Nå endres boligtallene – igjen

Meglersjef varsler større lokale prissvingninger i neste års boligstatistikk – samtidig som antallet byer og tettsteder med egne månedstall skrelles kraftig.

Boligstatistikken som meglerbransjen utarbeider sammen med Eiendomsverdi og Finn – bredt ansett som selve kronjuvelen blant målinger av det norske boligmarkedet – endres på flere måter i 2018.

– Endringene vil føre til mye større prissvingninger fra måned til måned i regionale områder, sier Eiendom Norge-direktør Christian Dreyer til E24.

Samtidig gjøres det en kraftig skrell i antallet byer og tettsteder som får egen boligstatistikk.

Endringene innføres allerede fra januar-statistikken, som slippes 5. februar.

Og det er selve beregningsmetoden for prisutviklingen i byer og tettsteder rundt om i landet som står sentralt i endringene – igjen.

Metoden ble nemlig endret i mai, men endres nå på nytt etter å ha møtt kritikk.

Sjeføkonom: – Ikke troverdig

Mye av formålet ved endringen i mai var å fange opp de regionale forskjellene i boligmarkedet raskere. Utfordringen var at små byer og tettsteder med få boligsalg – og dermed dårlig datagrunnlag – ville få voldsomme utslag fra enkeltsalg som følge av endringene.

Derfor ble det blant annet besluttet å beregne den månedlige prisutviklingen i regionale strøk basert på boligsalg fra to måneder, i stedet for én.

Men da august-tallene kom, begynte noen økonomer å stusse.

Fasiten til Eiendom Norge viste nemlig en nasjonal boligprisvekst på 1,2 prosent, men slik vekst fantes ikke i noen av de regionale områdene.

Eikas sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen sa han skjønte behovet for å bearbeide tallene for mindre strøk, men sa at sluttresultatet uansett «ikke er troverdig».

– Jeg kritiserer ikke metoden, for den er sikkert etter læreboken. Men indeksene som er resultatet av metoden, er vanskelige å tro på, bedyret sjeføkonomen.

Fikk klar tilbakemelding

Eiendom Norge vil ikke gå så langt, men fastslår nå at metoden «i flere måneder har skapt mindre intuitive forskjeller» mellom den nasjonale og regionale boligprisutviklingen.

Endringen over nyttår vil halvere tidsperioden som brukes i kvalitetsjusteringen av de regionale boligtallene – fra dagens to måneder til én.

– Metoden var for dårlig?

– Den gjorde at vi klarte å fange opp endringer i lokale markeder raskere, noe som var ønsket. Men samtidig økte forskjellene mellom den nasjonale og regionale utviklingen. Statistikken fremsto ulogisk, sier Dreyer.

– Og her var tilbakemeldingen vi fikk av fagmiljøene tydelig: De ønsket seg en metodikk hvor nasjonale og regionale tall samsvarte bedre, sier han.

– Var kritikken fra Andreassen utslagsgivende?

– Nei, her hentet vi inn et bredt spekter av innspill fra hele fagmiljøet, sier Dreyer.

Regionaltallene vil fortsatt være langt ifra rene rådata, men blir nå mindre bearbeidet enn før, sier han.

Krymper kraftig

Men konsekvensen blir også økt sensitivitet for utslag fra enkeltsalg. Eiendom Norge-sjefen synes derfor det ikke lengre er forsvarlig å lage månedsstatistikk på hele 92 ulike områder, som de gjør i dag.

– Faren når du gjør en indeks mer sensitiv, er at du plukker opp mer støy. Med denne endringen kan vi ikke lengre forsvare å måle alle disse underområdene. Salgsvolumet blir rett og slett for lavt, sier Dreyer.

Fra februar gjøres derfor store endringer som skal styrke datagrunnlaget:

• Dagens 92 regionale områder reduseres til 16 indeksområder og syv landsregioner. De største byene i ulike landsdeler utgjør de ulike indeksområdene.
  
• Prisutviklingen for ulike boligtyper – eneboliger, delte boliger og leiligheter – vil heretter slås sammen i den månedlige statistikken. Igjen er formålet å styrke datagrunnlaget. De ulike boligtypene vil likevel få egen statistikk på årsbasis.