Ny Arvingane-episode i kveld: Her er foreløpig fasit på arvestriden

Før liket var blitt kaldt, begynte barna å krangle om arven etter sin bohemske kunstnermor. Hvem har rett på hva? Les foreløpig fasit før tredje episode av TV-serien Arvingar i kveld.

FULL STRID: Moren er ikke engang i jorden før to av de tre offisielle barna ryker uklar med hverandre om arven i NRKs serie Arvingar. I mellomtiden har et fjerde søsken «fått» godset i form av et mulig nødtestament.

Foto: Danmarks Radio
Publisert:,

Populær. Hele 626.000 nordmenn så første episode av den danske dramaserien hvor nordmannen Trond Espen Seim har en birolle. 630.000 nordmenn så andre episode sist mandag. I kveld kommer fortsettelsen av det skitne arveoppgjøret.

– Dette er gode seertall, sier kommunikasjonsdirektør Tommy Hansen i NRK til Dine Penger. Det gjenstår åtte episoder.

VGs anmelder Jon Selås gir serien terningkast fem.

Les også:Slik gir du avkall på arv

Arv angår alle. Dramaserien slår an fordi alle er i posisjon til enten å arve eller bli arvet. Det sies at arv får frem det verste i folk, og selv de beste familieforhold kan få en alvorlig knekk.

– Hvorfor blir det ofte arvekrangel blant mange etterlatte?

– Arv handler både om personer som sto deg nær og verdier som du har et nært forhold til. Dette gjør at det kan bli fryktelig sårt dersom dine egne søsken midt oppe i sorgsituasjonen hevder at de skal arve noe du trodde du skulle få, eller sier ting du stusser over.

Det er også fort gjort at barn oppfatter ting foreldrene har sagt, forskjellig, og da er veien ofte kort til konflikt, sier advokat og arveekspert Johannes Andersen i Steenstrup Stordrange.

KLARE REGLER: – Det er strenge regler for pliktdelsarv, og arvelater kan ikke gjøre noen barn arveløse ved testament, sier advokat Per Jacob Haakstad.

Arveekspert og advokat Per-Jakob Haakstad ved Advokatfrima Haakstad & Co i Arendal, gir deg svar på arvingenes rettigheter, basert på norske regler. Han bygger på opplysningene som kommer frem i de første episodene.

Les også:Fortsatt arvefelle for samboere

Grønnegaard gods. Veronika Grønnegaard dør i slutten av første episode. Hun etterlater seg kunst, godset Grønnegaard verdt ca 10 millioner kroner, og offisielt tre barn.

Et fjerde barn er oppvokst hos sin far. To av barna bryter ut i krangel allerede i begravelsen, de har ulike arveforventninger.

Det fjerde barnet blir i et brev natten før dødsfallet, lovet huset. Men kan det regnet som et nødtestament?

– Jeg forutsetter at Veronika var ferdig med oppgjøret etter sine menn, med unntak av et spørsmål om eventuell forkjøpsrett for Fredrik til eiendommen, som visstnok er basert på et testament fra hans far Carl G. Jeg ser også bort fra at gården har odelsrettigheter, innleder Haakstad.

Les også:Arveavgiftsfritaket kan bli skattebombe

Ble godset gitt bort? I begravelsen hevder datteren Gro at morens ønske var å gjøre huset om til et kunstnermuseum/kunstnerkollektiv. Men ble eiendommen og kunsten gyldig overdratt til en stiftelse?

– Veronika hadde fått utarbeidet nødvendige dokumenter, men de viste seg å være usignert. Vi har ikke holdepunkter for at hun hadde overdratt formuen til «fondet» på annen måte. Alt taler for at eiendommen og kunsten fortsatt var hennes formue ved dødfallet, og det inngår derfor i boets formue, konkluderer Haakstad.

At Gro ser ut til å forsøke å forfalske underskriften til Veronika for å sikre gyldigheten av overdragelsen, får vi kanskje mer informasjon om i neste episode, tilføyer han.

Les også:Arveavgiften er borte – men ikke helt fritt frem (krever innlogging)

Disse er arvinger. Verdiene i boet skal fordeles mellom arvingene. Men hvem er egentlig arvingene? Dette er i utgangspunktet eventuell ektefelle/samboer, livsarvinger (barn) og eventuelle arvinger som følger av testament.

Thomas, som bodde i en hytte på eiendommen, var far til Gro, ett av Veronikas barn. De var neppe ektefeller. Men kan han regnes som Veronikas samboer? Og hadde Thomas fortsatt et forhold til Veronika?

– De kan ikke regnes som samboere. Jeg antar at Thomas ikke er i arveposisjon, fordi han verken var ektefelle, samboer eller testamentsarving, sier Haakstad.

Les også:Unngå søskenkrangel om familiehytta

Barna arver. Livsarvingene har uansett arverett som slektsarvinger. Veronika hadde fire barn, Emil, Fredrik, Gro og i tillegg Signe (Sunshine), som har vokst opp hos andre. Signe har lik arverett etter sin biologiske mor, som de øvrige.

