Forbrukerøkonom med oppfordring til foreldre som har råd: - Gi tidlig arv for å sikre bolig til barna

Stadig flere unge får hjelp til boligkjøpet. Flere foreldre bør gi forskudd på arv til barna mens det monner mest, mener forbrukerøkonom Maria Setsaas. Sjekk fallgruvene.

- Det er en veldig god løsning for å gi bolighjelp. Samtidig kan det gjøre et innhugg i økonomien til både foreldrene og barna om man ikke passer på, sier Setsaas, forbrukerøkonom i Danske Bank, til Dine Penger.

Med unntak av et tilbakefall i fjor høst, har det bare blitt dyrere og dyrere for nordmenn å kjøpe seg bolig de siste årene.

Les også:- Nå bør du vurdere fastrente på boliglånet

4 av 10 får hjelp. Og i jakten på eget hjem, må stadig flere unge først vende nesen hjem til mor og far:

- Det har vært en markant økning i unge som får hjelp av foreldre til boligkjøpet de siste årene, sier kommunikasjonssjef Ann Håkonsen i Finans Norge til Dine Penger.

Den siste Husholdningsundersøkelsen Finans Norge gjennomførte i fjor høst, viste at fire av ti får økonomisk hjelp av familien til boligkjøpet – en fordobling fra tre år tidligere.

Hjelpen kan i hovedsak gis på to måter:

• Direkte tilskudd igjennom forskudd på arv, pengegave eller privat lån. Det styrker egenkapitalen og gjør lånebehovet mindre.

• Indirekte tilskudd igjennom at foreldrene står som oppført som medlånetakere eller stiller sikkerhet (realkausjon). Dette gjør ikke nødvendigvis lånebehovet mindre, men kan sikre at lånet innvilges.

Slipper avgiften. De aller fleste velger å hjelpe barna med direktetilskudd. I den nyeste Husholdningsundersøkelsen oppgir 49 prosent at de ga «et pengebeløp», mens 25 prosent sier de ga forskudd på arv for å hjelpe barna med boligkjøpet.

Det siste har blitt ekstra gunstig i år. 1. januar ble arveavgiften fjernet.

Setsaas påpeker at det er flere fordeler ved å skaffe seg bolig i tidlig alder:

- Bør gi tidlig. - Man kan få med seg mer av den forventede verdistigningen, og flere år med skattefordeler igjennom fratrekk på renteutgifter, sier hun.

Og sender en oppfordring:

- Foreldre som har mulighet bør gi barna forskudd på arv tidlig, mens de trenger det mest. Det kan de dessuten spare formueskatt på. Med fjernet arveavgift har foreldre ett argument mindre for å vente, mener Setsaas.

Men Dine Pengers økonomiekspert Øyvind Røst mener foreldre flest bør holde igjen hjelpen til barna har kommet seg ut av lesesalen.

Les også:Advarer unge boligkjøpere mot «egenkapitalfella»

- Kan bli tvangstrøye. - De fleste av oss er ikke søkkrike. Si at man kan gi barnet 200.000 i forskudd på arv. Det kan sikre egenkapitalen, men barna må jo fortsatt ta opp et betydelig boliglån.

- Det er en stor forpliktelse å ha når man er student. For mange vil det kreve mye ekstrajobbing som kan gå ut over studiene. Boligen kan bli en tvangstrøye, særlig hvis barna vil flytte til en annen by. Vent til de er i trygg jobb, råder Røst.

Selv om arveavgiften er fjernet, risikerer du i noen tilfeller at deler av pengene kan fordufte. Her er noen av problemstillingene dere bør tenke over ved arvehjelp til barna:

Stipend-skrell. Dersom barnet studerer er det viktig å huske på at de må ha en nettoformue på under 357.782 kroner for å sikres maksimal støtte fra Lånekassen.

For boliger regnes imidlertid ikke hele verdien som formue – maksimal ligningsverdi er 30 prosent. Kjøper du en leilighet til to millioner, betyr det at den kun gir maks 600.000 i formueberegningen. Fratrukket boliglånet vil nettoformuen i de fleste tilfeller bli null.

- Men hvis mye av boligen er finansiert med egenkapital og ikke lån, er det lurt å regne på. Hvis barna mister stipend er det kanskje bedre å vente til studiene er over, sier Setsaas.

Les også:Så mange studenter får pengestøtte av foreldrene

Mindre frihet. Å gi forskudd på arv kan settebegrensninger på foreldrenes økonomiske handlingsrom.

- For noen kan det være at mulighetene til å gjøre investeringer eller viderekjøp forsvinner, og da bør man tenke seg om to ganger, mener Setsaas.

- Er det kun de rike som bør hjelpe barna med boligkjøpet?

- Det er i alle fall lettere for de som har betalt ned en del av lånet og har en romslig økonomi.

- Bør ha i minst to år. Som ung har man en verden foran seg, og planer kan endres raskt. Men boligkjøp favoriserer de som kan slå seg til ro på samme sted over lengere tid, påpeker ekspertene:

- En tommelfingerregel er å droppe boligkjøp med mindre man skal bo der i minst to år, helst tre. Hyppige kjøp og salg betyr at transaksjonskostnadene spiser av verdien, og man kan bli veldig utsatt ved et boligprisfall, sier Røst.

Setssaas er enig:

- Det er et tapssluk å kjøpe og selge igjen. Kjøper du en selveier må du betale 2,5 prosent dokumentavgift, og når du selger igjen skal megleren ha sitt.

Skattesmell for rastløse. Selv om barna holder på boligen, må de betale gevinstskatt om de ikke bor der selv i minst ett av de to siste årene før den selges.

- Å stikke til utlandet kan altså bli en dyr affære, sier Setsaas.

- Plutselig vil man bytte til et studium i Tromsø, eller får seg jobb i Oslo. Da kan det vise seg dumt at man kjøpte leilighet mens man studerte i Bergen. Den kan leies ut, men når du ikke bor der selv må du skatte av fortjenesten når du selger, sier Røst.

Gevinstskatttesatsen er 27 prosent av verdistigningen du har oppnådd på boligen mellom kjøp og salg, med fratrekk for transaksjonskostnadene.