Skatteetaten krever boligfakta fra deg
Innen 15. oktober må alle boligeiere levere opplysninger om boareal, byggeår og boligtype til Skatteetaten for å få beregnet riktig likningsverdi.
I begynnelsen av september får 2,4 millioner boligeiere et brev fra Skatteetaten, der du blir bedt om (egentlig tvunget) å gi skatteetaten nødvendige opplysninger slik at de kan beregne ligningsverdien for din bolig
.
Du vil bli bedt om å innrapportere boligareal, byggeår og boligtype. De fleste boligeiere finner disse opplysningene i salgsoppgaver og taksdokumenter, mens noen må frem med målebåndet.
LES OGSÅ:
Har du lån? Du slipper boligskatt
Areal av P-rom
- Vi trenger areal av boligens primære rom (P-rom). P-rom er alt som kan defineres som oppholdsrom i boligen din; kjøkken, stue, bad, vaskerom, entré, soverom og lignende. Garasje, uinnredet loft og kjellerrom, boder og andre typer oppbevaringsrom regnes ikke som P-rom. Har du ikke opplysninger om P-rom, kan du i stedet oppgi BOA (boareal), forteller skattedirektør Svein R.Kristensen i Skatteetaten.
Du kan lese mer om detaljene rundt P-rom og BOA, og hvordan du kan foreta oppmålingen, ved å klikke deg inn på
denne artikkelen på Skatteetatens nettsider
.
Rapportering
Du kan begynne å rapportere inn på internett den 31. august på
. Du kan også innrapportere via SMS. Eventuelt kan du levere skjemaet du mottar i posten på skattekontoret eller sende det i posten.
Frist 15. oktober
Siste frist for å sende inn opplysningene er 15. oktober. Dersom opplysningene ikke er gitt innen fristen for å levere selvangivelsen, kan Skatteetaten fastsette likningsverdien ved skjønn.
Dine Penger vil komme nærmere tilbake med detaljene rundt innrapportering av boligopplysninger.
Kvadratmeterpris
De nye reglene innebærer at ligningsverdien fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris. Kvadratmeterprisen bygger på prisstatistikk for omsatte boliger i din kommune eller bydel, og bestemmes ut fra boligtype, areal og alder. Tomtens størrelse og kvaliteter tas det altså ikke hensyn til.
Avspeiler ikke reell verdi
Regjeringen innførte de nye reglene på grunn av en oppfatning om at dagens ligningsverdier i for liten grad avspeiler den reelle verdien av boligen. Oppjusteringene som har vært, har ikke fanget opp den skjeve prisveksten i boligmarkedet, og dermed har dyre boliger i sentrale strøk fått en uforholdsmessig lav ligningsverdi.
Regjeringen mener at formuende mennesker på den måten har blitt skattefavorisert, fordi prisveksten på deres bolig ikke er blitt priset inn i ligningsverdien.
Gjeldfrie rammes
Kort sagt blir det dermed eiere av boliger som er verdt mye - altså i områder med høye boligpriser - som dermed vil bli høyere beskattet. Men merk at de nye reglene bare spiller en rolle i forhold til formuesskatt - ikke inntektsskatt.
Den nye boligskatten i statsbudsjettet rammer derfor i all hovedsak dem som har gjeldfri bolig. I teorien er det kun par som har en gjeldfri bolig som er verdt i underkant av 5 millioner kroner, og enslige med boliger verdt om lag 2,3 millioner kroner som skal betale boligskatt.
Dersom du ønsker et anslag for hva ny likningsverdi på boligen din kan bli, kan du klikke deg inn på
Boligkalkulatoren på Finansdepartementets sider.
Ny ligningsverdi
Det er kun selve beregningen av ligningsverdien som blir ny med nye regler. Som før vil boligens ligningsverdi, i tillegg til øvrig formue, fratrukket gjeld, utgjøre din netto formue. Den beskattes med 1,1 prosent. Boligen skal ikke beskattes på annen måte enn gjennom formuesskatt.
Økte bunnfradrag
Samtidig økes bunnfradraget slik at du etter nye regler må betale formuesskatt når din netto formue overstiger 700.000 kroner (tidligere 470.000 kroner) for enslige. For ektefeller som lignes sammen, er beløpsgrensen 1,4 millionerkroner.
15 prosent får høyere skatt
Om lag 17 prosent av skattyterne (625.000 personer) vil betale formuesskatt i 2010. Det er en nedgang fra om lag 30 prosent i 2005. Om lag 85 prosent (760.000 personer) av alle som omfattes av endringen, får lavere skatt.
Antallet som betaler formueskatt, reduseres med 120.000. De som får en lettelse på mer enn 6.000 kroner, har en bruttoinntekt på om lag 300.000 kroner i gjennomsnitt.
Om lag 15 prosent av de berørte får høyere skatt. Gruppen som anslås å få økt skatten med mer enn 15.000 kroner, har en gjennomsnittsinntekt på 3 millioner kroner.
