Flere førstegangskjøpere tross corona-boligboom

Unge har fått hjelp av både foreldre og sentralbanksjefen, tror eksperter. Men særlig én grupper sliter med boligdebuten.

HOLDER STAND: Men i Oslo flatet økningen i førstegangskjøpere ut i fjor. Det indikerer at prisnivået begynner å bli for høyt, mener eksperter.
  • Karl Wig
Publisert: Publisert:

Antall førstegangskjøpere i boligmarkedet har «økt sammenhengende» siden 2017, og etter pandemiens inntog har veksten tiltatt de fleste steder av landet tross eskalerende boligpriser, viser en fersk rapport.

– Vi tror nok at andelen som får foreldrehjelp har økt en god del, sier direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) til E24.

54.175 personer kjøpte sin første bolig i Norge i 2020 – nesten tre tusen flere enn året før – og så langt i 2021 har antallet førstegangskjøpere steget enda litt fra fjorårets nivå, ifølge den nye rapporten, som er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse for NEF og Ambita.

– Med den elendighetsbeskrivelsen som enkelte politikere gir, har premisset i boligdebatten blitt helt feil, mener Geving.

Les også

Boligtopper hardt ut mot skatteforslag: – NHO foreslår å flytte penger fra folk flest til bedriftseiere

Olsen og foreldre til unnsetning

Han viser til antagelsen om at corona-prisboomen har gjort det vanskeligere å få innpass i boligmarkedet.

– Vi ser tvert imot at flere kommer inn i boligmarkedet nå, ikke færre. Og de blir yngre, sier Geving.

Boligprisene steg nær ni prosent i fjor, ifølge meglerbransjens statistikk, og prisveksten fortsatte flere måneder inn i 2021 før pilene omsider snudde denne sommeren.

Når flere unge likevel har oppfylt boligdrømmen i denne perioden, skyldes det trolig hjelp av pengesterke foreldre i mange tilfeller – men også en hjelpende hånd fra sentralbanksjef Øystein Olsen, mener ekspertene.

Boliglån har vært på «billigsalg» etter at sentralbanken i fjor vår innførte rekordlav styringsrente på null prosent, et grep som skulle bidra til at norsk økonomi kom seg helskinnet igjennom coronakrisen.

Les også

Boligprisavvikene krymper: – Ingen er tjent med at vi bommer

UT MOT «ELENDIGHETSBESKRIVELSEN»: Økningen i førstegangskjøpere skiller seg fra hva flere har varslet etter en periode med sterk prisvekst, mener NEF-direktør Carl Geving. Oslo er unntaket, der han mener flere politiske løsninger må på plass for å hjelpe unge til boligkjøp.

– Lave renter har mer enn oppveid de negative følgene av corona-pandemien. Vi må tilbake til 2011 for å finne et år med flere førstegangskjøpere enn i 2020, skriver Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten.

I lengre perspektiv har snittalderen på førstegangskjøpere også falt noe tilbake: Den ligger i dag på 27,8 år, etter å ha vært oppe i 28,3 år mot slutten av 00-tallet, ifølge rapporten.

Les også

Tror flere vil binde renten: – Ikke velg det for å slå markedet

... men begynner å slite i Oslo

– Hvordan skal vi tolke disse nye tallene mot sykepleierindeksen, som viser at en sykepleier med to års ansiennitet kun har råd til en brøkdel av Oslo-boligene?

– Den siste sykepleierindeksen viser en liten forbedring, men dette er uansett en teoretisk indeks. I virkeligheten ser vi at folk tilpasser seg, sier Geving.

– Men hvordan skal en enslig sykepleier tilpasse seg et marked hvor man har råd til 1 av 40 boliger?

– Hvis man er singel og skal kjøpe i Oslo med normal inntekt og begrenset egenkapital, er jeg helt enig i at det blir krevende. Her trengs politiske løsninger, som å bygge mindre boliger til lavere priser, låneoppmykninger og effektiv kollektiv-infrastruktur i randsonene, sier Geving.

I den nye rapporten trekkes Oslo også frem som en by der høye boligpriser «kan være i ferd med å bli en utfordring», selv om førstegangskjøper-nivået «fortsatt er høyt» også her.

Mens flere gjorde sin boligdebut på landsbasis i fjor, flatet økningen ut i hovedstaden.

– Med dagens prisnivå vil mange særlig i Oslo nå slite med å kjøpe sin første bolig alene, skriver Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten.

Les også

Stor økning i arbeidsledighet blant innvandrere

Dobbelt så mange står utenfor

Samtidig viser SSB-tall fra 2018 at nesten 40 prosent i aldersgruppen 20–39 år får foreldrehjelp i form av gave, arv, lån eller kausjon, påpeker ekspertene.

– I Oslo er trolig andelen betydelig høyere, av nødvendighet på grunn av det høye prisnivået, og muliggjort ved at mange i foreldregenerasjonen har hatt stor kapitalgevinst i boligmarkedet som de kan dele med sine barn.

Det er samtidig én gruppe som sliter med å etablere seg som boligeiere, ifølge rapporten, og det er innvandrere.

– Til tross for sterk boligprisvekst de siste 20 årene, ser det ikke ut til at den gjengse førstegangskjøper har større vansker med å komme seg inn i boligmarkedet nå enn tidligere. Blant innvandrere er imidlertid andelen som står utenfor boligmarkedet dobbelt så høy som i befolkningen for øvrig, skriver Samfunnsøkonomisk analyse.

Geving påpeker at arbeidsinnvandrere ofte kommer til Norge med «to tomme hender».

– Det tar tid å bygge egenkapital, og innvandrergrupper er også overrepresentert i yrker som har gjennomgående lavere lønnsnivå. I tillegg kommer kulturelle barrierer, for eksempel at man kommer fra land hvor det ikke er vanlig å ta opp store banklån, sier meglertoppen.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Samfunnsøkonomisk analyse
  2. Boligmarkedet
  3. Norges Eiendomsmeglerforbund

Flere artikler

  1. Oslo-tall vekker oppsikt: Foreldre hjelper halvparten inn på boligmarkedet

  2. Ny rapport: «Klar» vekst i Oslo-folk som kjøper bolig sammen

  3. Det er blitt vanskeligere å kjøpe egen bolig uten foreldrehjelp

  4. Ferske boligeiere forbereder seg på rentehopp: – Kommer ikke som en bombe

  5. Advarer mot boliglån-løsning: – Viktig at vi beskytter nettopp de unge