Rådyrt på fjellet, mens byhytter får full pott fra strømpakken

Eierne av fjellhytter i Sør-Norge må stålsette seg for kanskje tredoblede strømregninger i vinter. Har du derimot hytte i byen i form av en sekundærbolig, får du full glede av regjeringens strømpakke.

Det er ikke bare boligen man bor i til daglig som kommer inn under ordningen med statlig støtte til strømregningen i vinter.

Også eierne av mange av landets nær 400.000 såkalte sekundærboliger kan få glede av regjeringens strømpakke.

Det bekrefter NVE overfor Aftenposten/E24.

– Ordningen omfatter forbruk til husholdninger både i primær- og sekundærbolig. Dette gjelder såfremt de er registrert som husholdning i nettselskapenes systemer for kundeinformasjon.

Det skriver kommunikasjonsdirektør Kristian Løksa i NVE en e-post.

Helårsbolig er avgjørende

Forutsetningen for å få støtte er kort sagt at strømmåleren står i en bolig som er eid av en privatperson og som er definert som en helårsbolig og ikke som en hytte/fritidsbolig.

Har du derfor «hytte i byen» i form av en leilighet eller du eier et hus på landet som definert som en helårsbolig, men som du i praksis bruker som din hytte, er du med blant dem som nå kan få støtte.

Den andre forutsetningen er selvsagt at strømprisen der sekundærboligen befinner seg, er så høy at den statlige støtten utløses.

Grensen for dette er en gjennomsnittlig månedspris på over 70 øre pr. kWh før moms og avgifter.

I Sør-Norge endte månedsprisen på ca. 177 øre i desember.

Eieren av en hytte i byen i form av en leilighet på Frogner i Oslo som i desember brukte ca. 1600 kWh, får dermed 1200 kroner i støtte for denne måneden.

Hytteeieren med tilsvarende forbruk i fjellhytta på Hafjell, Ål eller Skeikampen i julemåneden får ingenting.

Lov å gråte på hytta

Landets eiere av fjellhytter i Sør-Norge med innlagt strøm må bare stålsette seg for en svært dyr vinter.

Hvis månedsprisen på strømbørsen NordPool i desember på 177 øre pr. kWH skulle holde seg så høy ut mars måned, så snakker vi om over en tredobling av strømregningene i vinter.

Dette er da sammenlignet med gjennomsnittsprisene for månedene november-mars i årene 2016–2020. Det viser Aftenposten/E24 utregninger.

De to første dagene av 2022 har likevel dagsprisene, heldigvis, falt godt under snittprisen for desember. Søndag 2. januar vil dagsprisen i Sør-Norge ligge på 114 øre på strømbørsen NordPool.

Men også om strømprisene blir liggende på dette nivået ut mars, så snakker vi fortsatt om mellom to til tre ganger høyere strømregninger i vinter for fjellhytter enn i årene før.

Sluker stadig mer strøm

Strømforbruket har som figuren over viser, gått til himmels i landets hytter de siste 10–20 årene.

Det skyldes både at antallet hytter har økt kraftig, at andelen hytter med innlagt strøm har økt og at forbruket på hver enkelt hytte også trolig har økt til dels kraftig.

De mest strømsugende hyttene i Norge finner vi i Hemsedal og på Hafjell og Geilo. Her bruker hyttene med innlagt strøm i snitt over 15.000 kWh i året.

Tall Aftenposten/E24 har fått fra Hallingdal Kraftnett viser at ca. 63 prosent av disse hyttenes forbruk skjer i vintermånedene november-mars, mens strømmen er som dyrest.

Bruker mer enn de fastboende

I en rekke av landets største hyttekommuner bruker hytteeierne samlet sett langt mer strøm enn de fastboende. Se figuren under.

Pandemien har også ført til at hyttene brukes enda mye mer enn tidligere.

– Det er veldig mange som nå har hjemmekontor på hyttene og som da også er på dem i alle hverdagene.

Det forteller daglig leder Johannes Bergum i nettselskapet Vevig, som er eid av Gudbrandsdal Energi-konsernet.

– Vevig har fra i fjor av flere kunder på fritidsmarkedet enn vi har fastboende kunder. Vi er også det nettselskapet i Norge som har høyest prosentvis vekst, forteller Bergum videre.

– Vi bygger mange nye nett om dagen både på Hafjell, Kvitfjell og Gålå.

Hytter blir primærbolig?

Hytteeierne bruker fjellhyttene og -leilighetene mye mer enn tidligere, og mange bruker dem til og med mer enn deres opprinnelige primærboliger.

Bergum tror derfor at flere vil prøve å få omdefinert bruken av sine hytter i vinter.

Men det avhenger helt av hvordan reguleringen er i området som hytten ligger i. Hvis den er i et område relativt nylig regulert som hyttefelt er dette trolig bare å glemme. Da er det en hytte uansett.

Noen fritidsboliger kan imidlertid ligge i områder som er regulert for boliger. Det kan også være rene feil i tomtens matrikler, der en enhet har blitt registrert som fritidsbolig, mens den skulle vært ført opp som en helårsbolig.

Hos Vevig gjør de klart et skjema som kan brukes av de som ikke får støtte, men som mener de faller inn under ordningen.