Færre boligbyggere får billiglån fra Husbanken

Billig finansiering fra Husbanken ligger i den statlige verktøykassen for å øke boligbyggingen, men blir ikke prioritert.

BOLIGBYGGING LANGT NED: Husbanken, underlagt kommunaldepartementet og kommunalminister Jan Tore Sanner (venstre), har politiske føringer om å prioritere boligsosiale tiltak fremfor å finansiere boligbygging.

Vidar Ruud
Publisert:,

Et lenge prioritert mål for regjeringen har vært å få opp boligbyggingen.

Spørsmålet har også en plass i den store debatten om de skyhøye norske boligprisene - for svært mange mener at det nettopp er mangelen på boliger som gjør at prisene stiger så mye her i landet.

I fjor sto Husbanken for finansiering av 22 prosent av de nybygde boligene i Norge. På starten av 2000-tallet var tilsvarende tall 50 prosent.

Vil bygge mer

Kommunalminister Jan Tore Sanner har ganggang vært ute og frontet regjeringens arbeid for å gjøre byggeprosesser raskere og billigere.

Et grep som kan stimulere til boligbygging, er billige lån fra Husbanken, såkalt «grunnlån til oppføring» av boligprosjekter.

Les også

Slik kan politikerne dempe veksten i boligprisene

FALLENDE: På tidlig 2000-tallet ble nær halvparten av nye boligoppføringer finansiert med grunnlån fra Husbanken. Siden har andelen falt.

STATISTIKK: Husbanken

Men Husbankens statistikk viser at boligfinansieringen har falt.
I 2013 lånte husbanken ut 14,2 milliarder kroner til oppføring av nye boliger. Milliardene ble fordelt på 8.151 boliger, ifølge Husbankens årsregnskap.

I 2014 hadde lånebeløpet sunket til 10,7 milliarder og 5.843 boliger – 2.300 færre.

På lengre sikt har andelen boligprosjekter med Husbanken-finansiering også sunket kraftig.

På tidlig 2000-tallet ble nær halvparten av alle igangsatte boliger i Norge finansiert med grunnlån, viser tall E24 ha fått fra Husbanken. I fjor var andelen nede i 22 prosent.

– Kommer langt ned på lista

Seniorrådgiver Jorunn Tennfjord sier finansiering av ordinære boliger ikke er et prioritert område, etter at de fikk nye politiske føringer i 2014.

– Husbanken skal prioritere boligsosiale formål. Av boligene vi finansierer prioriteres utleieboliger, boligsosiale boliger, studentboliger og pilot- og forbildeprosjekter. Sånn sett kommer oppføring av ordinære boliger langt ned på lista, sier Tennfjord til E24.

Les også:Mener Siv Jensen har malt seg inn i et hjørne

Mer til helse og omsorg

Omdreiningen til sosiale tiltak vises tydelig i Husbankens tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem, som har steget kraftig.

De 3,6 milliardene som gikk til dette i fjor, er over dobbelt så mye som i 2013 – og rundt det samme som ble tildelt i årene 2009 til 2012 til sammen.

Tennfjord peker på at lånerammen deres samtidig ble redusert med fem milliarder i fjor, som en medvirkende årsak til at de finansierer færre boligprosjekter.

– Men siden boligbygging er politisk prioritert, burde ikke dere ikke gi grunnlån til flere boliger, og ikke færre?

– Regjeringen bestemmer nivået på vår utlånsvirksomhet og har tydeliggjort Husbankens supplerende rolle i boligmarkedet gjennom blant annet nye kriterier for grunnlån. Vi har ingen indikasjoner på at det er vanskelig å få finansiert boligprosjekter i de private bankene, svarer Tennfjord.

VIL HA ANDRE TILTAK: Direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig.

Line Midtsjø

– Ikke så interessant

Husbanken stiller strenge krav til både energieffektivitet og universell utforming til utbyggere som får grunnlån.

Direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig sier han uansett ikke lar seg friste av lånemuligheten gitt dagens betingelser.

– For vår del er det ikke så interessant å bygge boliger med Husbankens finansiering, for det gjør det dyrere å bygge. Husbanken må stille strengere byggekrav enn TEK 10 [byggteknisk forskrift, red.anm.] for å få lov til å gi lånene, fremholder Schumann til E24.

Selvaag Boligsjefen har lenge etterlyst tiltak som gjør boligbygging mer attraktivt i Norge.

Samtidig mener han det ikke er finansieringen det står på.

VIL HA ANDRE TILTAK: Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse.

Stian Lysberg Solum

– Nei, så lenge vi har et velfungerende bankmarked, er det andre ting som er mye viktigere. Kommunene må regulere flere tomter og få ned byggekostnadene ved å lempe på de bygge tekniske kravene, sier han.

Han trekker spesielt frem kravet til universell tilgjengelighet, som han fremholder fort kan fordyre en leilighet med 300.000 kroner.

–Må være mye raskere

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse sier han er usikker på om billigere statlig finansiering til flere private utbyggere er veien å gå.

Derimot må kommunene være raskere på labben, mener han.

– Jeg tror kommunene må regulere nye områder langt hurtigere og mye tidligere enn i dag. Man må føre liste over prioriterte utbyggingsområder, og de områdene må være byggeklare når markedet er klart for det. Man kan ikke vente til det er boligmangel med å sette i gang byggeprosjekter. Og saksbehandlingen må opp, sier Bjørnstad til E24.

Les også

Solberg ikke begeistret for boligskatt

Les også

Her må du spare i 14 år for å kjøpe en bolig på 40 kvadratmeter

Les også

Slik kan politikerne dempe veksten i boligprisene

Her kan du lese mer om