Prishopp på varer – frykter beintøff vinter for mange

Strøm, matvarer, drivstoff, byggevarer, renten: Alt er enten blitt merkbart dyrere – eller vil få en betydelig prisøkning de kommende månedene.

DYRERE MAT: Det vil bli prisøkninger på mat fremover, ifølge topplederen i matvaregiganten Orkla. Han mener situasjonen med hopp i råvareprisene ikke har vært slik på 20 år.
  • Frank Ertesvåg
  • Truls Lier (E24)
  • Hege Bellika Hansen
Publisert:

– Det betyr at det blir enda vanskeligere for mange å klare seg, sier styreleder Sverre Rusten i Fattighuset.

Høsten hittil har vært preget av en kraftig økning i strømprisene, med kurver som bare peker oppover inn i en kaldere årstid med høyere forbruk.

Samtidig opplever oljegiganten Norge drivstoffpriser stadig nærmere 20 kroner literen for både diesel og bensin.

Og denne uken startet med nyheten om at prisen på handlekurven med matvarer vil øke kraftig. Bransje-kjempen Orkla forklarer prisvarselet med en stor økning i råvareprisene og frakt-utfordringer under- og etter pandemien.

– Sukker er opp 40 prosent, vegetabilsk olje er 60 prosent, transporten fra Kina er ti ganger så dyr, og ofte er det forsinkelser også, sier Orkla-sjef Jaan Ivar Semlitsch til DN.

VENTER PÅGANG: Styreleder Sverre Rusten i Fattighuset regner med lengre køer av folk som rammes av høyere strøm- og matvarepriser i vintermånedene.

Fattighuset: - Vil bety trøbbel for enda flere

Fra før kom Norges Bank med sin varslede renteoppgang i september, og nylig kom Statistisk sentralbyrå med en del av forklaringen på hvorfor prisene på tre- og byggevarer har gått til værs.

Snitt-tømmerprisen økte med 32 prosent i tredje kvartal.

I tillegg øker trolig tobakk- og snusprisene ytterligere etter nyttår etter den avtroppende Solberg-regjeringens statsbudsjettforslag.

Men de som jobber blant nordmenn som har minst å rutte med fra før, er mye mer bekymret for økende strøm- og matvarepriser.

– Økte strømpriser er alvorlig nok i seg selv for mange, men matvarer er så basalt, at en ny, kraftig økning i matvareprisene virkelig vil bety trøbbel for enda flere. Dette er virkelig bekymringsfullt, sier Sverre Rusten i Fattighuset til VG.

– Regner dere med større pågang?

– Jeg regner med at det blir lengre køer de kommende månedene, ja. Vi går en kaldere årstid i møte. Økt strømpris og kulde betyr at mange får det vanskeligere. Men det er slett ikke alle som opplever norsk fattigdom - som oppsøker et tilbud som vårt. Veldig mange lider i stillhet, beskriver Rusten.

FOKUSERT PÅ STRØMPRISER: Hallgeir Kvadsheim er mest bekymret over de kjappe prishoppene på strøm.

Siviløkonom Halgeir Kvadsheim er mest redd for følgene av de økte prisene på lys og varme.

– Jeg er klart mest bekymret over økte strømpriser. Det er det for mange ikke så mye å gjøre med. Man kan kan jo skru ned varmen, men det er jo begrenset hva man kan gjøre. Når det gjelder en del av de andre tingene, som matvarer, er det en del prisøkninger som er meldt, men ikke trådt til for fullt. Strøm er noe som slår ut helt umiddelbart, for de fleste har spotpris, sier Kvadsheim.

Han minner om at renteøkning for de fleste kommer nå i november, fordi det er seks ukers varsling.

– Men den er ikke kolossalt stor. For en familie med tre millioner kroner i lån vil renteøkningen ikke ha så stor betydning nå, modererer han.

MATGIGANT: Orkla-sjef Jaan Ivar Semlitsch representerer en av de virkelig store matvare-leverandørene til norske matvarekjeder.

Mest bekymret for familier og enslige med lav inntekt

– Er du bekymret for disse økningene?

- Ja. Det er litt for mange som har litt for liten margin. Vi har litt for lite på sparekonto. Jeg er mest bekymret for strømprisen, fordi den er annerledes. De fleste andre prisøkningene er jevne, så man klarer å tilpasse seg. Jeg er mer bekymret for de raske endringene, svarer Kvadsheim.

Også han er mest urolig for familier og enslige med lav inntekt.

