Slik vil Finanstilsynet bremse boliglånsveksten

Finanstilsynet vil skjerpe kravene til å få boliglån og innføre krav om avdrag for høye lån. Tiltakene kommer etter bestilling fra Siv Jensen.

FORSLAG: Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen har mandag sendt sine forslag til tiltak for å bremse gjeldsveksten i husholdningene.

FORSLAG: Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen har mandag sendt sine forslag til tiltak for å bremse gjeldsveksten i husholdningene.

Terje Bendiksby
Publisert:,

Fredag 6. mars satte finansminister Siv Jensen ut en bestilling til Finanstilsynet. Oppdraget var å komme opp med en liste med tiltak for å bremse boligprisveksten.

Nå, ti dager etter, har Finanstilsynet sendt svar.

Tilsynet unngår behendig å foreslå å skjerpe egenkapitalkravet som de fire borgerlige partiene ville senke før valget i sine forslag til tiltak mot boliglånsveksten.

Men praktiseringen av egenkapitalkravet, som egentlig er et krav om maksimal belåning, blir strammet inn og andre krav til låntagere blir skjerpet.

Forslagene innebærer at det blir vanskeligere å ta opp store lån.

Les også

Nå kan hun få tre råd som gjør det vanskeligere å låne

Meldingen kommer bare tre dager før Norges Bank og Finanstilsynet skal gi departementet råd om fastsettelsen av motsyklisk kapitalbuffer som er et generelt virkemiddel for å stagge bankenes utlånsiver.

Strengere krav til låntager

Annonsørinnhold

I pressemeldingen om forslagene som Finanstilsynet har sendt til Finansdepartementet, kommer det imidlertid en rekke tiltak som vil gjøre det vanskelige å ta opp store lån.

Her er de viktigste forslagene fra Finanstilsynet:

** Kravet om hvor stor renteøkning en låntager må tåle for å få lån, økes fra fem til seks prosentpoeng. For fastrentelån må låntageren kunne tåle en tilsvarende økning i renten etter utløpet av fastrenteperioden.

** Det innføres et krav om minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling fra første år for alle nedbetalingslån med en belåningsgrad over 65 prosent.

** For rammelån blir det kravet til egenkapital skjerpet ved at maksimal belåningsgrad reduseres fra 70 til 65 prosent.

** Maksimal belåningsgrad beholdes på 85 prosent, inkludert eventuell tilleggsikkerhet. Tilsynet foreslår at det ikke skal kunne åpnes for en særlig forsvarlighetsvurdering som kan begrunne høyere belåningsgrad.

** Regelen som sidestiller personlig sikkerhet fra tredjepart (kausjon) tas ikke med i de nye forskriftene.

«Forslaget til forskrift innebærer en klar innsnevring av skjønnsutøvelsen i bankene og vil være det viktigste bidraget til strammere utlånspraksis. En forskriftsfesting med noe, men klart avgrenset, fleksibilitet vil fortsatt kunne gi en strammere utlånspraksis enn det de gjeldende retningslinjene i praksis innebærer», heter det i pressemeldingen fra Finanstilsynet.

Les også

- Regjeringen vil ikke hindre kredittverdige å få lån

Innskjerpingen av kravene innebærer at det blir vanskeligere for bankene å gjøre unntak fra kravene om maksimal belåningsgrad ved boliglån.

«Fartsgrense» som alternativ

Tilsynet åpner for at dersom departementet ønsker å beholde dagens fleksibilitet som gir bankene mulighet til å omgå kravet, så bør følges av et krav som begrenser antallet lån en bank kan gi utover kravene.

«Denne rammen kan for eksempel fastsettes til 5 prosent av alle nedbetalingslån gitt i løpet av et kvartal. Denne typen regulering benevnes «fartsgrenser» i land som har slike rammer. Bruk av «fartsgrense» gir noe, men kontrollert fleksibilitet. Samtidig vil en slik innretning innebære en mer komplisert regulering, med økte rapporterings- og kontrollkrav», heter det i pressemeldingen.

Les også

- Flere typer sjokk kan ramme oss

Les også

Solberg: Gjeldstiltak må ikke gi boligkrakk

Les også

Slik tror ekspertene Siv vil bremse gjeldsveksten

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold