Sterkere gjeldsvekst i november
Tolvmånedersveksten i nordmenns gjeld økte til 5,8 prosent i november, i tråd med forventningene.
Gjeldsveksten i Norge tiltok på tampen av fjoråret, ifølge SSBs kredittindikator.
Nordmenn hadde 5,8 prosent mer gjeld i november 2017, enn på samme tid i 2016. Veksttakten er opp 0,1 prosentpoeng fra oktober.
Totalt er nordmenns innenlandsgjeld på 5.437 milliarder kroner, ifølge SSB.
Husholdningene har 3.255 milliarder i gjeld
4.356 milliarder eller 80 prosent av nordmenns innenlandsgjeld er utlån fra banker og kredittforetak. Tolvmånedersveksten i utlån fra banker og kredittforetak var 5,8 prosent i november.
Husholdningens lånegjeld var 6,4 prosent høyere i november, mot 6,3 prosent i oktober. Husholdningens innenlandske lånegjeld tilsvarte 3.255 milliarder kroner i november.
Boligmarkedet i Oslo svakest i 2017 med 6,2 prosent nedgang
Svakere pengevekst
Samtidig som veksten i nordmenns gjeld øker, faller veksten i pengemengden til nordmenn fra 6,8 prosent i oktober til 6,6 prosent ved utgangen av november 2017.
I husholdningene var pengemengdeveksten uendret på 4,1 prosent.
Den totale pengemengden utgjorde 2.162 milliarder kroner i november, ned fra 2.164 milliarder i oktober, hvorav halvparten er i husholdningene.
Pengemengden fordeler seg på transaksjonsinnskudd (88,3 prosent), andre innskudd (9,3 prosent), sedler og mynt (1,9 prosent) og gjenkjøpsavtaler, sertifikater og obligasjoner (0,4 prosent), ifølge SSB.
Tre grunner til at boligprisene vil fortsette å falle i 2018
Gjelden vokser - tross kredittinnstramminger
November-veksten kommer på tross av Finansdepartementets forsøk på å redusere utlånsveksten i husholdninger med innstrammingene i boliglånsforskriften fra 1. januar 2017.
Skjerpingen av utlånspraksisen hadde to formål - å bremse galopperende boligprisvekst og få nordmenn til å ta opp mindre lån.
Boligprisene snudde til nedgang i mai, men veksten i låneopptaket har ennå ikke snudd, noe som Finanstilsynet luftet bekymringer om senest i november.
Faren er blant annet at høyt belånte nordmenn kan bli tvunget til å stramme inn livreimen hvis rentene skulle gå opp eller inntektene bli mindre, noe som igjen kan ramme resten av økonomien.
Finansminister Siv Jensen har ved flere anledninger pekt på gjeldsveksten som argument for å la lånekravene i forskriften fortsette å virke.
Når boligene har blitt billigere, kan det være grunn til å vente at gjeldsveksten etter hvert blir lavere.
– Over tid regner vi med at det vil være en sammenheng mellom boligprisutvikling og gjeldsutvikling, men så langt har ikke gjeldsveksten kommet ned, og det er urovekkende at gjeldsgraden fortsetter å øke fra et rekordhøyt nivå, sa finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen til E24 i november.