– Ja, det er jo de som blir rammet først. De har ofte en liten buffer. Blant de som har lavere inntekt, er det også flere som leier bolig. Da har man et mye mindre mulighetsrom. Hvis man leier, og ikke eier, må man bruke kortsiktige, kostbare løsninger. De som leier må enten sette av penger selv eller ta opp forbrukslån, ifølge Kvadsheim.

– Kan økte priser få noe å si for lønnsoppgjøret?

– Alle økonomers bekymring er jo sterk inflasjonsøkning. Høyere priser vil jo føre til at arbeidstakere vil ha kompensert med lønn. Lønnsoppgjøret vil bli tøffere, tror økonomen.

– Noen vil slite også selv om kostnadene bare øker med noen hundrelapper

Christian Poppe, forsker ved forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslo Met, påpeker at prisøkningen kan ha store konsekvenser for en del av befolkningen.

– Det er rundt 7,5-8 prosent i Norge som ligger veldig dårlig an økonomisk. De ligger i det nederste segmentet for økonomisk trygghet. De er veldig utsatt, og sliter ofte allerede med gjeld, sier Poppe til VG.

– I den gruppen er det noen som vil slite også selv om kostnadene bare øker med noen hundrelapper.

KAN FÅ KONSEKVENSER: Forsker ved SIFO, Christian Poppe, er bekymret for de som har lavest økonomisk trygghet etter den siste tidens prishopp.

Han tror at endringene i strøm- og transportkostnader er de mest avgjørende for øyeblikket.

– Særlig hvis det skal vedvare. Å komme ut på andre siden med en normalpris på strøm som er markant høyere, det er noe som vil få varige effekter.

– Så får man se med boligrente, men det vil først og fremst slå ut for de med høye boliglån og kanskje særlig de som nettopp har kjøpt bolig. Et lite utslag kan slå ut for noen, uten at det defineres som noen nasjonal krise, sier Poppe.

Artist: - Knapt ferdig med å slite seg gjennom pandemien

I Lier ved Drammen leier Morten Narverud en leilighet som eies av hans far. Som fakir og artist er inntektene for Morten mildt sagt variable. Under pandemien har det vært skralt med penger inn på konto.

– Man er jo knapt ferdig med å slite seg gjennom pandemien, og da jobbene så smått begynner å komme tilbake fyker alt som er av priser i været. Jeg sliter jo fra før med et etterslep av regninger og et økonomisk kaos som ikke ser lysere ut med stadig dyrere strøm, mat og diesel, sier Narverud til VG.

Som artist er han avhengig av å reise rundt med forestillingene sine.

FAKIR: Morten Narverud forsøker å leve av sin virksomhet som fakir og artist. Bildet er fra en forestilling tidligere i karrieren.

– Jeg ønsket meg en elbil for å være litt mer miljøvennlig, men da budsjettet ikke strakk seg til det endte jeg opp med en brukt dieselbil. Jeg merker at prisene på diesel nærmer seg 20 kroner literen her i landet. På en jobbtur til Sverige nylig, var dieselen flere steder over 20 kroner, forteller Narverud.

Han synes det er blitt for stor økonomisk og sosial ulikhet i Norge.

– Det blir stadig dyrere å være fattig i Norge. Det har jo alltid vært, særlig som artist når man ikke har en fast sum som kommer inn hver måned er det vanskelig å planlegge og man må holde de faste kostnadene nede.

STREKKER IKKE TIL: Morten Narverud forteller VG om de økende utfordringene artister opplever under og mot etterkanten av coronapandemien.

– Når prisene nå blir høyere må også jeg heve prisene og da event-bransjen fortsatt er i ubalanse så er ikke det akkurat ideelt. Hadde jeg ikke vært heldig og få leie et hus som er i familien, så hadde det vært umulig å overleve som artist, sier Narverud.

SE OGSÅ: Regjeringen ønsker å øke bostøtten til 66.000 personer etter voldsom stigning i strømprisene. Uførepensjonist Toril Hansen er derimot en av de som ikke får støtte:

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strøm
  2. Drivstoff
  3. Privatøkonomi
  4. Fattigdom
  5. Barnefattigdom
  6. Politikk
  7. Rente

Flere artikler

  1. Inflasjonsfrykten: Dette betyr prisveksten for deg nå

  2. Betalt innhold

    Krigen i Ukraina påvirker prisen på disse varene

  3. Betalt innhold

    Så mye dyrere blir de faste utgiftene i år

  4. Kiwi-sjefen tror matprisene falt i mars: – Galt å skremme opp folk

  5. Energipolitikere om dyrere strøm, bensin og diesel: – Kan få store konsekvenser