Tanten skrev testament, men «glemte» at hun satt i uskifte: Nevø tapte arvestrid i Høyesterett
Seks år etter at mannen døde, testamenterte enken alt til sin nevø. Men fordi hun satt i uskifte arver mannens slektninger halvparten, fastslo Høyesterett i en ny dom.
Uskiftestrid: En delikat arvestrid ble endelig løst i Høyesterett i forrige uke. Striden sto mellom nevøen til en avdød kvinne i Lyngen, og hennes avdøde manns nevøer og nieser.
Da enken døde, meldte nevøen seg som enearving, fordi hun hadde testamentert alt til ham. Hennes avdøde manns slektninger protesterte, og det ble åpnet offentlig skifte.
Nevøen reiste skiftetvist. Nord-Troms tingrett kom til at den avdøde mannens arvinger hadde krav på halvparten av aktiva i dødsboet. Nevøen ble idømt saksomkostninger.
Lagmannsretten forkastet nevøens anke, og idømte nevøen saksomkostninger også her.
Nylig kom også Høyesterett til at enken satt i uskifte da hun døde, og dermed kunne ikke nevøen arve alt.
Uskifte betyr at den lengstlevende av to ektefeller tar over arven etter den avdøde, og kan disponere over midlene uten å gjøre opp med arvingene. Men retten er begrenset (se faktaboks), og gjelder bare mens den som sitter i uskiftet lever. I testament kan den som sitter i uskifte bare råde over «sin» del, slo Høyesterett fast.
Halvparten av boet går nå til førstavdødes slektninger.
Les på DP+:Dette kan du testamentere bort
Uskifteattest. Ekteparet hadde felleseie og ingen livsarvinger. En uke etter at mannen døde i 1987, underskrev enken en uskiftebegjæring til Lyngen skifterett.
En lensmannsbetjent utstedte uskifteattest. Den inneholdt ingen informasjon om hva skiftet innebar, bare henvisning til loven.
Underskudds-bo. Da mannen døde var det imidlertid mer gjeld enn aktiva i boet. Fellesboet besto av et hus på en ikke utskilt tomt på en gård, løsøre og bil, til sammen verdsatt til 111.000 kroner. Gjelden utgjorde 220.000 kroner. Boet var altså i underbalanse.
Testament. Seks år etter opprettet enken et testament der hun etterlater alt som måtte være etter seg av eiendeler til sin nevø. En lensmann bisto henne med dette.
En million. Årene gikk, og enken betalte ned gjelden. Da hun døde i 2011, etterlot hun seg 600.000-700.000 kroner i sparepenger. Inkludert huset er boet neppe over en million kroner.
– Det er ikke all verdens summer det er snakk om, bekrefter advokat Marcus Amdahl, som vant saken på vegne av den avdøde ektemannens søsken, nevøer og nieser.
– Jeg synes saken har vært opplagt hele veien, sier advokat Marcus Amdahl.
Eget ansvar. Han mener dommen slår fast at man har ansvaret for sitt eget valg.
– Arv og skifte er komplisert, men bommer man på de valg man tar, må man bære ansvaret selv, sier han.
Han mener man må undersøke følgene av de valg man tar, om nødvendig via advokat, før man undertegner på slike dokumenter som kan få store formuesmessige konsekvenser.
– Nå er lovteksten lett tilgjengelig på nett, også kommentarer til loven, veiledninger, råd og tips, sier han.
– Men selv på den tiden da kvinnen krevde uskifte, fantes det advokater, sier han.
– Urimelig resultat. Advokat Brynjar Østgård var nevøens advokat i denne saken. Ifølge ham er hans klient skuffet over Høyesteretts avgjørelse.
– Budskapet er at har man en signatur, skal det svært mye til for å sette den til side.
I dette konkrete tilfellet blir resultatet urimelig og uheldig, sier han.
Han mener det er all grunn til å tro at tanten hadde ment at nevøen skulle arve alt etter henne.
