- Egenkapitalkravet har skapt et klasseskille på boligmarkedet
Administrerende direktør i Boligprodusentene, Per Jæger, raser over kravet til 15 prosents egenkapital, og mener det skaper et a- og et b-lag på boligmarkedet.
- Man ender opp med å ta rotta på ungdommen ved å sette et så rigid krav om 15 prosents egenkapital. Samfunnet har en utfordring ved å få unge inn i boligmarkedet, og det man ender opp med nå er å lage et klasseskille mellom et a- og et b-lag, sier administrerende direktør i Boligprodusentene, Per Jæger til E24.
Selv om boligprisene har flatet ut etter flere år med eventyrlig prisvekst, er det fremdeles flust av floker i boligmarkedet. De strengere kravene til egenkapital som ble innført i 2012 har bremset boligmarkedet. Like fullt vil det fremdeles være et underliggende behov for nye boliger, påpeker Jæger.
Jæger mener stridens kjerne er kravet til 15 prosents egenkapital ved kjøp av bolig. Ved at kravene ble skjerpet inn ovenfor bankene har terskelen for å komme inn på boligmarkedet blitt enda høyere, med det resultat at de uten ressurssterke foreldre blir stående fast i leiemarkedet.
LES OGSÅ: Husbanken kan gå tom: Frykter ny brems i boligbyggingen
Høyere egenkapitalkrav feil medisin
Jæger mener denne strategien har vært fullstendig feilslått, og har rammet de som i utgangspunktet hadde hatt størst behov for beskyttelse.
- Samfunnet har en utfordring med å få de unge inn i boligmarkedet. Det er viktig for samfunnet å få det til å fungere, men med de kravene som stilles så sender man mange inn på et rådyrt utleiemarked som de ikke kommer seg ut av, sier Jæger før han legger til:
- Ansvarlige for den situasjonen vi nå har havnet, i er den rød-grønne regjeringen. Med den politikken de har ført har de signalisert at det er viktigere å ta vare på bankene enn de unge, sier boligeksperten.
Jæger mener at man snarest bør nedjustere egenkapitalkravet til ti prosent, slik det var tidligere.
LES OGSÅ: Eiendomsmeglerne: - Regjeringen fører en nei-politikk
Rammer skjevt
Forslaget møter motbør hos forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.
- Egenkapitalkravet gir ikke bare beskyttelse for banker, men også for samfunnet som sådan. Dersom markedet skulle falle, og de med høyt belånte boliger blir nødt til å selge vil de kunne risikere å sitte igjen med et lån som er større enn boligens verdi.
- Med et høyere egenkapitalkrav medfører det at risikoen vil være lavere enn om man kunne låne kapital til boliger fritt, sier Warloe til E24.
Warloe deler imidlertid forståelsen med de som havner på «b-laget». Det økte egenkapitalkravet kan ha lagt demper på den galopperende prisveksten, hvilket har vært bra for de som står utenfor markedet og vil inn.
Men det har også skjedd til prisen av et økt klasseskille i boligmarkedet.
- Jeg er enig med Jæger i at det er en kjedelig pris å betale. Det forhøyede egenkapitalkravet rammer enkeltskjebner, men jeg tror likevel at den dagen prisene eventuelt skulle falle vil man være takknemlig for kravet.Kravet om 15 prosents egenkapital et tveegget sverd som på nedsiden rammer skjevt, sier Warloe.
LES OGSÅ: Færre boliger bygges: - Et nasjonalt problem
Bygger seg et problem
Jæger mener man ved politikken som blir ført svikter en hel generasjon unge, og samtidig fraviker de gamle prinsippene om eierlinjer i samfunnet fra Einar Gerhardsens tid.
- Jeg synes det er trist, og vi gjør nå noe med hvordan samfunnet skal være organisert. Dette kommer vi til å slite med dette i mange år, sier Jæger.
- Dersom man reduserer egenkapitalkravet til ti prosent igjen, vil vi ikke da kunne få en ny galopperende prisvekst?
- Ikke nødvendigvis. Dersom man ikke holder tritt med boligutbyggingen kan det også skje, sier Jæger.
- Da ville det plutselig vært lettere å få lån. I teorien ville prisene da ha økt, sier Warloe.
LES OGSÅ:
