Forbrukerrådet anklager flere banker for fondsjuks

Ti fondstilbydere har jukset med referanseindeksen og slik fått avkastningen på fondene til å fremstå bedre enn den faktisk er, ifølge Forbrukerrådet.

Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
  • Karl Wig
Publisert:

– Det er rett og slett uredelig overfor kundene som risikerer å havne i et dårlig og unødvendig dyrt fond som på sikt reduserer deres fremtidige pensjonsutbetalinger, sier Jorge Jensen, Forbrukerrådets fagdirektør for finans til E24.

Han sier at deres undersøkelser har avdekket målejuks for en rekke kombinasjonsfond med «lav til ganske høy» risiko – deriblant fond som inngår i pensjonsprodukter.

Ti fondstilbydere settes nå på Forbrukerrådets «jukseliste».

Blant dem er store banker og tungvektere som Nordea, Storebrand, Gjensidige, Sparebank1 og Odin.

Les også

Forbrukerrådet: DNB har solgt kundene noe de ikke har fått

– Sterkt misvisende

Flere tar selvkritikk – men de harde anklagene møter også motstand.

– Å hevde at vi jukser i forbindelse med måling av kvalitet på våre fond mener vi er sterkt misvisende, skriver kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen i Nordea til E24.

– Vi er enige i at disse referanseindeksene ikke gir et godt nok bilde av avkastningen til fondene, og vi er i ferd med å bytte dem ut, svarer kommunikasjonsdirektør Ida Håvik i Sparebank 1.

Se hvordan fondstilbyderne svarer lengre ned i saken.

I kjernen av Forbrukerrådets fondsrefs står den såkalte referanseindeksen – som de mener er brukt feilaktig, slik at forbrukere gis et villende inntrykk av hvor godt fondene presterer.

– STERKT MISVISENDE: Kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen i Nordea avfeier Forbrukerrådets jukspåstander.

Derfor mener de det er juks

En referanseindeks viser den teoretiske avkastningen i et gitt marked. Når man sammenligner fondets avkastning med referanseindeksen, får man en pekepinn på fondets kvalitet.

Forbrukerrådet fremholder at fondstilbyderne har markedsført «flotte grafer der fondet fremstår som å ha gitt bedre avkastning enn referanseindeksen».

Men i realiteten har flere av kombinasjonsfondene sammenlignet seg med en gal referanseindeks som er «svært enkel å slå», ifølge Forbrukerrådet.

Nærmere bestemt Oslo Børs’ statsobligasjonsindeks. De mener denne indeksen blir helt feil å sammenligne fondene med, fordi den måler risikofrie investeringer – noe kombinasjonsfond ikke er.

– I praksis viser disse fondene frem en flott medalje i NM mens de i realiteten måler seg mot et kretsmesterskap i Byrkjelo, skisserer Jensen.

Les også

Nordmenn går glipp av milliarder: – Bekymringsverdig

Finanstilsynet: Egnet til å villede

Når man i stedet bruker den korrekte referanseindeksen som baker inn kreditt- og likviditetsrisko, blir fondenes avkastning dårligere, og ikke bedre enn indeksen, ifølge Forbrukerrådet.

I 2018 rettet Finanstilsynet skarp kritikk mot fondstilbyderes bruk av statsobligasjonsindeksen, som gir et «feil bilde av fondets resultater» og er «egnet til å villede investorene».

Tilsynet påpekte at indeksen «hverken har kredittrisiko eller risiko for manglende likviditet», og derfor ikke er relevant for rente- og kombinasjonsfond.

«Det er Finanstilsynets vurdering at en slik sammenligning mot Oslo Børs statsobligasjonsindekser anses villedende når en større del av fondets portefølje plasseres i renteinstrumenter med høyere risiko», skrev de i sitt rundskriv.

Gitt tilsynets tidligere vurdering sier Forbrukerrådet at de håper fondstilbyderne nå slutter å bruke statspapir-indeksen.

– Hva gjør dere hvis bankene fortsetter å bruke den?

– Da vil vi be Finanstilsynet gripe inn, svarer Jensen:

– De har tidligere vært klare på at bruk av slike indekser er villende, og vi håper og tror de vil slå hardt ned på det, sier han.

DNB roses for ærlighet

Samtidig som Forbrukerrådets massesøksmål mot DNBs «skapindeksfond» har gått helt til Høyesterett, får banken ros for at avkastningen på deres kombinasjonsfond måles «på en ærlig måte», med bruk av riktig referanseindeks.

Uten å kritisere resten av bransjen, svarer direktør Ola Melgård i DNB Asset management følgende om Forbrukerrådets nye fondsfunn:

«Når alle skal ha sin egen pensjonskonto og ta mer ansvar selv for å styre forvaltningen av egen pensjon, blir det enda viktigere at vi som forvalter gir god informasjon om avkastning og risiko til kundene.»

E24 har vært i kontakt med de fem største fondstilbyderne som anklages for målejuks av Forbrukerrådet.

Les på E24+

Avviser The Big Short-stjernes spådom om boble i indeksfond

Flere fondstilbydere tar selvkritikk

Reaksjonene er delte, og selv om flere tar selvkritikk, synes flere også at Forbrukerrådet går for langt når de kaller det juks, og fremholder at det er fondenes faktiske avkastning som teller mest.

Nordea stiller seg helt uforstående til anklagene, og viser til at de kun bruker referanseindeks for ett fond som tilbys i bedriftsmarkedet – men ikke på noen av kombinasjonsfondene som tilbys privatpersoner.

Det er fordi fondenes sammensetning ikke passer noen av de standardiserte referanseindeksene, forklarer kommunikasjonssjef Christian Steffensen.

– Når det kommer til rentefond, benytter vi referanseindekser som er i tråd med Finanstilsynets og forbrukerrådets anbefalinger, da det er egnede referanseindekser tilgjengelig her, skriver han i en e-post.

Slik svarer de andre store fondstilbyderne på kritikken.

Sparebank 1:

«Vi er enige i at disse referanseindeksene ikke gir et godt nok bilde av avkastningen til fondene, og vi er i ferd med å bytte dem ut. Vi erkjenner at vi burde gjort dette tidligere. Samtidig erfarer vi at det kundene er opptatte av er å sammenligne pensjonsleverandørenes avkastning direkte mot hverandre, uavhengig av indekser. Det er nemlig den faktiske avkastningen som betyr noe for pensjonen til folk, og vi har over lang tid vært blant de beste i landet på avkastning»

Gjensidige:

«Gjensidige tilbyr obligasjonsfond fra eksterne leverandører, og såkalte pensjonsprofiler som består av porteføljer av norske og internasjonale fond. Referanseindeksene for disse profilene er en kombinasjon av norsk statsobligasjonsindeks og relevante utenlandske indekser. Årsaken til at vi bruker statsobligasjonsindekser for den norske delen av referanseindeksene er ganske enkelt at det historisk ikke har eksistert brede referanseindekser i Norge for rentefond. Vi er glad for at det er blitt utarbeidet nye og mer relevante referanseindekser, og er i en prosess med å ta dem i bruk. Selv om vi er enig i at statsobligasjonsindeksene har hatt sine svakheter som referanse, synes vi det er urimelig av Forbrukerrådet å anklage selskaper som har brukt disse indeksene for å jukse.»

Storebrand:

«Kombinasjonsfond og fondsprofiler består av en rentedel og en aksjedel. For aksjedelen har det lenge vært gode representative indekser som benyttes. For rentedelen har det imidlertid historisk sett vært begrenset med relevante referanseindekser. Derfor er det ofte benyttet statsindekser for denne delen av investeringene. For obligasjonsfond finnes det stadig mer representative indekser å bruke. Vi jobber med å innarbeide nødvendige endringer, og er godt i gang. Vi kommer til å informere via våre nettsider og andre kanaler når vi er i mål.»

Odin

«Odin er enig i at dagens bruk av indekser ikke er direkte sammenlignbar med faktisk eksponering i fondene. Vi jobber derfor med å få på plass bedre indekser for vår renteforvaltning. Inntil nye indekser er på plass så vil Odin følge oppfordringen fra Forbrukerrådet om å være enda tydeligere på at fondets historiske avkastning målt mot referanseindeksen fremstår som bedre enn hva den i virkeligheten er. Vi opplever likevel at våre kunder først og fremst sammenligner våre kombinasjonsfond mot våre konkurrenter.»

Her kan du lese mer om

  1. Forbrukerrådet
  2. Gjensidige
  3. nordea
  4. Storebrand
  5. sparebank1
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Derfor holder norske fond kundene sine fanget mens verdiene fordufter

  2. DNB tapte gigantsøksmål: Må betale 350 millioner

  3. Reagerer på manglende info om lånerente i Finansportalen: – Lureri

  4. Annonsørinnhold

  5. Nytt inkassolovforslag kan kutte gebyrene med to milliarder kroner

  6. Regjeringen refses for lov-sommel