Slik kan oljenedturen påvirke din økonomi

Gullalderen i norsk økonomi kan være over. E24 har spurt en rekke eksperter om hvilke konsekvenser det kan få for deg og meg.

OLJEDREVNE ENDRINGER: Oljenedturen kan direkte eller indirekte få konsekvenser for blant annet den norske lønnsveksten, rentesettingen, boligmarkedet og kronekursen.
Publisert: Publisert:

Stadig flere økonomer, analytikere og politikere advarer: Den oljedrevne norske gullalderen kan være over.

Norges største arbeidsgiverorganisasjon la tirsdag frem resultatet av en spørreundersøkelse blant 2.000 bedrifter. De viser at en stor del av industribedriftene i Norge nå ser mørkere på fremtiden enn under finanskrisen.

– Vi ser nå at markedsutsiktene for oljerelaterte bedrifter er mørkere enn under finanskrisen. Det er enorme utslag, og det er ganske dramatisk, sa NHO-sjef Skogen Lund i forbindelse med organisasjonens konjunkturrapport, som ble sluppet tirsdag.

Les også

Norske oljebedrifter varsler krise: Mer pessimistiske enn under finanskrisen

I takt med lavere produksjon på den norske sokkelen og lavere oljepriser er det ventet at den norske økonomien må gjennom en omstillingsprosess.

Men hvordan vil dette slå ut for deg og meg?

E24 har snakket med et knippe eksperter om de mulige konsekvensene for nordmenns lommebøker.

Les også

Nå kuttes prognosene for oljeprisen kraftig

  • Lønnsveksten:

Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebanken 1 Markets mener nordmenn må forberede seg på magrere oppgjør i tiden som kommer.

Han trekker frem effekten oljenæringen har hatt på den generelle norske lønnsveksten gjennom frontfagsmodellen.

VENTER LAVERE LØNNSVEKST: Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets.

– Når vi da har hatt veldig høy lønnsvekst i oljenæringen, har det smittet over på resten av arbeidsmarkedet. Jeg mener dette har vært en stor ulempe for norsk økonomi: Mens oljesektoren har kunnet regne hjem de høye lønningene fordi de har hatt høy produktivitetsvekst, har ikke dette vært tilfellet i mange andre sektorer, sier Syed.

I dagens situasjon mener han at man kan se en gjenoppretting der disse ubalansene jevnes ut. For oljebransjens del kan det bli tatt i bruk tøffere tiltak.

SER BREMS: Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

– Vi vil garantert se lønnskutt i oljesektoren, der vi allerede ikke bare ser kutt, men at folk mister jobben. Men for arbeidsmarkedet generelt tror jeg ikke det blir store kutt. Vi får nok lønnsvekst, men en god del lavere enn den har vært, sier Syed.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets trekker også frem at en del av olje- og gassleverandørene inngår i frontfagene, som igjen lagt listen for landets øvrige lønnsvekst.

– Vi tror at en situasjon med lavere oljepris fremover vil bidra til å bremse lønnsveksten mer enn ellers, sier Aamdal.

  • Arbeidsledigheten:

Både Sparebank 1 Markets og DNB Markets tror at ledigheten skal opp. Men begge ser flere faktorer som kan komme til å påvirke arbeidsledighetsraten, forholdet mellom antall sysselsatte og arbeidsstyrken.

– Man kan si at sysselsettingen skal ned fordi man ser avmatning drevet av oljenæringen. Det er den enkle biten. Men hva skjer med arbeidsstyrken? Det er det mer usikkerhet rundt, fordi vi er usikre på reaksjonen fra arbeidsinnvandrerne. Kanskje vil folk fra østblokklandene og Sverige flytte hit i mindre grad, og kanskje vil noen flytte hjem, sier Shakeb Syed.

Dersom arbeidsinnvandringen avtar og enkelte sågar flytter hjem, vil ikke raten endre seg betydelig. Dersom de fortsetter å komme, vil ledigheten stige en del.

– Jeg tror svaret ligger et sted imellom, sier Syed.

  • Rentenivået:

Lavere oljeinvesteringer vil bli en særnorsk vekstbrems i mange år, mener sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika.

ØNSKER RENTEKUTT: Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika.

I forbindelse med E24s renteråd opplyser Andreassen at han mener at Norges Bank både bør kutte rentene og legge en ny rentebane som peker nedover.

– Alle kan nå forstå at Norge har vært igjennom en boble preget av litt stormannsgale tanker om vår egne evner, mener Andreassen.

Ifølge økonomen merker vi de samme deflatoriske kreftene andre lands næringsliv har vært igjennom – bare litt senere.

– Lave renter og sterke verdipapirmarkeder har avlet frem overinvesteringer i industri, handel og nå i oljenæringene. Oljeprisen kommer sikkert opp igjen, men det skal først bygges ned produksjonskapasitet på oljefeltene, samtidig som etterspørselen må øke tilstrekkelig til at overskuddstilbudet suges opp. Trolig er vi i 2016 før oljeprisen snur opp igjen.

  • Kronen:

Dersom Norges Bank følger Jan Ludvig Andreassens råd, kan det ligge an til et utvidet kronefall. Dette kan gjøre flere varer og tjenester dyrere for nordmenn, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

SPÅR DYRERE SVENSKEHANDEL: Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

– Hvis Norges Bank setter ned styringsrenten, noe det har vært mye snakk om, vil det svekke kronen ytterligere. Det vil påvirke folks lommebok direkte, blant annet gjennom at det blir dyrere å reise og at svenskehandelen blir dyrere, sier hun.

I et slikt scenario blir i praksis også importvarer mer kostbare å kjøpe med norske kroner.

– Et eksempel er at klær blir dyrere, sier Reitan.

  • Økte skatter og avgifter:

Shakeb Syed tror ikke at regjeringen vil øke skattene og avgiftene for å kompensere for lavere oljeinntekter.

Han minner om at vi har et oljefond på 6.126 milliarder kroner.

– Jeg er overbevist om at regjeringen vil opprettholde utgiftene sine selv om skatteinntektene blir lavere ved avmatning i norsk økonomi. Da må de hente pengene fra et annet sted, og det er oljefondet. De har fint rom for å bruke mer: I det siste statsbudsjettet ble det langt opp til tre prosent, mens de kan bruke fire. Det tilsvarer mange milliarder kroner.

  • Boligmarkedet:

Dersom lønnsveksten blir lavere grunnet avmatningen i oljesektoren, kan det igjen gi utslag i folks betalingsvilje for nye boliger.

– Nå tror vi ikke at lønnsveksten blir så veldig lav at det gir noe stort utslag, men ser for oss at arbeidsledigheten også kan krabbe opp noe og bidra dempende i boligmarkedet, sier Kyrre Aamdal i DNB Markets.

Meglerhuset til DNB ser også utslag i etterspørselen etter boliger når husholdningene blir mer pessimistiske, og påpeker at tillitsindeksene den siste tiden har trukket ned.

– Vi ser for oss dempet prisvekst, og tror at prisene kan avta litt neste år. Det er ikke snakk om mye, kanskje et par prosent, sier Aamdal.

Les også:

Økonomiprofessorer mener Norges Bank må kutte rentenEuropa-ferien kan bli dyrere: Utelukker ikke 10 kroner for euroen- Forstår man ikke at de svakeste går overende, har man ikke lest nok historieNav: «Oljefylket» rammet av høye oppsigelsestallDette prosjektet redder oss fra en tøffere nedtur

Publisert:

Her kan du lese mer om