Maktet ikke å svekke den svenske kronen: - Verktøykassen begynner å gå tom

Svenske klinte til og serverte nye milliardkjøp av statsobligasjoner. Tross «ekstremt aggressive grep» fra sentralbanken, klarte den ikke å lette på kronetrykket.

BEKYMRINGSFULT KRONELØFT: Det som ikke skulle skje, det skjedde. Svenskekronen har gått sterkere på samme dag som Riksbanken annonserer mer og lenger pengetrykking. Her er sentralbanksjef Stefan Ingves.

Claudio Bresciani
Publisert:

Sentralbanksjef Stefan Ingves i Riksbanken dundret onsdag til med nok et utvidelse av sitt obligasjonskjøpsprogram.

Men svenskekronen reagerte ikke helt som man kunne ventet. Etter å ha blitt svekket 4–5 øre mot euro umiddelbart etter nyheten, styrket svenskekronen seg.

– Dette kan tyde på at Riksbanken nærmer seg slutten på det de kan gjøre, og at verktøykassen begynner å gå tom, sier valutastrateg Rickard Falkenhäll i Seb til E24 på telefon fra Stockholm.

Når sentralbanker kjøper statsobligasjoner på denne måten, kalles det for kvantitative lettelser (QE), populært kalt pengetrykking (se faktaboks). Det hersker usikkerhet rundt hvor mye pengetrykking svekker en valuta.

– Det har en valutaeffekt første gang programmet annonseres, men etter hvert som programmet utvides, avtar denne effekten. Dette er også en av grunnene til at vi trodde at Riksbanken ville kutte renten i dag – om noe, sier han.

Valutastrateg Richard Falkenhäll i Seb

SEB

Han mener valutabevegelsen onsdag kan bety at markedet har begynt å tro at Riksbanken har en sterk aversjon mot å kutte renten mer, blant annet som følge av den krasse boligpris- og gjeldsveksten i Sverige.

Aggressive grep

Riksbanken besluttet onsdag formiddag å øke verdipapirkjøpene med ytterligere 65 milliarder svenske kroner.

Det betyr at Riksbanken foreløpig har annonsert verdipapirkjøp for totalt 200 milliarder kroner, som vil kjøpes til og med første halvår 2016.

– Dette er ekstremt aggressive grep fra Riksbanken, sier Bjørn Roger Wilhelmsen i hedgefondet Nordkinn Asset Management til E24.

Dagens tiltak kommer på toppen av en svensk styringsrente på kjempelave minus 0,35 prosent. Wilhelmsen tror Riksbanken har mulighet til å trekke et nytt, lite rentekutt ut av ermet om den ønsker det.

Les mer om Riksbankens grep her.

Les også

Bekymret for «urovekkende trend»

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management

John Thomas Aaarø

Markedet trosser seddelpressen

Dette gjør Riksbanken hovedsakelig for å holde kronen svak, som er det sterkeste verktøyet for å få opp prisveksten på kort sikt.

– Effekten i dag er nok ikke som Riksbanken håpet på, og de er nok ikke helt fornøyd med dette. Den ønskede effekten er en svakere krone. Nå er den faktisk svakere enn før sentralbankens beslutning, sier Wilhelmsen.

Det er dårlig nytt for en sentralbank som i mars i år tok det uvanlige skrittet å kutte styringsrenten mellom rentemøter med den begrunnelse at kronen var for sterk. Da måtte man ut med rundt 9,15 svenskekroner for en euro.

Onsdag ettermiddag må man ut med 9,33 svenskekroner for samme valuta.

– Har forventningene vært for store til Riksbanken og Ingves?

– Ja, det kan være at vi har kommet dit nå. Men om vi har det, er dette noe Riksbanken selv har skyld i; sentralbanken har flere ganger overrasket markedet med å være mer aggressiv enn ventet. De har vært nødt til å være mer aggressiv enn markedet har ventet for å overraske markedet og holde svenskekronen svakere, sier han.

– Hva er Riksbankens smerteterskel når det kommer til en for sterk svenskekrone?

– Jeg tror en euro ned mot 9,20 svenskekroner vil være et kritisk nivå for Riksbanken.

OPP, SÅ LENGER NED: Slik styrket svenskekronen seg mot euro etter rentebeslutningen i svenske Riksbanken onsdag.Når denne grafen går ned, betyr det at svenskekronen styrkes på bekostning av euroen.

InFront

Inflasjonen skaper hodebry

Sveriges sentralbank slåss med nebb og klør for å få opp en prisvekst som lenge har vært langt under målet på 2 prosent.

Det er prisveksten som, i likhet med blant annet eurosonen, er det store problemet for Riksbanken. Det er inflasjonen «alt» handler om.

Det er fordi aktørene i økonomien, i særdeleshet partene i arbeidslivet, ser ut til å ha mistet litt tillit til sentralbankens om en årlig prisvekst på 2 prosent.

Riksbanken har tatt i bruk mer og mer ammunisjon for å få bukt med den lave prisveksten, og sentralbanksjefen har flere ganger uttalt at sentralbankens eneste mål nå, er å få opp prisveksten.

Kontrasten er «nesten utrolig» mellom en økonomi som går bra og en pengepolitikk som i stor grad tyder på det motsatte, mener Wilhelmsen.

– Situasjonen i svensk økonomien tilsier ikke minusrente. Som et virkemiddel i konjunkturstyringen er dette helt unødvendig, men gitt det som er Riksbankens motivasjon, som er å bevare inflasjonsmålet, er det rasjonelt, sier han.

En sentralbank i motvind

– Riksbanken kjemper i motvind, sier Wilhelmsen, og trekker frem at kronen er under press:

** Sterkere vekst i svensk økonomi betyr isolert sett en sterkere krone

** Positivt overskudd på driftsbalansen overfor utlandet som gjør at mer penger går inn i svenskekronen enn det som går ut. Dette betyr isolert sett en sterkere krone

– Det er den aggressive pengepolitikken, denne «trusselen», som har hindret svenskekronen fra å gå så sterkt som den burde ha gjort. I så måte er ikke det Riksbanken gjør i dag mislykket; svenskekronen hadde gått langt sterkere om det ikke hadde kommet noe nytt, minst to-tre prosent, sier Wilhelmsen.

Også Falkenhäll i Seb deler dette synet, og peker på at det i valutamarkedet er et behov for svenskekroner, men at dette ikke har fått en valutaeffekt som følge av sentralbankens pengepolitikk.

PARITET: Etter rentebeslutningen onsdag ble svenskekronen dyrere enn vår egen krone. I interbankmarkedet må man nå ut med 100,77 kroner for 100 svenske.

InFront

Prisveksten tiltar

Riksbanken peker i pressemeldingen på at den underliggende inflasjonen i september var på 1,0 prosent, justert for energipriser var den på 1,8 prosent.

Likevel så sentralbanken det formålstjenlig å gjøre pengepolitikken enda mer ekspansiv nå. Riksbanken begrunner onsdagens avgjørelse blant annet med at den positive trenden i økonomien skal vedvare.

Falkenhäll i Seb tror onsdagens nyhet om mer pengetrykking kan ha kommet fordi sentralbanken kjøper seg tid. Det var nemlig før juletider i fjor at oljeprisen for alvor startet å falle. Når dette begynner å virke i tolvmåndersveksten, vil inflasjonen tilta.

– Da kan vi komme ganske nært inflasjonsmålet til Riksbanken. Vi vet med sikkerhet at prisveksten vil røre seg betydelig rundt årsskiftet. Da vil det ikke spille så stor rolle om kronen går noe sterkere, sier Falkenhäll.

Sentralbanksjef Mario Draghi i ESB

Yves Herman

Italiensk sentralbanksjef i Sverige?

Det er ikke lett å holde valutaen svak i det pengepolitiske dramaet som utspiller seg i store deler av verden.

I eurosonen tvinger sentralbanksjef Mario Draghi ned renter og euro ved hjelp av en seddelpresse som ruller ut 60 milliarder euro i måneden.

Da ESB i januar lanserte sin kraftige seddelpresse, ble det signalisert at programmet ville vare til tidligst september 2016. Nå er det utsikter til at sentralbanken både øker og forlenger kjøpene i desember.

Les også

Sjeføkonom: – Svakeste krone på 40 år

En slik storstilt «motstander» gjør det enda vanskeligere for Riksbanken å holde svenskekronen svak.

– Dersom ESB senker renten på nytt, noe Draghi har åpnet for kan skje, eller utvider QE, blir Riksbanken kanskje tvunget til å senke renten ytterligere, sier Wilhelmsen.

– Er det Draghi som bestemmer pengepolitikken i Sverige nå?

– Akkurat nå er det han som i stor grad styrer hva sentralbanken gjør. Det er Draghisom legger de viktigste premissene.

Falkenhäll i Seb legger også stor vekt på eurosonens pengepolitikk.

– Det er fortsatt en sannsynlighet for at Riksbanken vil gjøre mer, særlig om ESB gjør mer.

Les også

Riksbanen varsler mer verdipapirkjøp

Les også

– Lite tyder på at han er ferdig

Les også

Venter kraftig kronesvekkelse til nyttår

Her kan du lese mer om