Slik påvirker budsjettavtalen lommeboken din

Dette betyr enigheten mellom samarbeidspartiene for din privatøkonomi.

Lørdag kveld ble regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet enige med Venstre og Kristelig Folkeparti om et forlik om statsbudsjettet for 2017.

At samarbeidspartiene har kommet til enighet innebærer at det er sikret flertall på Stortinget når budsjettet behandles mandag.

Dette etter forhandlinger på overtid, i etterkant av at Regjeringen Solberg den 6. oktober la frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2017.

Totalt flyttes det rundt 7,3 milliarder kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

I finansdebatten i Stortinget mandag kommenterte statsminister Erna Solberg (H) den vanskelige veien fram til årets budsjettavtale kortfattet.

– Arbeidet har vært krevende, men fordi vi alle har strukket oss, har vi også nådd et godt resultat, sa Solberg.

Bolig: Økt formuesskatt for sekundærboliger

De siste årene har politikerne strammet kraftig inn på verdsettelsen av sekundærboliger. Dette er leiligheter og hus man eier, men som man ikke bor fast i. Innstrammingen har man gjort for å gjøre det mindre gunstig å investere i eiendom sammenlignet med for eksempel aksjer.

I det opprinnelige statsbudsjettet for neste år foreslo man å beholde verdsettelsen uendret på 80 prosent, men i budsjettavtalen er den økt til 90 prosent. Gjeld tilordnet sekundærbolig verdsettes også til 90 prosent.

Det betyr at sekundærboligen blir oppført med en høyere verdi enn før i selvangivelsen, og derfor utløser mer formuesskatt, hvis man må betale det. Samtidig får man bare trukket fra 90 prosent gjelden tilordnet sekundærboligen, mens man før kunne trekke fra all gjelden man hadde på den boligen.

... men høyere bunnfradrag og lavere aksjeverdsettelse

Samtidig er det imidlertid oppnådd enighet om de lettelser i formuesskatten som ble fremmet i oktober av regjeringen. Det dreier seg om å heve bunnfradraget i formuesskatten 1,4 millioner kroner til 1,48 millioner kroner.

Det betyr at dette fradraget heves med 5,7 prosent, altså mer enn lønnsveksten som regjeringen legger til grunn i statsbudsjettet. Dette medfører altså isolert sett en reell skattelette både for dem som er i formuesposisjon og de som ellers ville komme i formuesposisjon i 2017.

I tillegg dreier det seg om en verdsettingsrabatt på 10 prosent for aksjer og driftsmidler. Det betyr at verdsettelsen av aksjer og driftsmidler kuttes fra 100 til 90 prosent, noe som medfører lavere formuesskatt for de i formuesposisjon.

Solberg-regjeringen har alle tre foregående år ved makten foreslått kutt i skattesatsen for formuesskatten, men i 2017 blir det ikke ytterligere kutt i denne satsen.

Regjeringen anslår at lønnsveksten blir 2,7 prosent neste år, og at prisveksten blir 2,0 prosent. Dette medfører at i de tilfeller der beløpsgrenser som ikke blir oppjustert med minst 2,7 prosent, innebærer det en reell skatteskjerpelse.

De fleste avgiftene blir oppjustert med forventet inflasjon. En rekke fradrag holdes uendret, noe som reelt sett er en skatteskjerpelse.

Bil og transport: Øker drivstoffavgifter og endrer bilavgifter

En rekke nye bilavgifter innføres med budsjettavtalen.

Regjeringens bilpakke blir stående, noe som blant annet betyr at drivstoffavgiftene blir økt. Bensinavgiften økes med 15 øre, og dieselavgiften økes med 35 øre. Samtidig innføres en tilskuddsordning for å redusere bompengetakster utenfor de store byene.

Dette er de viktigste endringene i bilavgifter:

• Øvre innslagspunktet for fradrag i CO₂-komponenten reduseres med 10 gram til 75 gram per kilometer. Dette vil gi en avgiftsskjerpelse for de fleste vil kjøpe ny fossilbil neste år

• Vektfradraget for ikke-ladbare hybridbiler reduseres til 5 prosent. Dette betyr avgiftsskjerpelse for dem som vil kjøpe ny ikke-ladbar hybridbil neste år.

• Det settes krav om 20 prosent innblanding av biodrivstoff fra 2020

• Man vil endre i engangsavgiften, slik at ladbare hybrider med lang elektrisk rekkevidde kommer bedre ut enn biler med kort elektrisk rekkevidde. Denne skal endres så snart som mulig, og helst i revidert nasjonalbudsjett for 2017

Les også: Nå blir disse bilene dyrere

Denne kalkulatoren fra Bilforlaget på Bilnorge.no gir en oversikt over hvilke biler som blir billigere og dyrere. Utregningene er basert på data fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).

Engangsavgiften på motorsykler m

miljø-differensieres som engangsavgiften for personbiler så snart som mulig.