– Unntaket er hvis Signe er blitt adoptert bort. Men Signes rettslige status i forhold til nye foreldre, har ikke fremkommet til nå i serien, understreker advokaten.

Livsarvingene arver alt, om ingen andre har rettigheter. Dette skal likedeles, med fratrekk av eventuelt arveforskudd for den enkelte.

– Med lite forbehold om at Signe kan være adoptert bort, vil hver av de to barna ha krav på 2,5 millioner av husets verdi på antatte 10 millioner kroner. Pluss at de skal dele verdien av kunsten, sier Haakstad.

Les også:Får ikke kreve salg av bolig etter skilsmisse

Gyldig testament? Et hovedspørsmål i saken er om Veronika har laget testament som fordeler arven annerledes.

Hun hadde skrevet et brev som hun har gitt til Signe. Der sto det at Signe skulle få eiendommen. Gir dette brevet Signe rett på eiendommen?

Brevet med bestemmelsen om eiendommen er en såkalt dødsdisposisjon som krever testamentets form. Et ordinært testament skal være undertegnet av to vitner, som åpenbart ikke er oppfylt.

Les også:Ny arvelov vil styrke ektefelles arv

Krav til nødtestament. Men ifølge Signes kjæreste og far kan brevet være et nødtestament, hvor kravene er mindre.

– Et nødtestament kan enten være et muntlig testament med vitner, eller et skriftlig uten vitner, forklarer Haakstad. Veronikas brev er skriftlig.

Et brev kan i teorien godtas som testament dersom det er opprettet på grunn av brå og farlig sykdom, eller annet lignende nødstilfelle.

– Dette var neppe situasjonen for Veronika. Vel var hun kreftsyk, men hun oppfattet nok ikke selv døden som så nært forestående. Sykdommen var blitt avdekket en uke tidligere, og selv om det var konstatert spredning, var døden neppe så umiddelbart forestående.

Les også:- Blir ikke mindre advokatmat

Kunne skaffet vitner. Hun hadde tid til å skaffe seg vitner og lage et ordinært testament.

At Veronika døde kort tid etterpå, som følge av en blødning/blodpropp, var ikke påregnelig for henne. Vilkåret for å lage nødtestament var derfor neppe tilstede.

Brevet kan ikke ses på som noen lovlig form for testament, og er derfor ugyldig. Signe har derfor ikke krav på eiendommen, konkluderer advokaten.

Les også: Flere samboere kan få arverett

Kan man gi bort alt til ett barn? Dersom testament hadde vært gyldig, oppstår spørsmålet om Veronika kunne gi eiendommen til Signe, siden dette kan krenke de andres barnas arverettigheter.

Barn har krav på pliktdelsarv, som utgjør 2/3 av verdiene i dødsboet. Dette skal likedeles mellom barna. Det betyr at mor kun kan testamentere bort 1/3 av sin formue.

– Dersom eiendommen, som skal være verdt 10 millioner kroner, er hovedverdien i boet, vil testamentet uansett være ugyldig. Det måtte bli undersøkt hva verdien av kunsten og øvrige verdier også var, før man kunne vurdert dette nærmere, tilføyer Haakstad.

– For å komme rundt dette, kunne moren ha overdratt eiendommen til Signe mens hun levde, tilføyer han. I levende live kan man gjøre hva man vil med verdiene sine, såfremt det er en reell overdragelse.

Les også:Takstene på samme bolig sprikte med 800.000 kroner

Forkjøpsrett. Fredrik hevder at han i testament etter sin far (Carl), har forkjøpsrett på eiendommen.

– Et slikt testament har vi ikke sett, men det kan foreligge. Vi får se om vi får mer kunnskap om dette senere i serien. Men en forkjøpsrett (om den er gyldig), innebærer ikke noe mer enn en rett til å kjøpe de andre søsknene ut av eiendommen, i utgangspunktet til full verdi, slik at eiendomsformuen uansett skal deles mellom arvingene, understreker Haakstad.

Gitt bort. Dersom eiendommen likevel er overdratt til «fondet» på gyldig måte, er jo ikke lenger dette formuesobjektet i boet, men tilhører andre. Vi får følge med å se hvor dette bærer hen, avslutter Per-Jacob Haakstad.

Les også:Slik er de nye skattereglene for arv (krever innlogging)

Best å fordele arven mens man lever

Johannes Andersen, advokat og partner i Steenstrup Stordrange.

Foto: Ida Aamodt-Hansen

Hva bør arvelatere gjøre for å unngå arvestrid mellom de etterlatte?

– De bør spørre barna om de har spesielle ønsker. De trenger ikke følge ønskene, men da har arvingene i hvert fall kommet til orde.

– Det beste er å foreta en fordeling mens man lever, da er det ikke tvil om at fordelingen er i samsvar med foreldrenes ønsker. Det beste med å spørre er etter min erfaring at de vanskelige tingene ofte ikke er så vanskelige likevel.

Nest best er å skrive i testament hvordan man vil at arven skal fordeles blant barna, sier advokat Johannes Andersen i Steenstrup Stordrange.

Les også:Du kan ikke gi bort arv helt fritt (krever innlogging)

Følg oss på Facebook!

Her kan du lese mer om