Hun mener Finanstilsynets lånetak er i førstegangskjøpernes interesse

Det de som tjener på kjøp, salg og høy belåning av bolig mener bidrar til «klasseskille», mener Forbrukerombudet skjermer førstegangskjøperne.

STØTTER TILSYNET: Forbrukerombud Gry Nergård støtter i hovedsak Finanstilsynets forslag om strengere boliglånspraksis.

STØTTER TILSYNET: Forbrukerombud Gry Nergård støtter i hovedsak Finanstilsynets forslag om strengere boliglånspraksis.

Berit Roald
Publisert:,

Forbrukerombud Gry Nergård taler eiendomsmeglere og bankene midt imot i sin høringsuttalelse om Finanstilsynet forslag om strengere krav for å få boliglån.

Hun støtter forslaget om å innføre et egenkapitalkrav på 15 prosent.

Det er dette forslaget som mange talsmenn for megler-, boligbyggerbransjen og banknæringen har ment skaper et klasseskille fordi unge med god utdannelse og utsikter til høy lønn vil få vansker med å få store boliglån hvis de ikke har egenkapital.

Les også

Boligbransjen reagerer på Finanstilsynets tiltak: Ikke riktig medisin for boligbyggingen

– Bidra til å skjerme

Nergård velger å se saken fra en helt annen side.

«Etter min mening vil Finanstilsynets forslag kunne bidra til å skjerme førstegangskjøpere med lite eller ingen oppspart egenkapital og personer med svak og/eller usikker økonomi, fra å havne i alvorlige økonomiske problemer ved et fall i boligmarkedet,» skriver Nergård i en høringsuttalelse om Finanstilsynets forslag om innstramminger i kravene til å få boliglån.'

Les også

Finanstilsynet: Våre forslag er midlertidige

Det var i begynnelsen av mars at Finansdepartementet ba Finanstilsynet komme med forslag som kan bremse økningen i husholdningenes gjeldsgrad.

Annonsørinnhold

Finanstilsynet svarte med følgende forslag:

** Kravet om hvor stor renteøkning en låntager må tåle for å få lån, økes fra fem til seks prosentpoeng. For fastrentelån må låntageren kunne tåle en tilsvarende økning i renten etter utløpet av fastrenteperioden.

** Det innføres et krav om minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling fra første år for alle nedbetalingslån med en belåningsgrad over 65 prosent.

** For rammelån blir det kravet til egenkapital skjerpet ved at maksimal belåningsgrad reduseres fra 70 til 65 prosent.

** Maksimal belåningsgrad beholdes på 85 prosent, inkludert eventuell tilleggssikkerhet. Tilsynet foreslår at det ikke skal kunne åpnes for en særlig forsvarlighetsvurdering som kan begrunne høyere belåningsgrad.

** Regelen som sidestiller personlig sikkerhet fra tredjepart (kausjon) tas ikke med i de nye forskriftene.

De fire borgerlige partiene som står bak dagens blåblå regjering gikk til valg med et eneste konkret felles valgløfte, nemlig maksimal belåningsgrad skulle økes fra 85 prosent.

Ikke innfridd løfte

Løftet har så langt ikke blitt innfridd, men finansministere Siv Jensen mente i fjor vinter å ha bidratt til en oppmykning i praktiseringen av kravet.

Les også

- Regjeringen vil ikke hindre kredittverdige å få lån

Finanstilsynets forslag vil reversere denne oppmykningen.

Forslaget fra Finanstilsynet møter sterk kritikk fra boligutbyggere, eiendomsmeglere og bankene.

De mener det vil skape et klasseskille i boligmarkedet.

Nergård på sin side mener det ikke er krav til egenkapital som skaper klasseskillet.

– Er ikke det klasseskillet der allerede av andre grunner?, spør hun til E24.

I høringsuttalelsen gå hun også i rette med finansnæringen som har hevdet Finanstilsynets forslag vil gjøre det umulig for banker å gi låntagere som sliter avdragsfrihet for å klare seg gjennom en økonomisk vanskelig periode.

«Jeg ønsker å presisere at jeg forstår merknaden i høringsnotatet slik at avdragsplikten ikke vil begrense bankenes handlingsfrihet ved eventuelle senere betalingsproblemer hos låntager,» skriver hun.

Danske erfaringer

Hun forteller til E24 at Forbrukerombudet har hatt tett kontakt med danske forbrukermyndigheter og er de er redd for erfaringen fra Danmark hvor bankkrisen i kjølvannet i finanskrisen gjorde at mange danske lånekunder fikk problemer.

– I Danmark var det mange unge som fikk veldig store problemer, sier hun.

Selv om Nergård i sin høringsuttalelse er langt mer positiv til Finanstilsynets forslag en mange i bolig- og boliglånsbransjen, mener hun selv at det ikke er veldig stor uenighet.

– Jeg oppfatter at alle er opptatt av å unngå at unge setter seg i for stor gjeld, sier hun.

– Så er det litt uenighet om virkemidlene og om det skal skje i form av en forskrift eller i form av retningslinjer, sier hun.

Hun mener en forskrift, som det vil være vanskeligere for en bank å bryte, også vil gjøre det lettere for banker å si nei til lånekunder som de uansett ikke ønsker å gi lån til.

Les også

Arbeiderpartiet vil heller ha fartsgrenser enn tett lånetak

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold