Vil skrote egenkapitalkravet – mot å innføre fastrenteavtale

Mange unge som ønsker å kjøpe sin første bolig i dag, får boligdrømmen knust av egenkapitalkravet. – Det er det på tide å gjøre noe med, sier NEF-direktør Carl Geving.

Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) mener det bør innføres en ny bestemmelse i boliglånsforskriften: Et unntak fra egenkapitalkravet for unge som har høy betjeningsevne, men mangler tilleggssikkerhet, mot å inngå avtale om fastrente på boliglånet.

– Unge i etableringsfasen tvinges ut av Oslo eller inn i leiemarkedet, sier administrerende direktør Carl Geving i NEF.

I Oslo er snittprisen på en bolig nå 4,8 millioner, mens den ligger på 3,6 millioner for resten av landet.

– Førstegangskjøpere er kapitalsvake. Har man imidlertid foreldre med friverdi i bolig og som kan stille som kausjonister, kan man komme seg inn på boligmarkedet med hjelp fra dem. Problemet er dem som ikke har foreldre som kan stille tilleggssikkerhet. For dem knuser egenkapitalkravet boligdrømmen, sier han.

Geving presiserer at NEFs forslag gjelder for hele landet, og ikke bare pressområdene.

– På tide å gjøre noe med

Etter dagens regler er det krav om 15 prosent i egenkapital for å få boliglån. Det betyr for eksempel at et ungt par, selv om de kan vise til stabil og god inntekt, likevel må spare rundt 600.000 kroner for å få stort nok lån til å kunne kjøpe seg en bolig i dag.

– Det er det på tide å gjøre noe med, sier Geving.

– Vi innser at alle ikke har råd til å bosette seg i pressområdene. Det er dem med forutsetninger for å betjene lånet vi tenker på. Mange med solid utdanning, jobb og inntekt faller utenfor når de mangler tilleggssikkerhet, selv om de godt kan ha høyere betjeningsevne enn noen av dem som får lån på grunn av hjelp fra foreldrene.

Geving viser til Danmark, hvor regjeringen har innført strengere regler for boliglånene som har flytende rente.

– Målet er å redusere andelen boligeiere i presseområdene som har høy gjeld, flytende rente og avdragsfritt lån. Regjeringen mener disse er mer utsatt ved et boligprisfall. Danskene er nok mer på alerten overfor dette enn oss, fordi de har et kraftig boligprisfall – i forbindelse med finanskrisen – relativt friskt i minne, sier han, og legger til:

– For dem som måtte mene at det ikke går an å regulere med fastrente, mener vi at det er mulig.

Foreslår lang løpetid for å minske risikoen

Dagens boliglånsforskrift utløper i juni, og et nytt forslag for å videreføre den, med noen små justeringer, har vært ute på høring. NEF ønsker at boliglånsforskriften videreføres, men at den altså tar med en bestemmelse som gjør det enklere for unge som ønsker å kjøpe sin første bolig.

NEF ønsker imidlertid ikke å konkretisere forslaget sitt ytterligere, men mener det får bli opp til finansdepartementet å avgjøre.

– Vi foreslår at unntaksbestemmelsen kun skal gå på kravet om egenkapital. De andre kravene opprettholdes. Løpetid for fastrenteavtalen og egenkapitalgrad har vi ikke tatt stilling til, men løpetiden bør settes til over tre år for å minske risikoen og få nødvendig trygghet, sier Geving.

Hensikten med innstrammingen av boliglånsforskriften var å dempe gjeldsgraden i husholdningene og sekundært dempe prisveksten i boligmarkedet. Geving mener ut fra dette at økonomien ville være tjent med at flere hadde bundet renten på boliglånet.

– Vi har hatt en nesten uavbrutt prisstigning i det norske boligmarkedet i 25 år, og de fleste tenker nok derfor at det er flytende rente som gjelder. Men kanskje er det ikke alltid så lurt å se bakover når man skal ta stilling til fremtiden, sier han.

Flere vil ha fastrentelån

Etterspørselen etter fastrentelån økte noe i årets første kvartal, viser utlånsundersøkelsen fra Norges Bank, offentliggjort torsdag. Bankene forventer at etterspørselen vil fortsette å øke litt i andre kvartal.

Husholdninger som har boliglån med fast rente utgjør omtrent 6 prosent av alle boliglån, viser Statistisk sentralbyrå sin rentestatistikk.

Hos Danske Bank Norge har hele 15 prosent av kundene fast rente på boliglånet.

Banken har opplevd en markant økning i etterspørselen etter fast rente de tre første månedene av året, forteller leder for personmarkedet Lars Alstrup. Sammenlignet med samme kvartal året før, ønsker 40 prosent flere nå fast rente på lånet sitt.

– Det vi også ser er at økningen akselererer utover i kvartalet, sier Alstrup.

I mars var det nemlig 2,6 ganger så mange som ønsket fastrentelån som i mars et år tidligere.

Samtidig ser banken at antallet unge blant disse er relativt lav. Gjennomsnittsalderen på dem som etterspør fastrente er 44 år.

– Vi mener flere unge burde få øynene opp for fastrente, sier Alstrup.

– Årsaken til økningen i etterspørsel henger nok sammen med kommunikasjon om og forventninger til at rentenivået skal settes opp i Norge. Å velge flytende eller fast rente bør ikke være noe man gjør basert på spekulasjoner. Men for førstegangskjøpere, med høy belåning og sårbar økonomi, kan en renteoppgang ha mye å si, sier han.

– Spennende og interessant forslag

Alstrup understreker at banken ikke har noen generell anbefaling om å velge fastrente. Han påpeker samtidig at bankens rolle som rådgiver er viktig, og oppfordrer alle til å snakke med banken sin om hvilken løsning som er best for dem.

– Hva man skal velge er helt individuelt, men spesielt for de yngre låntagerne, kan fastrente være en god forsikring – og en billig en, med tanke på de lave rentene vi har nå. Det handler om at man ønsker forutsigbarhet, fremfor absolutt laveste pris her og nå, sier han.

– Hva tenker du om Norges Eiendomsmeglerforbund sitt forslag om å gå bort fra egenkapitalkravet mot å inngå avtale om fastrentelån?

– Det er spennende og interessant, sier Alstrup, og trekker frem at de i Danmark har innført strengere kredittregler for lån med flytende rente.

– I Danmark er det faktisk over 40 prosent av boliglånene som har fast rente. Der har de en helt annen tradisjon for det, sier han.