Derfor blir strømregningen større

Strømprisen er lav, og vil holde seg lav i mange år. Men din totale strømregning vil øke betydelig likevel, ifølge ekspertene.

HISTORISK HØYT: Det skal investeres rekordstore summer i oppgradering av kraftnettet. Bare i sentralnettet har Statnett planlagt investeringer på 50–70 milliarder kroner over 10 år.

Publisert:

Nettleien forventes å øke med 25 prosent i løpet av 10 år.

Årsaken til økningen i nettleien er omfattende behov for investeringer i kraftnettet, og utrulling av smarte strømmålere, såkalte AMS-målere. Økte investeringer vil medføre økte kostnader for strømkundene.

Strømprisen ikke har vært lavere på 17 år, og dette nyter strømkundene godt av.

Fremtidskontraktene på strømbørsen indikerer at en gjennomsnittlig strømkunde i Sør-Norge vil få en strømregning som er mer enn 900 kroner mindre enn i fjor.

Men selv om strømmen er billig, så vil altså nettleien øke, og dermed vil ikke effekten av den lave strømprisen merkes like godt på lommeboken.

Kraftig økning

Det er prisen du må betale for å få strømmen hjem til deg, som forventes å øke betydelig de kommende årene.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har beregnet hvor mye nettleien vil øke i 10 – årsperioden.

– For en gjennomsnittlig strømkunde vil nettleien øke med 25 prosent, sier avdelingsdirektør i NVE Ove Flataker til E24.

Han understreker at tallene er usikre og at økningen vil variere mellom nettselskaper.

Avdelingsdirektør Flataker, forteller at det er planlagt investeringer i kraftnettet på 120–140 milliarder kroner i perioden 2014–2023.

Les også

Denne kabelen øker strømprisen din

– Dette vil gi økte kostnader for nettselskaper, og det vil føre til økt nettleie for strømkundene, sier Flataker til E24.

På regningen

En økning på 25 prosent betyr at en gjennomsnittlig strømkunde, som i fjor betalte 9.380 kroner i nettleie, vil se en økning i nettleien på 2.345 kroner til 11.725 kroner i løpet av 10-årsperioden.

Det viser E24s beregninger der vi tar utgangspunkt i tall fra NVE, og et årlig forbruk på 20.000 kilowattimer (kWh).

I år øker nettleien med i gjennomsnitt 200 kroner til 9.580 kroner inkludert offentlige avgifter, ifølge tall fra NVE.

Det er inkludert forbruksavgift, Enova-avgift og moms.

Ove Flataker, avdelingsdirektør avdeling Elmarkedstilsynet i NVE.

NVE

Merk at husholdninger i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt for moms på strøm. Husholdninger i Nord-Troms og Finnmark er i tillegg fritatt for forbruksavgift.

Les også

Mistet hele småkraftverket

Husholdningskunder betaler mest

NVEs beregninger er basert på investeringsplaner innhentet fra Statnett og 140 andre nettselskaper.

NVE har forutsatt at det ikke blir noen store endringer når det gjelder fordeling av kostnader mellom stor industri, næring og husholdninger.

Det er husholdningskunder, etterfulgt av næringsvirksomhet knyttet til det såkalte distribusjonsnettet, som betaler mest til netteierne.

Flataker forteller at NVE forventer en økning i investeringer på alle tre nivåer i kraftnettet inkludert de smarte strømmålerne. Det vil si både i sentralnettet, som eies hovedsakelig av Statnett, og i regionalnettet som eies av Statnett og forskjellige netteiere. Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og distribusjonsnett, som er nett ut til kundene. Sistnevnte eies av lokale netteiere.

Les også

Forventer lave strømpriser i fem år

Historisk høye investeringer

Kommunikasjonssjef i Statnett, Henrik Glette, opplyser at selskapet er inne i en periode med et historisk høyt investeringsnivå. Bare i sentralnettet har Statnett planlagt investeringer på 50–70 milliarder kroner i 10–årsperioden.
– Investeringene er nødvendige for å sikre en trygg strømforsyning, og for å

legge til rette for mer fornybar energi, økt kraftutveksling samt næringsutvikling i hele landet, sier Glette til E24
Han peker på at etter 2020 ser Statnett et lavere forventet investeringsnivå, og tilføyer samtidig at nye nettbehov kan melde seg på sikt.

