Hvis skattedirektøren får det som hun ønsker, vil også flyktninger få det nye nasjonale ID-kortet

– Det er mindre viktig for oss hvem du var der du kom fra, så lenge vi vet hvem du er i Norge, mener direktør for Skatteetaten Nina Schanke Funnemark.

Forrige uke fortalte Aftenposten/E24 om Aso Ibrahimi, som ikke får bankkonto. Han kom som asylsøker i 2015. Men fordi han manglet pass fra hjemlandet Iran, fikk han bare et oppholdskort fra norske myndigheter og ikke gyldig norsk ID.

931 flyktninger i Norge er i samme posisjon som han, viser tall fra UDI. Uten gyldig legitimasjon kan det være vanskelig for dem å få jobb, leie bolig eller opprette bankkonto.

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark mener det er på høy tid at også flyktninger og andre utenlandske statsborgere som bor i og har en tilknytning til Norge, får nasjonalt ID-kort.

– Det er viktig for at de skal få tilgang til grunnleggende rettigheter. Samtidig er det viktig for å motvirke økonomisk kriminalitet, sier hun.

Rett person til rett identitet

Siden november i fjor har nordmenn fått tilbud om det lenge etterlengtede nasjonale ID-kortet. Kortet er like sikkert som et pass, og det finnes i to versjoner: ett som kan brukes til å reise i Europa, og ett som ikke kan brukes til å reise med.

Så langt er det bare norske statsborgere som får det. Skattedirektøren mener ordningen bør utvides.

– Som forvaltere av Folkeregisteret er vi opptatt av at de som har et fødselsnummer eller D-nummer, men som ikke er norske statsborgere, kan identifisere seg. Det kan et slikt type identifiseringsbevis hjelpe oss med, sier hun.

D-nummer er et norsk ID-nummer som man får dersom man har fått midlertidig opphold eller har annen midlertidig tilknytning til Norge.

Funnemark mener at det viktigste ikke er hvem personen var før de kom til Norge.

– Det er viktig at man kobler dette opp til biometri. Da er det mindre viktig at vi har ID-papirer fra det landet de kommer fra, så lenge vi vet at det er ett menneske som er knyttet til ett nummer. På denne måten kan vi være sikre på hvem som er hvem i Norge, sier hun.

Biometri kan for eksempel være fingeravtrykk eller et høyoppløselig bilde av ansiktet ditt, slik som man har i passet.

– Kan skaffe seg falske papirer

Funnemark mener det vil bli vanskeligere å begå økonomisk kriminalitet hvis også utlendinger får et gyldig ID-kort som knytter personen deres til en identitet i Folkeregisteret.

– Hvis man ikke har ID-bevis, kan man fort skaffe seg falske papirer, for eksempel for å få jobb. Det kan bety at man jobber under en annens identitet, at man jobber svart, sier hun.

Funnemark mener det også vil gi disse personene tilgang på rettigheter de ikke ville fått uten gyldig ID. Hun peker på at det er flere som er avhengig av informasjonen i Folkeregisteret, som Nav, politiet og bankene.

Jobber mot hvitvasking

DNB er en av dem som er avhengig av informasjonen i Folkeregisteret. Hvitvaskingsloven krever nemlig at banken skal bekrefte kundenes identitet.

Samtidig er de pålagt å tilby grunnleggende banktjenester.

– Vi erkjenner at det er krevende å balansere kravene til finansiell inkludering, samtidig som hvitvaskingsrisikoen må håndteres. Å bidra til å forebygge kriminalitet er også en viktig del av vårt samfunnsoppdrag.

Det sier kommunikasjonsdirektør i DNB Vibeke Hansen Lewin. Hun forklarer at bankens krav om at nye kunder må fremvise gyldig legitimasjon, er basert på en risikovurdering, slik hvitvaskingslovgivningen krever.

Hun ønsker forslaget fra Skatteetaten velkommen og mener det vil gjøre det lettere å inkludere nye kunder.

– Dersom norske myndigheter kan bekrefte identiteten for eksempel i form av nasjonalt ID-kort, åpner dette for at banken kan etablere kundeforhold og gi tilgang til bankens ordinære produktspekter, sier hun.

Venter på grønt lys fra Stortinget

Som ansvarlig for Folkeregisteret står skattedirektør Funnemark klar til å inkludere utlendinger i ordningen med nasjonale ID-kort. Nå venter hun bare på grønt lys fra Stortinget. Hun forteller at både Skatteetaten, politiet og Nav samarbeider godt om dette.

– Dette er noe vi har jobbet med over lengre tid med flere etater, sier hun.

Løsningen skattedirektøren etterspør, kan være på trappene innen kort tid.

– Departementet arbeider for tiden med et høringsnotat om utenlandske statsborgeres rett til nasjonalt ID-kort. Det vil da også adressere behovet for en løsning for dem det gjelder, sier statssekretær Astrid Bergmål i Justisdepartementet.

I vinter blir det høring om forslagene til forskriftsbestemmelser om utenlandske statsborgeres rett til nasjonalt ID-kort.