Strukturerte spareprodukter: Ingen vet hvor mye nordmenn har investert

Storbanker selger for det meste ikke strukturerte spareprodukter lenger. Uavhengige verdipapirforetak har tatt over. Ett av de ledende norske selskapene selger «autocall» til privatpersoner for flere hundre millioner i året.

SATT IGJEN MED SMULER: Det pensjonerte postbudet Knut Gisle Barmann satt 72.500 sparekroner i en såkalt warrant, og tapte så å si alt. Hvor mange som har opplevd det samme de siste årene, vites ikke.
  • Hans M. Jordheim
Publisert: Publisert:

Finanstilsynet vet ikke hvor mye nordmenn har investert i det som kalles strukturerte eller sammensatte spareprodukter.

– Ut fra de opplysninger Finanstilsynet har, er det ikke mange foretak som nå tilbyr slike produkter lenger. Finanstilsynet planlegger å gjøre en kartlegging av hvilke produkter som tilbys i løpet av 2021, sier seksjonssjef Roy Halvorsen i Finanstilsynets seksjon for verdipapirforetak.

Heller ikke Finans Norge eller Verdipapirforeningen, som har mye annen statistikk på nordmenns aksjeinvesteringer, har oversikt.

– Nei, dette er produkter som ikke tilbys av våre medlemmer, sier VFF-leder Bernt Zakariassen.

Les også

Knut Gisle (70) ble overtalt til å sette sparepengene i høyrisikabelt produkt – satt igjen med smuler

Kritikk fra Finanstilsynet

E24 har nylig omtalt Finanstilsynets kritiske tilsynsrapporter med Prize Capital Markets og Garantum Norge.

Begge selger strukturerte spareprodukter til privatpersoner. Dette er sammensatte og risikofylte investeringer som var særlig mye omtalt for 10–15 år siden, da nordmenn hadde utestående investeringer av lignende slag verdt 50 milliarder kroner.

Knut Gisle Barmann (70) er én av dem som har kjøpt et strukturert produkt via Prize Capital Markets. Han endte opp med å tape nesten alt på plasseringen som gikk fra 2015 til 2018 og føler han ble lurt til å investere i noe han ikke hadde forutsetninger til å forstå seg på.

Å klage har vist seg umulig. Hvor mange andre som har gått på lignende tap i nyere tid, vites ikke.

Les også

Etterlyser strengere regelverk: – Trodde vi var kvitt produktene

Aksjekuponger for over en milliard

Sannsynligvis ikke mange, hvis man baserer seg på uttalte forventninger fra 2008. Da kom det nye regler som påla finansforetak å sjekke om kunden er egnet til å investere i sammensatte produkter.

I et rundskriv skrev Kredittilsynet, Finanstilsynets forløper, at «Kredittilsynet legger til grunn at en ikke-profesjonell kunde normalt ikke vil ha nødvendig erfaring og kunnskap til å forstå risikoen ved sammensatte produkter.»

TILSYNSKRITIKK: Finanstilsynet, her ved direktør Morten Baltzersen, mener Prize Capital Markets og Garantum Norge har gitt galt bilde av strukturerte produkter.

Prize Capital Markets, en betydelig leverandør av aksjekuponger i Norge, har imidlertid funnet kunder. Ifølge egne nettsider har selskapet siden 2016 solgt plasseringer i rundt 110 ulike aksjekuponger, også kjent som autocall, for over en milliard kroner.

Roy Halvorsen i Finanstilsynet mener at det ikke nødvendigvis er noen motsetning mellom denne summen og Kredittilsynets formulering fra 2008.

– Det samme gjelder i dag, at ikke-profesjonelle kunder normalt ikke vil ha erfaringen og kunnskapen til å forstå risikoen i disse produktene. Men det betyr ikke at det ikke finnes kunder hvor slike produkter kan være egnet. Her må verdipapirforetaket gjøre en konkret vurdering av den enkelte kunde.

Langt mindre problem enn før

Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, er ikke i tvil om at dyre og kompliserte sammensatte produkter utgjør et langt mindre problem for norske forbrukere sammenlignet med tilstanden for 15 år siden.

Da var lånefinansiering vanlig. Dine Penger anslo i 2008 at nordmenn hadde tapt 14 milliarder kroner på slike sammensatte produkter.

Lånefinansiering har siden blitt stanset gjennom nye regler. Nyere investeringer har vært gjort med kundens egne penger. Det er altså ingen som vet hvor mye det er snakk om.

FÆRRE SAKER: Forbrukerrådet følger med i markedet for investeringsprodukter til forbrukere – men ser først og fremst på de store aktørene.

Jorge Jensens inntrykk er at man var blitt kvitt disse produktene.

– Ja, markedet for strukturerte produkter har mer eller mindre opphørt, sier han.

Jensen baserer uttalelsen på meldinger og henvendelser som kommer til Forbrukerrådet, samt deres egen løpende overvåkning av investeringsprodukter som tilbys forbrukere.

– Det kan sikkert anføres at disse verktøyene ikke er noen god metode for å få oversikt hva som skjer i alle deler av markedet for investeringsprodukter, men at den bare passer for å kontrollere de store aktørene, som for eksempel folkebankene. Men det jo også her at skaden blir størst når feilene oppstår.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Finanstilsynet
  2. Forbrukerrådet
  3. Aksjehandel

Flere artikler

  1. Umulig å klage på investeringsrådgiveren: – Uholdbar situasjon

  2. Knut Gisle (70) ble overtalt til å sette sparepengene i høyrisikabelt produkt – satt igjen med smuler

  3. Finanstilsynet: Meglerhus har gitt galt bilde av høyrisikable produkter

  4. Banker øker utlånsrenten mer enn innskuddsrenten

  5. – Nå må vi gjennomgå regulering av finfluensere