanskelig å spare nå i sommermånedene, siden man ikke får utbetalinger fra Lånekassen, forteller Bøhm.

Hun begynte å spare allerede på slutten av videregående skole, da hun fikk litt forskudd på arv. – Når man får litt større beløp er det mest logiske å spare fremfor å bruke, sier hun.

Setsaas er enig, og råder flere til å følge Bøhms eksempel. Hun peker på at med kort tid igjen av studiene kan det for mange haste med å bygge opp en bufferkonto.

Les mer om sparing i Dine Pengers spareskole på DP+!

Maria Setsaas, ungdomsøkonom i Fokus Bank.

Ansettelser tar tid. Ungdomsøkonomen minner om at for studenter som har et år eller to igjen på skolebenken er det ingen garanti for at drømmejobben venter med en gang de er utstudert.

– Å ha to-tre måneders bo- og levekostnader på konto kan være svært lurt. Plutselig står en uten støtte fra Lånekassen, og det kan ta ganske mange måneder fra studiene er over til man har en jobb å gå til, sier hun.

– Ansettelsesprosesser kan også ta lengre tid enn man ønsker. Arbeidsgiver skal se gjennom søknader, arrangere intervjuer, og så skal man jo også få jobben, legger hun til.

Tjener best, har mest. I spørreundersøkelsen kommer det frem at det står best til med bufferkontoen til personer med over en million i bruttolønn. I denne gruppen har 70 prosent mer enn to månedslønninger i reserve.

– Har man høy inntekt har man også bedre muligheter til å spare. Men det henger nok også sammen med at høy lønn ofte betyr høy utdanning. Da har man gjerne tatt noen økonomifag, som gjør det lettere å se viktigheten av å ha en buffer, forteller Setsaas.

Et lite attraktivt alternativ til buffer kan være å måtte ta opp dyre forbrukslån for å dekke husleien, verkstedregningen eller vaskemaskinen.

Les også: Stadig flere nordmenn i pengeklemme

Om undersøkelsen: Et landsrepresentativt utvalg av 1010 personer over 18 år er spurt mellom 7. og 21. mai 2012. 224 respondenter under 30 år. Avvik var signifikant høyere for denne gruppen på «ingen økonomisk buffer», og signifikant lavere på «mer enn to månedslønner i buffer».

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Valuta

Flere artikler

  1. Mange sparer feil, og barna får lite: Slik sparer du riktig til barna

  2. God renten gjør at du bør sitte med BSU lengst mulig: Vent med å bruke BSU-pengene

  3. - Ikke spar til bolig i aksjefond

  4. Finn beste BSU!

  5. Husk den viktige samboerkontrakten: Slik kjøper du bolig sammen med kjæresten