– Enken betalte ned gjelden og sparte penger i 20 år, med tanke på at hennes nevø skulle arve henne.
Mannens arvinger får nå en gavepakke fra den tidligere insolvente onkelen sin, sier han.
Da ektemannen døde, satt enken igjen med 100.000 kroner mer i gjeld enn verdier.
Ifølge Østgård består boet nå av 600.000-700.000 kroner i sparepenger, mens huset ikke er verdt stort.
Nevøen får riktignok halvparten av disse pengene, men tanten trodde nok han skulle arve alt, sier han.
Advokat Østgård er skuffet over at Høyesterett har veket tilbake for å mene at enken ikke visste hva hun gjorde.
I Høyesterett argumenterte han for at enken ikke visste hva det innebar at hun undertegnet på uskifteattesten.
Hun var ikke tjent med å sitte i uskifte siden boet var så beskjedent at hun ellers ville fått det hele. Han viste til daværende skiftelov.
Var tjent med å skifte. Dersom hun hadde skiftet med den avdøde ektemannens far og tre søsken, ville verdiene som ble lagt til grunn, innebære at hun fikk eiendelene lagt ut til seg fordi nettoverdien ville være under det dobbelte av daværende grunnbeløp, som var på 29.900 kroner.
– Høyesterett var nok redd for at det det kunne kommet mange tilfeller der vitner bestred hva som egentlig var intensjonen til lengstlevende, tror Østgård.
– I hennes tilfelle var det meningsløst å sitte i uskifte. Hun kunne og burde ha skiftet på vanlig måte, og det ville ha vist at det var så små verdier i boet da førstavdøde døde, at det ikke var noe å dele ut, sier advokaten.
Østgård mener enken ikke kunne ha skjønt hva det innebar å sitte i uskifte, og at det gjorde at hun testamenterte alt hun etterlot til nevøen.
Arv og skifte er til dels vanskelig jus, understreker advokaten.
– Det var beklagelig at lensmannskontoret ikke informerte om følgene av å sitte i uskifte. Skjemaet man fikk utdelt, gjør at dette ble summarisk håndtert av skifteretten, og det kan få store konsekvenser, sier han.
Les også:To triks for å unngå arveavgift i høst
Ingen strenge krav til opplysning. Østgård viser til at finansavtaleloven setter særdeles strenge krav til forbrukeropplysning. Det stilles ingen slike krav til det offentlige i skifte- og arvesaker.
Høyesterett: Skal mye til. Høyesterett kom til at den som underskriver en blankett med begjæring om uskifteerklæring, mener å begjære uskifte.
Det skal derfor mye til for å komme til at det ikke er avgitt et rettslig bindende utsagn.
Høyesterett viste til at enken ble beskrevet som en oppegående person med bestemte meninger i 1987, da hun ble enke.
– Det er ikke noe som tyder på at hun ikke visste hva hun skrev under på, skriver førstevoterende.
Tvil. Høyesterett kommenterer i dommen at testamentet kunne skape tvil om hun virkelig ønsket å sitte i uskifte. Hun hadde gitt uttrykk for at hun ikke satt i uskifte overfor lensmannen som hjalp henne med å skrive testamentet.
Dommerne i Høyesterett kom likevel til at dette ikke var nok til å trekke slutningen at hun ikke mente å be om uskifte seks år tidligere.
Vilkåret for å overta boet uten å skifte, var ikke oppfylt, fastslo Høyesterett. Da ektemannen døde, kunne hun bare ha overtatt boet uten å skifte med avdødes slektninger, dersom boets bruttoverdi ikke oversteg det dobbelte av folketrygdens grunnbeløp (da 29.900 kr).
Men selv om boet var i underbalanse, var bruttoverdien over 60.000 kroner.
Høyesterett kom til at uskiftet var gyldig. Nevøen slapp å betale det offentliges sakskostnader (ankemotpartene hadde fri rettshjelp).