Politikerne vil utvide fordelene for elbiler gjennom følgende:

• Nullsats for merverdiavgift for elbiler videreføres til 2020

• Gratis parkering, fergetransport og bompengefritak avgjøres lokalt, men utslippsfrie biler skal ikke betale mer enn halvparten til biler som ikke er nullutslipp

• Fritak for årsavgiften for elbiler med virkning fra 2018

• Fordeler tilsvarende for elbiler videreføres for brenselcellebiler til 2025 eller 50.000 biler

... men gir også bil-lettelser

For å kompensere for økte bilavgifter, kommer noen lettelser:

• Økt vrakpant: Ny vrakpant for å stimulere til å skifte ut gamle forurensende varebiler, bobiler, fritidsbåter, mopeder campingvogner og motorsykler med nye og mer miljøvennlige

• Vrakpant for varebiler: Gis som et tilskudd på 13.000 kroner utover dagens vrakpant ved kjøp av ny nullutslipps-varebil. Forutsetter at det samtidig vrakes en fossil varebil.

• Tilskudd for vraking av fritidsbåter: Gis som en betaling for avhending til godkjent retursted på 15 000 kroner.

• Tilskudd for vraking av mopeder, campingvogner, motorsykler. Gis som et tilskudd ved vraking. Følgende satser legges til grunn:

• Tilskudd motorsykler og mopeder: 1.000 kroner

• Tilskudd lastebiler/bobiler utenfor vrakpantordning: 8.250 kroner

• Tilskudd campingvogner: 8.250 kroner

For noen av kjøretøyene og fartøyene vil det vurderes å justere satsene ned når det er skapt et marked for retur.

Den skattefrie satsen for kjøregodtgjørelse skattefri sats blir satt ned med 30 øre per kilometer. Dette er en skatteskjerpelse for dem som bruker egen bil i jobben neste år.

Det blir 20 prosent billigere månedskort og periodebillett på kollektivtrafikk i Oslo, Akershus, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Oppdatering 3. januar 2017: I Oslo øker Ruter prisene på enkeltbilletten, 30-dagersbilletten og 365-dagersbilletten med virkning fra 29. januar. 30-dagersbilletten øker i pris med 2,6 prosent i alle soner.

Utdanning: Ettergir studiegjeld for lærerstudenter

Budsjettavtalen medfører å ettergi siste års studielån for lærerstudenter som fullfører 5-årig utdanningsløp på normert tid.

Samtidig er det enighet om forslaget om å øke studiestøtten i statsbudsjettet som ble lagt frem 6. oktober. Da foreslo regjeringen å øke studiestøtten med 141 millioner kroner, noe regjeringen mener er første steg for å nå målet om 11 måneders studiestøtte.

– Ordningen med 11 måneders studiefinansiering har vært ønsket lenge. Venstre har hatt det som fanesak lenge, og fra juni 2017 setter vi i gang med 11 måneders studiestøtte. Det er det viktigste vi kan gjøre for å sikre heldagsstudenten, skriver Venstres leder Trine Skei Grande, i en pressemelding.

I forliket lørdag er det enighet om å øke lærlingtilskudd med 2.500 kroner per kontrakt.

Familie: Kontantstøtten økes

Kontantstøtten for ettåringer økes fra 6.000 kroner til 7.500 kroner per måned fra 1. august 2017. Dette tilsvarer en økning på 25 prosent, og er betraktelig mer enn regjeringens anslag for inflasjonen – altså en reell økning isolert sett.

Det innvilges full sats dersom barnet ikke er i barnehage, og halv sats dersom barnet har halv plass i barnehagen (opptil 19 timer pr uke).

Halv sats økes følgelig fra 3.000 til 3.750 kroner per måned. Mer informasjon om kontantstøtte finner du på www.nav.no.

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon økes fra 46.920 kroner til 61.120 kroner. Denne stønad gis til foreldre som får barn uten å ha opptjent rett til foreldrepenger.

I forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem 6. oktober, ble denne stønad foreslått økt med forventet inflasjon. Dette var altså ikke en reell økning. Nå økes denne engangsstønaden med 30 prosent sammenlignet med gjeldende sats i 2016.

– Dette gjør det enklere for blant annet studenter som får barn, skriver Knut Arild Hareide, partileder i KrF, i en pressemelding.

Stønaden er en skattefri engangssum, du kan lese mer om den på www.nav.no.

Overgangsfasen for å ta bort barnetillegget i uføretrygden blir forlenget til 2021, slik at utbetalingene til uføre med barn økes de neste fem årene.

Pensjon: Øker minstepensjonen

Økning i minstepensjon. Pensjonen for enslige alderspensjonister med minstepensjon økes med 4.000 kroner per år fra 1. september 2017. I og med at økningen innføres fra og med september, blir effekten neste år en økning med 1.333 kroner.

Politikerne vil vurdere reglene som gjør at man må ha vært medlem av Statens pensjonskasse i tre år for å få rett til tilleggspensjon.

Fradrag: Økt fradrag for gaver

Budsjettavtalen medfører økt maksimalt fradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner til 30.000 kroner.

Her er E24s oversikt over hva statsbudsjettet som ble lagt frem 6. oktober av regjeringen betyr for deg: Dette betyr statsbudsjettet for deg.