Digitalisering og ny teknologi kan gi lavere renter

Teorien fra læreboken tilsier at ny teknologi fører til økt produktivitet, som noen ledd senere gir økte renter. Men det er noe som skurrer i disse digitaliseringstider. 

KAN BIDRA TIL LAVERE RENTER: Ny teknologi skal i teorien gi økte renter, men det motsatte kan være tilfelle. Bildet viser statsminister Erna Solberg som hilser på roboten Hubo i Seoul. Hubo er muligens er verdens mest avanserte og vellykkede menneskelignende robot.

Foto: Heiko Junge NTB scanpix
Publisert:

Ny teknologi kan gi lavere renter, stikk i strid med hva læreboken sier.

Det skriver Caroline Espegren i avdeling for pengepolitikk i Norges Bank, og NTNU-professor i samfunnsøkonomi Ragnar Torvik, på Norges Banks fagblogg Bankplassen.

Mye av hensikten med nye, teknologiske oppfinnelser er det skal gjøre oss mer produktive. Ny teknologi hjelper oss med å gjøre flere arbeidsoppgaver på kortere tid.

De siste årene har det også dukket opp en liten underliggende frykt blant befolkningen for at robotene skal ta jobbene våre. Om det denne frykten er berettiget vil tiden vise, men det kan være en liten trøst for skeptikerne at flere roboter kanskje vil bidra til å holde rentene lave.

Caroline Espegren, analytiker i avdeling for pengepolitikk i Norges Bank

Foto: Norges Bank

– Mange mener ny teknologi vil gjøre oss mer produktive i årene som kommer. Høyere produktivitet skal ifølge læreboken gi høyere renter fordi det bidrar til mindre sparing og økte investeringer, sier Caroline Espegren til E24.

Renteutviklingen har imidlertid gått i motsatt vei i mange år. I tillegg er renteforventningene på historisk lave nivåer. Hva er det læreboken overser?

– Det kan se ut til at den nye teknologien som utvikles nå har noen egenskaper som trekker i motsatt retning på sparing og investering. Stikkord er bedre utnyttelse av kapitalen, økt grad av monopolmakt og skjevere inntektsfordeling, sier Espegren.

Dette sier teorien

For dem som ikke har sittet med nesen i læreboken på en liten stund, kan det gjøre seg med en liten oppfriskning.

I verden som helhet må mengden investeringer samsvare med sparemidler. Renten tilpasser seg slik at dette holder.

Hvis ny teknologi vil gjøre oss mer produktive fremover, blir spørsmålet hvordan det vil påvirke sparing og investering, som igjen påvirker renten.

– Vi tenker oss at høyere produktivitet vil gi oss høyere inntekt i fremtiden, og noe av denne inntekten vil vi ønske å bruke allerede i dag. Det gjør at konsumet øker, mens sparingen går ned, sier Espegren.

Samtidig vil det være mer attraktivt å investere penger.

– Høyere produktivitet gjør kapitalen mer lønnsom, noe som gjør at vi får mer igjen for hver krone investert. Vi vil ønske å investere mer allerede i dag.

Men, disse to effektene kan ikke skje på samme tid, for da vil det spares mer enn det investeres, forklarer Espegren.

Les også

Mange nordmenn foretrekker veiavgift over bilavgift

Dermed kommer renten inn i bildet. Når renten øker, blir det mer attraktivt å spare igjen, fordi du får høyere avkastning på sparepengene dine i banken, og investeringer blir relativt mindre attraktive. Balansen vil gjenopprettes.

Men, hva om dette ikke stemmer? I blogginnlegget skisserer Espegren og Torvik effekter som påvirker sparing og investering direkte. Disse trekker i retning av at ny teknologi øker sparingen og gjør viljen til å investere i realkapital mindre.

I så fall vil ny teknologi presse rentene ned, og ikke opp.

Lavere investeringsbehov

For det første er det flere trekk ved nåtidens og fremtidens teknologi som kan tilsi at behovet for investeringer vil minke, mener Espegren.

Eksempelvis gjør delingstjenester som Airbnb og Nabobil at allerede eksisterende kapital står ubrukt en mindre del av tiden, som bidrar til bedre utnyttelse av ressurser. Selvkjørende biler kan gjøre at færre biler kan utføre samme transportbehov.

Lignende typer teknologi, som har til felles at de er alternative til arbeidskraft, bidrar til mindre behov for kapital. Det samme gjør robotisering, digitalisering og maskinlære.

Espegren og Torvik trekker også frem at stordriftsfordeler har fått en helt ny betydning i nyere tid. Selskaper som Facebook og Amazon nyter godt av de enorme nettverkseffektene sine, som bidrar til at vi får færre bedrifter totalt. Større grad av monopolisering innebærer gjerne at bedriftene ansetter færre og investerer mindre.

Les også

Energiministeren avviser krav om makspris på strøm

Samtidig viser disse selskapene at fysisk kapital ikke lenger trenger å bestemme verdien av selskapet. Verdien ligger heller i kunnskap, data, teknologi og nettverkseffektene. Å investere i ikke-fysisk kapital kan imidlertid være risikofylt og vanskelig, påpeker Espegren og Torvik.

«Det er lett å være Facebook når du har blitt det, men det er vanskelig å bli det», slår bloggforfatterne fast.

Kan gjøre at vi sparer mer

Det er også flere ting som trekker i retning av at ny teknologi vil gjøre at vi totalt sett sparer mer, mener Espegren.

Jo høyere inntekt en har, jo mer har en anledning til å spare. Dersom inntektsforskjellene i befolkningen øker, vil det dermed typisk øke den samlede sparingen.

Bloggforfatterne skisserer tre forhold som trekker i retning av dette.

  • Økte inntektsforskjeller mellom arbeidstagere: Har du høy utdanning, er du ofte i bedre i stand til å ta i bruk ny teknologi og utvikle den videre. Ny teknologi vil dermed øke avkastningen på utdanning. Siden de med høy utdanning i utgangspunktet tjener mest, vil det gi økende inntektsforskjeller mellom arbeidstagere.
  • Økt inntektsulikhet mellom kapitaleiere: Som nevnt er en konsekvens av digitale plattformer og verdensomspennende merkevarer at det skapes noen få, store vinnere, og mange tapere.
  • Økte inntektsforskjeller mellom kapitaleiere og lønnsmottagere: Robotisering, digitalisering og maskinlæring kan bidra til å redusere etterspørselen etter arbeidskraft, og dermed redusere lønningene eller øke arbeidsledigheten.

Skulle gitt oss høyere renter i dag

Samlet trekker disse argumentene i retning av lavere investeringer og høyere sparing, som skal gi lavere renter, selv om læreboken sier at ny teknologi gir høyere renter grunnet økt produktivitet.

Ny teknologi har imidlertid stått på trappene i ganske mange år allerede, og rentene verden over har vært lave i lang tid. Kan digitaliseringen har bidratt til det?

– Produktivitetsveksten har vært svak lenge, så sånn sett stemmer det overens med lave renter, som læreboken sier. Men hvis ny teknologi skal gjøre oss mer produktive i årene som kommer, burde det ifølge læreboken ha gitt oss høyere renter allerede i dag, sier Espengren.

– Det er imidlertid få tegn til det – renteforventningene er på historisk lave nivåer. Vi spør oss derfor om det er noen effekter læreboken overser, som virker i tillegg og som følge av ny teknologi, fortsetter hun.

Espegren påpeker at dette er noe som diskuteres mye i fagmiljøet for tiden.

– Det er stor interesse for hvordan ny teknologi påvirker makroøkonomien, og om effektene nå er annerledes enn ved store teknologiske gjennombrudd tidligere. Det gjelder både her i Norges Bank og i det internasjonale forskningsmiljøet, sier analytikeren.

Les også

Fastrentene i Lånekassen øker

Les også

Flere storbanker merker økt etterspørsel etter fastrentelån

Les også

Gunnvor (70) var trofast kunde hos Sparebank 1: Betalte 4,23 prosent rente på boliglånet