Denne skal fjerne kvisene dine

Norsk selskap utvikler nye metode for fjerning av kviser.

LED-LYS: Administrerende direktør Kjetil Hestdal i Photocure viser en prototype av lampen de planlegger skal brukes til å behandle pasienter med alvorlige kviser.
Publisert: Publisert:

Det norske bioteknologiselskapet Photocure vil nå bruke sin lys- og legemiddelteknologi på et nytt område de fleste av oss, i alle fall på et tidspunkt, har vært plaget av: Kviser.

– Vi mener at potensialet er stort, det selges legemidler for behandling av alvorlige kviser for 1 milliard dollar i året, og vi mener vår teknologi vil dekke et behov for pasienter med mer alvorlig kviser, sier Photocure-sjef Kjetil Hestdal.

Rødt lys og krem

Photocures legemiddel, kalt Visonac, virker ved at man smører ansiktet inn med en krem og deretter blir belyst med LED-lamper med rødt lys. Behandlingen vil foregå hos hudleger og man trenger fire lysbehandlinger med en varighet på ti minutt, etter at kremen har vært på i halvannen time. Hver behandling skjer med to ukers mellomrom.

Testing av metoden i kliniske studier har til nå vist at man reduserer antallet kviser og forbedrer sykdommen vesentlig hos over 40 prosent av pasientene som får behandlingen.

Kremen man smører ansiktet med inneholder virkestoffer om aktiveres av det spesielle lyset og «dreper» kvisene.

To etablerte alternativer

Per nå er det to mye brukte medisinske behandlingsmetoder for personer som har problemer med kviser. Det ene er antibiotika, det er effektivt, men man har problemer med at noen pasienter kan utvikle antibiotikaresistens og det er en stor tendens til tilbakefall etter at man avslutter behandlingen.

Tidligere studier har vist at effekten av Visonac vedvarer etter at behandlingen er avsluttet.

Den andre behandlingen er ved bruk retinoider, som for eksempel isotretinoin. Dette er et effektivt medikament, med mulige store bivirkninger, der man i mange land krever nøye oppfølging fra lege. Kvinner som går på dette, må eksempelvis ikke bli gravide under behandlingen da det er fare for fosterskade.

– Undersøkelser viser at 50 prosent av pasientene responderer dårlig på eksisterende behandling eller ønsker seg en annen behandling enn den som nå foreligger. Det er der vi håper å komme inn, sier Hestdal.

– Markedet er stort

Photocures krem har ikke noe opptak i kroppen og bivirkninger er eventuelt begrenset til selve huden.

Planen er nå å kjøre behandlingen gjennom et såkalt fase 3-klinisk program – som kort fortalt er en endelig validering av det man har vist i fase 1- og fase 2-studiene.

Samtidig jobber selskapet med å få en inn en partner i prosjektet som kan stå for den videre produktutviklingen, markedsføringen og distribusjonen ut til hudleger.

– Kviser er jo ingen farlig sykdom, men det kan være svært plagsomt og alvorlig for den som er rammet og man trenger behandling fordi man kan få betydelig arrdannelse i huden som følge av det. Vi tror at markedet for dette kan være stort, sier Hestdal.

Hestdal håper Visonac kan være på markedet i 2018–2019.

(Saken fortsetter under bildet)

PATENTVEGGEN: I Photocures lokaler henger selskapets patenter innrammet på veggen.

LED-lys skal forebygge livmorhalskreft

Selskapet har også en annen produktkandidat som begynner å nærme seg ferdigstillelse.

Cevira; veldig enkelt fortalt en intra-vaginal lyskilde som i kombinasjon med en krem fjerner forstadiene til livmorhalskreft og HPV-viruset.

Cevira inneholder et batteri som driver syv LED-lys som virker i kombinasjon med en krem som fjerner vev som er kategorisert med forstadie til livmorhalskreft. I tillegg reduserer det tilstedeværelsen av HPV-virus.

Cevira, som er noe større enn en tampong, settes inn i skjeden til kvinnen hos en lege. Etter at Cevira har vært aktiv i ti timer, kan kvinnen selv fjerne og kaste den.

(saken fortsetter under bildet)

LYS: Cevira har et batteri som driver sju LED-lys som virker i kombinasjon med kremen.

250.000 dødsfall per år

99 prosent av alle livmorhalskrefttilfeller skyldes HPV-virus, som er seksuelt overførbart, og hvert år dør mer enn 250.000 kvinner av sykdommen. Siden 1995 har alle kvinner i Norge mellom 25 og 69 år fått tilbud om å være med i screeningprogrammet mot livmorhalskreft. Dette innebærer at det blir tatt en celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år.

Kvinner kan få påvist forstadier til livmorhalskreft gjennom celleprøvene. Man har to grader, lavgradig forstadium – om man har det, er dagens rutine at man monitorers hyppigere for å se at det ikke utvikler seg. Deretter har man høygradig forstadium, og da vil man gå for en operasjon som innebærer å skjære bort de delene av vevet i livmorhalsen som er rammet.

Dette har imidlertid sine ulemper, det kan føre til redusert fertilitet og øker risikoen for prematur fødsel.

Selv om man har begynt å vaksinere mot HPV er det varianter av viruset vaksinen ikke dekker, og det er også store deler av befolkningen i mange land som ikke blir vaksinert.

Vaksinen koster i dag mellom 3500 – 4000 kroner i Norge og jenter på 7. klassetrinn får nå tilbud om gratis HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.

– Størst potensial for Cevira

– I Norden har man begynt å vaksinere, men det er annerledes i en rekke land. Det er faktisk ikke helt ukontroversielt en del steder i verden å vaksinere mot en seksuelt overførbar sykdom. Selv om man begynte storskalavaksinasjon i dag ville det gått en generasjon før hele populasjonen var dekket, sier Hestdal.

Cevira er det produktet Hestdal mener det ligger størst markedspotensial i, deretter fulgt av Visonac og Hexvix på en tredje plass.

– Også for Cevira jobber vi med få en partner på laget, om alt går som planlagt kan Cevira være tilgjengelig på markedet i 2017-2018, forteller Hestdal.

(Saken fortsetter under bildet)

JAKTER PARTNERE: Administrerende direktør i Photocure Kjetil Hestdal (t.v.) og finansdirektør Erik Dahl.

Tror man kan stå alene

Selv om de har som mål å hente inn partnere for Cevira og Visonac, tar Photocure sikte på å være et frittstående selskap. Flere analytikere mener det er vanskelig å bygge opp et suksessfullt bioteknologiselskap helt fra bunnen av og som forblir frittstående.

Et godt eksempel er den norske bioteknologi-suksessen Algeta. Algeta utviklet kreftmedisinen Xofigo, og i 2013 ble de kjøpt opp av den tyske farmasigiganten Bayer for 17,6 milliarder kroner.

Hestdal sier at de i utgangspunktet ser for seg at Photocure fortsatt skal være et selvstendig selskap.

– Vi utelukker jo ikke noe, men vi har jobbet for å skape et selskap som kan stå alene og kan vokse med den plattformen vi har og den kommersielle tilstedeværelsen vi har. Vi er etablert i USA, som er verdens største legemiddelmarked.

– Om man gjør de rette tingene og bygger på det man har, så er det ingen tvil om at Photocure har muligheten til å være et selvstendig selskap, legger Hestdal til.

De beste viktige milepælene for Photocure fremover vil være å øke salgsveksten for Hexvix/Cysview og øke gjennomslaget for Cysview (Hexvix sitt merkenavn i USA) i USA, samt få partneravtaler på plass for Cevira og Visonac.

Les også

Norsk biotekselskap mener de for første gang kan påvise «folkesykdommen» irritabel tarm-syndrom

Les også

– I Norge gir det høyere status å gå fort på ski enn å forske

Publisert: