Flyselskapene har sett seg lei: Krever at flyplassene betaler for flykaos

Når bagasjebåndet på flyplassene står, må flyplassene betale erstatning til flyselskapene, mener flyselskapene. De er lei av både å få kjeft fra flypassasjerene og få store utlegg til erstatninger for problemer de ikke har ansvaret for.

– Nå betaler vi stort sett full pris til flyplassene for infrastrukturtjenester selv når for eksempel bagasjebåndet står. Det er ikke riktig. Så enkelt er det, sier Torbjørn Lothe, administrerende direktør i NHO Luftfart.

NHO Luftfart er interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for blant annet flyselskapene.

Sammen med SAS, Norwegian og Widerøe krever de nå at flyplasseieren Avinor og de åtte største flyplassene i Norge får et større økonomisk ansvar ved uregelmessigheter.

Flyselskapene og flyplassene har i noen år hatt en avtale som regulerer driftstid og driftsstans. Men avtalen har ifølge NHO Luftfart ikke vært god nok for flyselskapene.

– Etter dagens avtale tar det for lang tid med uregelmessigheter før flyplassene får et økonomisk ansvar, og størrelsen på kompensasjonen er for liten, sier Torbjørn Lothe i NHO Luftfart til E24.

– Ønsker innstramming

På flyplassene er det normalt flyplassene og Avinor som har ansvar for infrastruktur som veier, parkeringsplasser, bagasjesystemet, sikkerhetskontrollen, parkeringsplass for flyene og selve rullebanen, i tillegg til all teknisk infrastruktur.

Bare på Oslo lufthavn har det vært flere tilfeller av driftsproblemer de siste årene. En fredag ettermiddag i mars i fjor stanset bagasjebåndet i to timer. Noen måneder senere, i august, var det datatrøbbel som stanset innsjekkingen og fylling av flybensin i over to timer. Midt i juli i år stanset bagasjebåndene igjen. Denne gangen i flere timer.

Dessuten sliter flere av de største norske flyplassene med mange forsinkelser rundt jul og nyttår. Tall fra selskapet Airhelp viser at Gardermoen er verst. Her har hver femte flyvning vært forsinket i julehøytiden de siste årene.

– Vi ønsker en innstramming av våre rettigheter overfor Avinor og flyplassene, og at det økonomiske ansvaret blir fordelt på en rimelig måte. Den som har det reelle ansvaret må stille opp og også ta et større økonomisk ansvar når noe ikke fungerer, sier Lothe.

Maks 15 minutter i sikkerhetskontrollen

NHO Luftfart legger ikke skjul på at bakgrunnen for kravet mot flyplassene er stadig sterkere forbrukerrettigheter. De siste årene har EU-lovgivning, rettspraksis, dommer og uttalelser gitt flyselskapene mer ansvar for passasjererstatninger når det oppstår uregelmessigheter, og flyene blir forsinket eller i verste fall innstilt.

– Flyselskapene har blant annet økonomisk erstatningsansvar overfor passasjerene når bagasjebåndet står. Vi mener flyplassene må være med på å dekke dette, sier Torbjørn Lothe.

NHO Luftfart og flyselskapene skal møte Avinor og representanter for flyplassene i oktober for å diskutere ny avtale.

(saken fortsetter under bildet.)

Direktør for samfunnskontakt og infrastruktur i SAS, Ove Myrold, sier til E24 at målet til flyselskapene er avtaler som sørger for at tilbudet til passasjerene blir bedre og mer forutsigbart.

– Vi krever minimumsstandarder for eksempel i sikkerhetskontrollen.

– Hva betyr det konkret?

– Det betyr blant annet at vi ønsker avtale

r om at passasjerene aldri må vente mer enn 15 minutter i sikkerhetskontrollen. Målet er ikke å få så mye penger som mulig fra flyplassene, men at det svir når det som skal fungere ikke fungerer. Vi ønsker å få et så godt produkt som mulig fra flyplassene og Avinor, sier Myrold.

– Viktig med måltall

Også Avinor og flyplassene ønsker ny avtale med flyselskapene.

– Vi ser oss tjent med avtaler som gjør at produktet vårt til passasjerene blir bedre, og at vi leverer optimalt, sier Thorgeir Landevaag, terminaldirektør ved Oslo lufthavn Gardermoen.

Avinor eier så godt som alle landets flyplasser, unntatt nedleggingsklare Rygge og Torp utenfor Sandefjord. Oslo lufthavn Gardermoen står for halvparten av passasjermengden fra Avinors flyplasser.

Også Landevaag er opptatt av at avtalen ikke bare skal handle om straff ved problemer.

– For passasjerene er det viktig at vi har måltall for oppetid i eksempelvis sikkerhetskontrollen og på rullebanene, og hvor lang tid det skal være stengt for å utføre vedlikeholdsaktiviteter, sier Thorgeir Landevaag.