Eiendomsmeglerne:
- Regjeringen fører en nei-politikk

Vi har en forsvarlig finanspolitikk, men utrolig dårlig boligpolitikk i Norge, mener lederen i Norsk Eiendomsmeglerforbund.

- Etter fire år er status at det har blitt vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet, og det vitner ikke om god boligpolitikk, sier leder i Norges Eiendomsmeglerforbund (Nef), Tormod Boldvik, til E24.

Mandag ble Eiendomsmeglerfortakenes forenings (Eff) landsomfattende boligprisstatistikk for juni presentert, som viste fortsatt flat prisutvikling på boligmarkedet.

Anledningen ble også benyttet til å rette kritikk mot den sittende regjeringens boligpolitikk. Samtidig som den sittende regjeringen fikk kritikk, har ikke Boldvik store håp for opposisjonen heller:

- Imidlertid er det riktig å tillegge at dette nødvendigvis ikke hadde sett annerledes ut med en annen regjering.

Les også: Eksperter: - De færreste tror på boligkrakk

- Nei-regjering

I 2009 varslet Eff og Nef om utfordrende prisvekst på grunn av prekær boligmangel. Forbundene etterlyste tiltak som kunne sette fart på boligbyggingen, spesielt i sentrale strøk.

- Det har blitt mye snakk om universell utforming og energikrav. Jeg synes det har vært mange krav fra stat og enda mer fra kommunen. De siste fire årene har vi sett mye nei-politikk, i stedet for ja-politikk til boligbygging, sier Boldvik.

Han mener den største svakheten er at regjeringen ikke har utført en konsekvensanalyse av tiltakene.

- Man har derfor ikke «sett» at strengere krav fører til prispress. Jeg er ikke imot energikrav til boliger, for jeg ser det er fremtiden. Sannsynligvis gjelder det samme universell utforming. Spørsmålet er om alle nybygg bør tilrettelegges og hvor heldig det slår ut i markedet, sier han.

Les også: Boligbygger tror ikke rentehopp vil bremse hett marked

Innførte usosiale begrensninger

Lite boligbygging satte ikke markedet i kok fordi politikerne svarte manglende tilbud med å stagge etterspørselen med «quickfiksere».

- Blant annet gjorde politikerne det vanskeligere å få lån med innføring av nye egenkapitalkrav. Det betyr bare at boligdrømmen settes på pause for mange. Det er forsvarlig finanspolitikk, men utrolig dårlig boligpolitikk, sier Boldvik.

I desember 2011 økte Finanstilsynet egenkapitalkravet fra 10 til 15 prosent ved opptak av boliglån. Det skal bidra til at folk ikke låner over evne, og at boligkjøperne ikke får problemer med å betjene lånet når renten stiger. Løsningen for mange unge og vanskeligstilte som ikke får lån i andre banker, er å søke startlån fra kommunene.

Meglerforeningene advarte mot at det nye kravet ville skyve stadig flere over i denne gruppen. Samme år vedtok man å øke rammene til Husbanken fra 15 til 20 milliarder i året.

- Jeg mener man bør fokusere på evnen til å betjene lån, fremfor egenkapital. Egenkapitalkravet er en svært usosial begrensning som rammer personer som ikke bør bli rammet, som nyutdannede ressurssterke personer med studielån, sier administrerende direktør i Eiendomsmeglerforetakenes forening, Christian Vammervold Dreyer, til E24.

Les også: Skriftlige budrunder ved alle boligsalg fra nyttår

10.000 boliger kjøpt uten egenkapital

Til sammen fikk 12.512 personer startlån i 2012. 10.000 boliger i prisklassen 1 til 3 millioner ble kjøpt av personer som i utgangspunktet ikke hadde noe egenkapital. Det tilsvarer én av fem omsatte boliger.

- Det er et paradoks at man bruker startlån for å få unge inn i boligmarkedet, mens andre med klar evne til å være inne i markedet holdes utenfor, sier Dreyer.

Resultatet blir at for mange skjæres over én kam, og folk med god betalingsevne skyves ut av et lånemarked de egentlig burde fått ta del i. Dreyer etterlyser aktiv boligpolitikk mot de som kunne vært førstegangskjøpere.

- Det er de som er de store taperne, og har mislyktes på markedet de siste fire årene, sier han.

Les også: - De rike trenger ikke BSU

- Ikke grunnlag for fornuftig boligpolitikk

Boldvik er også misfornøyd med distriktspolitikken til regjeringen, som han mener legger et lokk på at nordmenn klumper seg sammen i byene.

- Det å ha en kommunalminister i Norge som tror det er mulig å snu sentraliseringen, har ikke vært et fornuftig utgangspunkt, og danner ikke grunnlaget for fornuftig boligpolitikk, sier Boldvik.

- Det legges så mye vekt på distriktene, og altfor lite på byer. Regjeringen har kjempet i mot sentraliseringen, i stedet for å tilrettelegge. Det har ført til at Norge mangler aktiv bypolitikk. Det er veldig fagert å love veiprosjekter i utkantnorge, mens det bygges alt for lite vei og bane i Storoslo, sier han.

I 2012 opplevde Oslo og Akershus folkevekst tilsvarende 20.800 mennesker, ifølge tall fra SSB, og var fylket med størst folkevekst. Brorparten av veksten er drevet av innvandring.

- Vi roper om tilretteleggelse for tilstrekkelig boligbygging. Det aller viktigste de kan gjøre da, er å se hvor mange som kommer til Norge. Så må man lage noen planer for hvor man kan bygge disse boligene. Da holder det ikke med fortsatt lite fart i infrastrukturbygging på Østlandsområdet og lite boligbygging på Fornebu, sier han.

- Politikerne må ligge i forkant av utviklingen. Allerede nå vet vi at det kommer 60-70.000 nye nordmenn neste år, da må politikerne gjøre seg opp noen tanker om hvor de skal bo. De må lage planer som virker. I dag betaler boligkjøperen alt for mye av infrastrukturen, mener han.

Les også: Selvaag solgte 18 prosent færre solgte boliger enn i første kvartal

Spår stabil høst

Etter flat prisutvikling første halvår 2013, ser Dreyer en like kjedelig høst i vente, uten spennende prisutviklingstendenser, men med høy aktivitet.

- Juli går alltid kraftig ned, så ser man nok en tilsvarende oppgang i august. Tilbudssiden er større enn vi har sett på en stund, men etterspørselen stiger mye i august, sier han.

Han mener at markedet er robust nok til å tåle tabloide overskrifter om gråvær i norsk økonomi.

- Til tross for at mediene de siste ukene har vært preget av dystrere utsikter for norsk økonomi, viser statistikken et solid boligmarked, der både pris- og omsetningsnivået holder seg godt. Men markedet oppleves likevel mer selektivt, noe som tyder på en utvikling tilbake til mer normale sesongsvingninger, slik man hadde frem til 2008, før finanskrisen inntraff, sier Dreyer.

Den største mørke skyen han ser i horisonten er vedvarende usikkerhet i Europa og resten av verden.

- Usikre tider i utlandet skaper også usikkerhet hos oss. Det kan bryte ned markedet. Mens de andre faktorene er ganske solide og tilsier et trygt og godt marked, sier han, og peker på lav rente, høy befolkningsvekst og økt sysselsetting i Norge.