Sofie Marhaug fra Rødt Bergen er skeptisk til DNB sin kampanje #huninvesterer.

Ørjan Deisz

Når gode råd er gratis

Det er ikke kvinnekamp å oppfordre til dumme økonomiske valg.

  • Anne Rokkan
    Anne Rokkan
    Kommentator i Bergens Tidende
Publisert: Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

At 8. mars ikke er en dag for sjenanse, er det flere enn bare kvinner som har fått med seg. DNB markerte dagen på en måte som best beskrives som skamløs.

Banken har de siste to årene hatt suksess med sin reklamekampanje #huninvesterer. Forkledd som feminisme har storbanken oppfordret landets kvinner til å investere sparepengene sine, fremfor å bare ha de stående i banken.

Kvinner investerer nemlig markant mindre i fond og aksjer enn menn gjør.

Det skal ikke mye samfunnsforståelse til for å ergre seg halvt i hjel over kampanjens insisterende naivitet: «Flere kvinner investerer i aksjer! Det er HISTORISK!»

Hadde bare noen fortalt den ikoniske kvinnesaksforkjemperen Simone de Beauvoir at det holder å sette en hundrelapp i indeksfond for å bli historisk, kunne hun sluppet all kvinnekampen.

Les på E24+

Kvinnene strømmer til Oslo Børs

Holdningen minner om NRK sin promotering av siste sesong av «Exit».

Plottet er fremdeles at fire menn fra Oslos finansmiljø banker, truer, knuller, doper, trakasserer og ydmyker sine koner og horer – og en og annen mindreårig afrikansk jente.

Likevel er mottoet for sesongen at «Nå er det kvinnenes tur.»

Hvorfor? Jo, fruene har lært seg litt om aksjer innimellom all mishandlingen.

En av mange som har reagert på #huninvesterer-kampanjen, er førstekandidat for Rødt Bergen, Sofie Marhaug. I et innlegg på Trønderdebatt er hun tydelig: Problemet er ikke hvordan kvinner forvalter overskuddskapitalen sin, men at de ikke har noen.

Les også

Skattedirektøren om virkelighetens «Exit»: Noen av de aller rikeste får bistand til å unndra skatt

Hun har helt rett.

Når kvinner blir skjenket 87 kroner for hver hundrelapp som går til menn, er det fordi vi har strukturer som systematisk gjør det vanskelig for kvinner å tjene like mye som menn: Barsel og permisjon, påtvungen deltid, midlertidige stillinger, kulturelle forventninger, ulønnet arbeid i hjemmet og uformell beslutningsmakt innad i familier.

Denne ofte subtile diskrimineringen får alvorlige følger for kvinners økonomi, makt og frihet.

Tallmaterialet som DNB bygger kampanjen sin på, bekrefter det dystre bildet:

  • 86 prosent av alle minstepensjonister er kvinner.
  • Menn eier 80 prosent av verdiene på Oslo Børs, og 80 prosent av utbyttet herfra går til menn.
  • Menns netto formue er 134 milliarder kroner mer enn kvinners.
  • I 2017 tjente norske menn 53 milliarder mer enn kvinner.

Med andre ord er det ikke rart menn har litt ekstra å sette av til fondssparing. Eller som Marhaug så treffende formulerer det: «Det er høyst tvilsomt at kvinnelige minstepensjonister kunne investert seg bort fra fattigdomsfellen de har havnet i.»

Mindre treffsikkert er imidlertid hennes neste budskap: «Det siste jeg skal gjøre på kvinnedagen er å bruke DNB til å investere».

Greit nok det. Men dersom Marhaug skulle ha sparepenger å avse, burde hun sørge for å få investert pengene en annen dag. Det er et tapsprosjekt å ha penger stående på konto, og fondssparing er et strålende bankprodukt.

Les også

Rekordmange kvinner ble aksjeeiere i 2020

At menn konsekvent er flinkere enn kvinner til å plassere pengene sine steder der de kan vokse, er dessuten et reelt samfunnsproblem. DNB har jo helt rett i at «penger er makt, valgfrihet og innflytelse. I eget liv og i samfunnet».

Å være økonomisk selvstendig er ekstremt viktig for kvinners reelle frihet, i alt fra valg av partner til levestandard og livsstilsvalg. Å spare i fond er ingen mirakelkur, men alt monner.

Når kvinner investerer på Oslo Børs, er det også en kanal for påvirkning og makt: Å investere penger betyr i praksis å finansiere selskaper.

Når vi ser at kvinner prioriterer andre aksjer enn menn, og for eksempel gjør grønnere investeringer, blir små fondsinvesteringer etter hvert til reell samfunnsinnflytelse.

Å øke kvinners kunnskap om privatøkonomi er derfor god, praktisk feminisme. Selv når initiativet kommer fra DNB.

Marhaugs og Rødts ryggmargsrefleks er å avkle finansbransjen der de kan.

Hun har rett i at DNB ikke driver noen veldedighet med denne kostbare kampanjen, men at det er god merkevarebygging, og ikke minst en mulighet til å rekruttere kvinnelige bankkunder.

Det går imidlertid an å påpeke dette, uten å drive med vranglære. Marhaug er et forbilde for mange kvinner, og bør være forsiktig med hva hun oppfordrer til å boikotte.

Det er riktig at det er likelønn som er det viktigste for å gjøre kvinner mer økonomisk selvstendige. Det er dét som hadde vært historisk.

Det betyr likevel ikke at man skal gi kvinner med god økonomi dårlige råd, eller insinuere at de er usolidariske dersom de forvalter sparepengene sine klokt.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. DNB
  2. Fondssparing
  3. Sparing
  4. Sofie Marhaug
  5. Økonomi

Flere artikler

  1. Rekordmange kvinner ble aksjeeiere i 2020

  2. Betalt innhold

    Unge strømmer til fond – to typer skiller seg ut

  3. Betalt innhold

    Kvinnene strømmer til Oslo Børs

  4. Betalt innhold

    Finansbloggere om aksjetips-trend: – Jeg holder meg langt unna

  5. «Kapitalforvaltningens Netflix»: – Liker å si at vi hacker Wall Street