Masteroppgave: Effekten av egenkapitalkravet kom senere enn ventet

Egenkapitalkravet klarte ikke å dempe boligprisveksten på kort sikt, ifølge fersk masteroppgave.

15 PROSENT: For å få boliglån må du i utgangspunktet ha 15 prosent i egenkapital. Regelen har fått unge til å spare mer, opplever Storebrand.

Foto: Colourbox
Publisert:

Egenkapitalkravet. I 2011 strammet Finanstilsynet inn reglene og påla bankene i normale tilfeller å kreve 15 prosent egenkapital når folk søker om lån til kjøp av bolig. Tidligere i år presiserte imidlertid finansminister Siv Jensen at prosentregelen er en retningslinje, og ikke et absolutt krav.

Nå viser en fersk masteroppgave at innføringen av kravet hadde ubetydelig effekt på boligprisene i Oslo på kort sikt. Først 18 måneder etter innføringen bidro Finanstilsynets innstramming til å dempe boligprisveksten.

Det konkluderer to masterstudenter ved Handelshøyskolen BI, etter å ha gjort prisanalyser for perioden mellom 2005 og 2013 – altså både før og etter 15-prosent kravet ble innført.

Les på Dine Penger: Slik blir du mer attraktiv for banken når du søker boliglån

Senere enn ventet. I beregningene har studentene tatt høyde for den vedvarende sterke boligprisveksten i Norge i perioden, for å finne effekten egenkapitalkravet har hatt isolert sett.

- Våre analyser dokumenter at kapitalkravet har hatt sin tilsiktede effekt, nemlig å dempe boligprisene – men det skjer altså ikke før det har gått 18 måneder, som er lenger enn mange forventet, sier mastergradstudent Marianne Håkonsen til Dine Penger.

ANALYSERTE BOLIGPRISER: Marianne Håkonsen og medstudent Hanne Holmen har skrevet masteroppgave om hvordan egenkapitalkravet har påvirket boligmarkedet i Oslo.

Foto: Privat

- Hvilken effekt så dere da?

- På dette tidspunktet begynner tallene å bli negative, når man isolerer effekten av egenkapitalkravet. Det er imidlertid vanskelig å justere helt for den generelle boligprisøkningen, presiserer Håkonsen.

Disiplinerende effekt. Bjørn Erik Sættem, kommunikasjonsjef i Storebrand, har sett på Håkonsen og Holmens masteroppgave og forteller at også Storebrand har inntrykk av at egenkapitalkravet isolert sett har hatt en prisdempende effekt.

SPARER MER: Bjørn Erik Sættem, kommunikasjonssjef i Storebrand, opplever at unge mennesker nå sparer mer.

Foto: Taral Jansen

Han peker på dempende effekt på boligpriser og at unge sparer mer, som positive konsekvenser av kravet, men mener det også gir et mer klassedelt boligmarked.

- Alle unge er nå klar over at de er nødt til å ha en viss egenkapital for å kunne komme seg inn på boligmarkedet. De ser at egen sparing må til, så en kan si at det har hatt en disiplinerende effekt.

Sættem mener Siv Jensens presisering av fleksibiliteten tidligere i år bare var nettopp en presisering av regler som allerede gjaldt, og at den ikke forandret på bankenes praksis.

- Det er fortsatt bare to unntak bankene kan bruke - det er dette med tilleggssikkerhet eller at lånesøkeren har et særskilt potensiale for inntektsvekst. Vi bruker disse unntakene jevnlig, sier han.

Han forteller imidlertid at Storebrand de siste månedene har bestemt seg for å satse mer mot førstegangskjøpere og derfor har slakket noe på kravene.

Finanstilsynet. Finanstilsyndirektør Morten Balterzen kjenner ikke masteroppgaven til de to BI-studentene, men sier at det er vanskelig å isolere betydningen som boliglånsretningslinjene har hatt for utviklingen i husholdningenes gjeld og finansielle sårbarhet fra effekten av andre faktorer.

VANSKELIG: Direktør Morten Balterzen i Finanstilsynet mener det er vanskelig å isolere betydningen av boliglånsretningslinjene.

- I lys av utviklingen i kredittpraksis, blant annet slik den fanges opp i de årlige boliglånsundersøkelsene og i tilsynsvirksomheten, er det Finanstilsynets vurdering at retningslinjene har bidratt til en strammere kredittpraksis enn hva som ville ha vært tilfelle uten slike retningslinjer, sier han.

Balterzen påpeker også at retningslinjene er utformet slik at det er personer med svakest betjeningsevne og sikkerhet som har fått begrenset sin mulighet til å ta opp lån.

- De har dermed bidratt til at kredittveksten er blitt lavere enn den ellers ville ha vært, og til å redusere husholdningenes finansielle sårbarhet. Det er imidlertid ikke mulig å kvantifisere disse effektene, sier han.

Finanstilsynsdirektøren har inntrykk av at bankene i stor grad etterlever retningslinjene for boliglån, men understreker at de ikke har noen synspunkter på foreldres overføring av midler til barna sine.

Her kan du lese mer om