VIL VIDEREFØRE BOLIGGREP: Boliglånsforskriften ble innført for å stagge den krasse prisveksten i boligmarkedet. Den nåværende forskriften utløper i juni.

VIL VIDEREFØRE BOLIGGREP: Boliglånsforskriften ble innført for å stagge den krasse prisveksten i boligmarkedet. Den nåværende forskriften utløper i juni.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

Kommentar: Slik kan flere unge få råd til sin første bolig

Boliglånsforskriften bør videreføres i en relativt stram form. Men slik forskriften nå er innrettet, gjør den at de sosiale forskjellene øker i storbyene.

Carl O. Geving
Journalist
Publisert:

Det følger to store bekymringer med sterk boligprisvekst:

  • En ukontrollert gjeldsvekst i husholdningene utgjør en betydelig risiko for norsk økonomi.
  • De sosiale forskjellene øker når terskelen til boligmarkedet blir uoverstigelig for mange av de unge i etableringsfasen.

Ved utløpet av 2016 tok Finansdepartementet et virkningsfullt grep om boliglånsforskriften med innføring av maksimal belåningsgrad på fem ganger brutto inntekt, samt egne tiltak rettet inn mot boliglån i Oslo. Boliglånsforskriften setter klare krav til bankenes utlånspraksis. Samtidig gir den bankene en viss fleksibilitet til å gjøre unntak fra kravene til betjeningsevne, gjeldsgrad, belåningsgrad og avdrag.

Med den utviklingen vi har hatt i boligpris- og gjeldsvekst de senere år, mener Norges Eiendomsmeglerforbund at boliglånsforskriften må videreføres i en relativt stram form, inntil gjeldsveksten har falt til et bærekraftig nivå. For å sikre forutsigbarhet og tid til markedstilpasning har vi foreslått at forskriften gjøres gjeldende i to år fra ikrafttredelsen.

På lang sikt vil moderat boligprisutvikling senke terskelen til boligmarkedet, på kort sikt vil strenge kredittregler gjøre det vanskeligere for mange unge i etableringsfasen å få kjøpt sin første bolig. Kapitalsterke boligkjøpere og boliginvestorer kommer tilsvarende bedre ut når færre førstegangskjøpere er med i konkurransen om de samme boligene.

Les også

Tror boliglånsforskriften videreføres: – Opphever man den nå, er det grunn til å tro at det vil fyre opp prisene

For å belyse utfordringene har Norges Eiendomsmeglerforbund i samarbeid med eiendomsspesialisten Ambita gjort en omfattende analyse av 800 000 førstegangskjøpere av bolig i Norge i perioden 2007 til 2017.

Vi leser en klar tendens av statistikken. Det blir stadig færre førstegangskjøpere i Oslo, og fallet er sterkest i 2016 og 2017. Det reflekterer at stadig færre førstegangskjøpere har råd til å bosette seg i Oslo, prisene er for høye, egenkapitalkravet gjør boligdrømmen uoppnåelig for mange og inntektskravet forutsetter at man har høy lønn eller har noen å dele boligen og lånekostnadene med. Vi kan også se noe av den samme tendensen i andre store byer.

Annonsørinnhold

På samme tid viser analysene til Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita at det blir stadig flere sekundærboliger i Oslo, og veksten er sterkest i 2016 og 2017.

I Stavanger, hvor prisene har falt mest over tid, får stadig flere råd til å etablere seg med sin første bolig.

Vi må innse at ikke alle har råd til å bosette seg i pressområdene. Enkelte miljøer har tatt til orde for å heve grensen for maksimal belåningsgrad til seks ganger brutto inntekt. Norges Eiendomsmeglerforbund mener at dagens grense må videreføres, da det bare vil øke risikoen om man åpner for høyere belåningsgrad enn fem ganger brutto inntekt.

Les også

Nye DNB Markets-anslag: Spår rentehopp og sterkere krone

Men det er en gruppe vi bør finne bedre løsninger for – de unge med høy betjeningsevne. Boliglånsforskriften åpner for at tilleggssikkerhet kan kompensere for manglende egenkapital, og mange er avhengig av tilleggssikkerhet i foreldrenes bolig for å få lån til egen bolig. Unge som ikke har tilgang på tilleggssikkerhet sliter tungt fordi det er krevende å bygge nok egenkapital, spesielt i storbyer som Oslo.

Derfor har Norges Eiendomsmeglerforbund foreslått at det innføres en ny bestemmelse i boliglånsforskriften som åpner for at unge førstegangskjøpere med høy betjeningsevne, uten tilleggssikkerhet, kan få unntak fra egenkapitalkravet mot at de inngår avtale om fastrente på boliglånet.

Dette vil kunne virke sosialt utjevnende i boligmarkedet, og vil ikke øke risikoen i markedet.

Les også

DNB ber Siv Jensen endre boliglånsreglene

Les også

– Opphever man den nå, er det grunn til å tro at det vil fyre opp prisene

Les også

Ber om 13 mill. for «verdens største pepperkakehus» på Tynset

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold