Språkrådet har registrert en «røegg» som nytt ord: Røeggen-saken fornyer språket

Ikke nok med at Ivar Petter Røeggen vant over DNB i Høyesterett. Nå har navnet hans også tilført det norske språket et nytt ord: «En røegg».

NYTT ORD: Ivar Petter Røeggens iherdige kamp for erstatning fra DNB har tilført norsk språk et nytt ord: Røegg.

Foto: Håkon Mosvold Larsen
  • Anne Lise Stranden
Publisert:

Historisk. Husker du uttrykk som «en Mong« og «en Lødd»? Begge ble uttrykk for store pengebeløp. Nå har også bankkundens seier over DNB i Høyesterett i mars i år, beriket det norsk språket.

Ivar Petter Røeggen vant søksmålet, og ble tilkjent 230.000 kroner i erstatning for tapet han ble påført, etter at banken anbefalte ham å låne penger til tvilsomme garanterte spareprodukter.

Begrunnelsen var at DNB ikke hadde gitt kunden balansert informasjon: Banken burde som profesjonell part ha informert om at børsen var en usikker investering, og burde ha forklart risikoen ved produktet og konsekvensene ved lånefinansiering, skrev Høyesterett i dommen.

Hovedpersonen selv var glad da dommen var avsagt:

– Dette forteller at retten har lagt vekt på forbrukersiden, og det er veldig bra, kommenterte Ivar Petter Røeggen etter at dommen var opplest.

Forbrukerrådet omtalte dommen som en fantastisk forbrukerseier.

Det var Dine Penger som formulerte Røeggens klage til Bankklagenemnda, som ble første skritt på den tre år lange vandringen mot full seier i Høyesterett.

I «godt» selskap. En «Mong» ble et uttrykk etter de store overskridelsene på Mongstad-raffineriet, og tilsvarer 5,4 milliarder kroner. Statoiltoppen Arve Johnsen måtte gå.

En «Lødd» oppsto etter store tap i storbanken DnC (nå DNB) og utgjør 1,5 milliarder kroner. Banktoppen Leif Terje Løddesøl måtte gå.

Uklar valør på en røegg. Og nå har altså Språkrådet registrert en «Røegg» som nyord i år. Her er begrunnelsen:

Begrepet [eponymet] røegg er brukt, blant annet i Dagens Næringsliv, om erstatningsbeløp som DNB nå må ut med etter Ivar Petter Røeggens seier over banken i Høyesterett.

Foreløpig ser det ut til å være en smakssak om ett røegg skal defineres bare som erstatningen til Røeggen, det vil si 230.000 kroner, pluss saksomkostninger, 4,7 millioner kroner, tilsammen ca. 5 millioner kroner, eller om røegget skal omfatte de samlede erstatningsutbetalinger til alle som har kjøpt tilsvarende spare- og investeringsprodukter.

Hovedpersonen selv synes det er morsomt å kunne påvirke det norske språket:

– Litt morsomt er det jo, kommenterer Ivar Petter Røeggen fra en solseng i Thailand der han er på ferie.

2000 saker uavklart. Det er ennå ikke klart hvor mye penger Røeggendommen endelig vil koste det norske bankvesenet.

Fortsatt er to tusen klagesaker som ble lagt på vent inntil Høyesteretts avgjørelse kom, ennå ikke behandlet i Finansklagenemnda.

Hvor mye? Men DNB gikk etter påske ut og lovte erstatning til andre kunder som hadde låneinvestert i de to produktene som Røeggen.

DNB anslo dette til å koste ca 60 millioner kroner. Storbanken tilbød også kunder som hadde investert i syv andre lignende produkter, erstatning. DNB satte av 450 millioner kroner til dette i første kvartal.

En «røegg» kan dermed bety enten 230.000 kroner, 5 millioner kroner eller 450 millioner kroner. Dette kan jo bli et interessant diskusjonstema i høstens selskapsliv.

Brukes stort. Tidligere Dine Penger-redaktør Tom Staavi mener begrepet må kunne brukes om de store summene:

Møtet som snudde saken: Tom Staavi, sjefredaktør i Dine Penger i samtale med daværende finansminister Kristin Halvorsen om garanterte spareprodukter i juni 2007. Etter dette ble Røeggen-saken gjenopptatt i Bankklagenemnda og gikk videre helt til Høyesterett.

Foto: Sjur Jansen

– Det er artig at røegg er blitt et begrep. Jeg registrerer at det brukes enten som Røeggens samlede erstatning, inkludert saksomkostninger, og derfor til sammen 5 millioner kroner, eller om den samlede summen alle banker må ut med for samme type produkt til alle kundene, sier Staavi til Dine Penger.

Tom Staavi, som nå er økonomikommentator i VG, mener også at begrepet bør vides ut til å dekke alle typer erstatninger bankene må betale ut i alle typer spareprodukter der de har ført kundene bak lyset.

Han mener også at ny-ordet hedrer journalistikken som lå til grunn for Røeggen-saken.

– Det er også en fjær i hatten til Dine Penger. Hadde ikke Dine Penger tatt tak i saken til Røeggen og drevet både journalistikk og avansert finansanalyse, ville saken hans stoppet etter det førte avslaget i daværende Bankklagenemnda. Det var da vi, litt tilfeldig at det ble ham, tok tak i hans investeringer og gjorde en analyse som Bankklagenemnda ikke kunne lukke øynene for. Det ledet frem til rettssakene og dermed begrepet «røegg», kommenterer Staavi.

Følg oss på Facebook!

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Forbrukerspørsmål

Flere artikler

  1. Bare en liten del får medhold i klager mot banker

  2. Lovet rask behandling i mars – kun 1 av 5 er ferdig: To tusen Røeggen-klager fortsatt i det blå

  3. – Nemnda tolker Høyesterettsdommen feil: Røeggensaken: Advokat refser Finansklagenemnda

  4. Bankene må selv ta regningen i rettssystemet: - En seier for bankkundene

  5. Finanslagenemnda etter Røeggen-dommen:
    470 av 3.158 klagere fikk medhold