Advarer mot populært
spareprodukt

Aldri tidligere har nordmenn plassert mer penger i høyrenteobligasjoner enn i dag. Nå advarer eksperter mot krasjlanding for småsparerne.

Bekymret. Aleksander Dahl, direktør i Danske Bank Wealth Management.
  • Henrik Wiedswang Horjen
Publisert: Publisert:

Øker. Ferske tall fra Verdipapirfondenes foreningens (VFF) har fått Danske Bank til å sperre øynene opp.

Der nordmenn i løpet av hele 2013 plasserte 7,5 milliarder kroner i såkalte «high-yield»-fond, eller høyrentefond, har den nye, norske sparetrenen fortsatt å spre seg som ild i tørt gress. Bare i løpet av årets seks første måneder har nordmenn tegnet seg i høyrentefond for svimlende 9 milliarder kroner.

- Jeg skal ikke si at det bekymrer meg, men det er noe vi følger med på. Vi ser at andelen av utstedelser med lav kvalitet øker, sier direktør i Danske Bank Wealth Management, Aleksander Dahl til E24.

Da kapitaltilførselen ble strupet under finanskrisen, tydde flere selskaper til alternative finansieringskilder. Utstedelser av obligasjoner ga investorene meget god avkastning, og siden da har obligasjonsmarkedet skutt kraftig fart.

LES OGSÅ:Derfor satser nordmenn på høyrentefond

Økt risiko. Men der man i kjølvannet av finanskrisen fikk god rente hos solide selskaper, er tendensen i dag at selskaper med svak kredittverdighet utsteder stadig mer risikable obligasjoner.

Ifølge Reuters viser tall at hver femte obligasjonsutstedelse i første kvartal stammet fra såkalte «high yield lite», altså den svake enden av høyrenteuniverset. Det er tre ganger så høyt som hva det tidligere har vært.

Den samme tendensen er klar også i Norge. 20 prosent av obligasjonutstedelsene hadde svak rating, enten B eller trippel CCC, som regnes som spekulative obligasjoner.

Danske Bank mener investorer i high yield bør spre investeringene til internasjonale fond.

- Det er klart at når det er en sånn fantastisk jakt etter høyere avkastning fordi man ikke får noen ting i banken, så åpner det muligheten for stadig flere utstedere i høyrentemarkedet, sier Dahl.

Les også

Spår nytt knallår for det norske rentemarkedet

Han får støtte fra daglig leder i AksjeNorge:

- Det har vist seg å være bra, men det er også en spekulativ greie, og de fleste vet at avkastningen vil normalisere seg. Renten vil komme ned etter hvert som selskapene får tilgang til annen type finansiering. Man beveger seg inn i et marked som er ålreit i en periode, men over tid bør man bevege seg inn i aksjefond, sier daglig leder i AksjeNorge, John Peter Tollefsen.

AKSJER TIL FOLKET: John Peter Tollefsen i AksjeNorge er opptatt av at folk flest får incentiver til å kjøpe aksjer.

- Det kan derfor være betimelig å advare mot at kanskje heller ikke dette treet vokser inn i himmelen, sier Tollefsen.

Aksjespesialisten påpeker samtidig at det er et paradoks at investorer og småsparere har sett forbi den eventyrlige utviklingen aksjemarkedet har vært gjennom de siste årene. Stikk i strid med anbefalingen om å investere i egenkapitalbevis i oppgangsperioder, og heller posisjonere seg i obligasjoner i usikre tider.

Les også:Her bor landets beste fondssparere

For høy oljeeksponering. Det er særlig norske høyrentefond Danske Bank nordmenn anbefaler å redusere eksponeringen mot.

Tror du folk har sett seg blind på oppgangen som har vært?

- Ja, alle marked er til en viss grad drevet av frykt og grådighet. Man har de siste årene blitt godt vant til at «high yield» skal gi 7-8 prosent avkastning herfra til evigheten. Norske sparere som sparer i høyrentefond, kan fortsatt få en god avkastning målt mot bankinnskudd, men mitt råd vil være at de sprer investeringene sine.

Det er særlig norske høyrentefonds eksponering mot oljesektoren som gir Danske Bank hodebry. To tredeler av fondene er direkte eller indirekte eksponert mot oljeprisen, og selv om oljeprisen har vært en vesentlig forklaringsfaktor på hvorfor norske høyrentefond har vært en braksuksess, er det ikke gitt at priskurven vil utvikle seg like positivt i tiden fremover.

- Det er en ekstraordinær risiko knyttet til det snevre norske markedet. Vel er det mange selskaper, men kapitalen hentes i hovedsak fra olje og offshore. Det er en betydelig risiko involvert i at man er eksponert mot en spesifikk sektor. Det blir et spill på dette i markedet, og det ligger litt i kortene at det fort kan snu, sier Tollefsen.

- Mener du at risikoen ikke er priset inn i norske høyrentefond?

- Nei, jeg synes ikke det. Nå har norske høyrentefond vært en fantastisk reise de siste to-tre årene, så folk begynner nok å glemme at det kan svinge begge veier. Når man har en plasseringsform som kan gi 15-20 prosents avkastning i året, så må man ikke glemme at det også kan gå andre veien.

Les også:Derfor sparer kvinner mindre i fond

Argumentet om at man skal gå ut av norske høyrentefond kjøpes ikke av spare- og investeringsøkonomi i Nordnet, Karl Oscar Strøm.

- Mannen i gata vil nok oppleve at det svinger mye i utenlandske fond. Selv om du har en stor portefølje, så er norske høyrentefond store og dype nok for de fleste, sier Strøm før han legger til:

- Selv om du skal plassere 100 millioner, er norske høyrentefond i mine øyne gode nok. Kjøper man i fond som DNB high yield, så er selskaper de låner til, norske, men har alle internasjonale virksomheter, sier Strøm og viser til at store internasjonale konsern som Seadrill, Hydro alle inngår i det som betegnes som norske høyrentefond.

Investeringsøkonom Karl Oscar Strøm i Nordnet

Strøms kronargument mot utenlandske høyrentefond er den betydelige valutarisikoen man eksponerer seg mot. Selv om valutaeksponering over tid jevner seg ut, er det utvilsomt en større risiko involvert.

- Man er «in the ballpark» hele tiden. Det svinger fra uke til uka, og valutaen er et betydelig risikoelement. Skal man investere i utlandet, må man vite at det er større svingninger, men det er hovedsakelig valutasvingninger, sier Strøm som i sitt utvalg kun har trukket frem norske høyrentefond.

Les også:Slik klaget de på DNBs eiendomssyndikat

- Det er helt valid poeng. Investerer man i et dollardominert fond, og Norges Bank blir presset til å være først ut av startblokkene med å sette opp renten, så kan kronen gå 5-7 prosent mot dollaren på noen måneder, og man kan vaske bort hele årsavkastningen i et dollardominert rentefond, sier Dahl i Danske Bank.

- Løsningen på det er å investere i valutasikrede høyrentefond. Dessuten bør man uansett ha en lang tidshorisont, et minimum på tolv måneder, sier Dahl.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Valuta

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    – Et godt alternativ til å ha pengene i banken

  2. Betalt innhold

    Ekspertenes råd for nye investorer på Oslo Børs

  3. Høyrentefondet Forte Kreditt stenger ned

  4. Økonom om sparing i Asia-fond: – Fornuftig å være bekymret

  5. Foretrekker statsgjeld i dollar, euro og pund: Oljefondet vil droppe valutaer