Daglig leder i Trønderenergi Nett, Bård Olav Uthus.

Trønderenergi Nett

Trønderenergi Nett er en av de største netteierne i Norge, og har 5 prosent av alle nettkunder i landet. Selskapet planlegger investeringer på 2 milliarder kroner i regionalnett inkludert smarte strømmålere frem mot 2020.
Daglig leder i Trønderenergi Nett, Bård Olav Uthus, forteller at 500–600 millioner kroner vil brukes på regionalnettet, som kan sammenlignes med en fylkesvei for kraften.
– Dette er veldig høye investeringer historisk sett, og skyldes økende behov for kraft i vårt område. I tillegg kommer utrullingen av smarte strømmålere, sier Uthus til E24.
Nettdirektøren peker på at det skjer mye langs kysten, som gjør at det er nødvendig med økte investeringer i kraftnettet.
– Det er stor vekst innen oppdrettsnæringen, og det krever kraft og kraftnett. Planlagte vindkraftverk skal også knyttes til kraftnettet. Dessuten er det vekst i antall kunder, særlig rundt Trondheim, sier Uthus.

Les også

Statkraft vil likevel bygge vindkraft på Fosen

– Investerer kraftbransjen i de riktige tingene?

Konsernsjef i Agder Energi, Tom Nysted, utfordret søndag kraftbransjen i en kronikk på E24 på at teknologiutviklingen og den grønne omstillingen gjør at det er nødvendig at bransjen gjør ting på en annen måte enn tidligere.
– Hele denne bransjen er nødt til å ta inn over seg at smartteknologi, batteriutvikling, solenergi, Internett og en klimadrevet elektrifisering av transporten forandrer hva vi bruker elektrisitet til, og hvordan vi bruker den, sier Nysted til E24.
Som et eksempel på hvordan teknologiutviklingen vil forandre virkeligheten for kraftbransjen, peker han på at Tesla utvikler batterier for smarte hus.
– Vi får et strømnett som går begge veier der forbrukere vil kunne levere egenprodusert strøm de ikke bruker selv, sier Nysted.
Han mener at det viktigste spørsmålet kraftbransjen må svare på er om man investerer i de riktige tingene for fremtidens distribusjon og produksjon av kraft.
– Vi må prioritere investeringene i de riktige utbyggingene, og da må vi kanskje bruke investeringene på en annen måte enn vi har gjort de siste 100 år, sier Nysted.
Samtidig mener han at en kraftbransje som står foran historisk høye investeringer og samtidig får historisk lave priser for strømmen i markedet trenger robuste selskaper med kompetanse og kapital nok til å ta de utfordringene som kommer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PEKER PÅ UTFORDRINGER FOR KRAFTBRANSJEN: Tom Nysted, konsernsjef i Agder Energi.

Agder Energi
Les også

Kraftselskapet slet med å finne ingeniører - nå strømmer de til fra oljebransjen

Gammelt kraftnett og endret strømforbruk

Flataker mener at det er flere årsaker til at det vil bli gjort store investeringer i kraftnettet de kommende årene.

– En del av nettet begynner å bli gammelt, og noen steder er forsyningssikkerheten for dårlig. I tillegg fører økt fornybar produksjon, og alle nye kraftverk som må inn, til at nettkapasitet må økes, sier Flataker.

I tillegg peker han på at forbruksmønsteret endres. Vi får hus og produkter som bruker mer strøm på kortere tid. Et eksempel på dette er hurtiglading av elbiler. Et annet eksempel er gjennomstrømningsvarmer der vannet varmes i samme øyeblikk som det tappes, i stedet for tradisjonell varmtvannsbereder tank der det brukes lengre tid på oppvarmingen.

– Dette medfører at det er behov for mer strøm per tidsenhet. Hvor mye strøm vi bruker per tidsenhet er det som avgjør hva som er nødvendig kapasitet i nettet, sier Flataker.

Les også

– Eierne lovet for mye

Les også

Maratonsak om milliardtriksing i kraftselskap

Les også

Står vi overfor svensk «Nucxit»?