Koster 34.000 kroner i snitt: Få ekstra barnebidrag til konfirmasjonen

I disse maidager skal tusenvis av ungdommer konfirmere seg. Enslige forsørgere har rett på ekstra barnebidrag hvis du mottar bidrag fra ungdommens far eller mor.

Bosted avgjør. Bor barna hovedsakelig hos deg etter samlivsbrudd? Da er du som har hovedansvaret for utgiftene knyttet til oppfostringen av barna. De fleste har avtale om at den andre av foreldrene betalter månedlige barnebidrag, enten privat eller via Nav.

Begge foreldre skal bidra til forsørging av barna sine i forhold til inntekt, det står i barneloven.

Dersom du har en slik avtale, kan be om ekstra bidrag fra bidragsbetaler når du får visse, store ekstrautgifter til barna, som nå i konfirmasjonssesongen. Dette er hjemlet i en egen forskrift til loven.

Det samme gjelder ekstra utgifter som tannregulering og briller. Det ekstra bidraget kalles særtilskudd, og kan gis i tillegg til det vanlige, løpende bidraget.

Er bidragsbetaler motvillig, kan du be Nav om hjelp til å fastsette særtilskuddet, og eventuelt kreve det inn. Men Nav har satt strenge forutsetninger. Utgiftene må være rimelige og nødvendige.

Les:Velg privat avtale om barnebidrag

Bare engangsutgifter. Du kan bare kreve særtilskudd for engangsutgifter. Det vanlige, løpende barnebidraget skal dekke bidragsbetalerens andel av de fleste faste utgiftene knyttet til barna.

Relativt få typer engangsutgifter godkjennes som grunn for særtilskudd. Vanligst er konfirmasjonsutgifter, tannregulering og briller/kontaktlinser.

Selv om forutsetningen for særtilskudd er engangsutgifter, blir enkelte løpende utgifter også godkjent. Som for eksempel nødvendige utgifter til vedlikehold, utskifting og fornyelse av briller.

Gjelder ikke sykkel. Sykkel, sportsutstyr og andre dyre fritidsaktiviteter regnes ikke som engangsutgifter. Slikt skal regnes inn i det vanlige barnebidraget, fordi barna trenger nytt utstyr gjennom hele oppveksten.

LES OGSÅ:Har millionlønn – betaler bare 1800 kroner i bidrag

Minst 1430 kroner. Den ekstra engangsutgiften må være minst 1430 kroner for at du skal kunne kreve særtilskudd. Det er fordi det ikke innvilges særtilskudd dersom engangsutgiftene er lavere enn forhøyet forskudd.

Den andelen som bidragsbetaleren skal betale, regnes ut på lignende måte som det vanlige, løpende bidraget. De totale utgiftene fordeles forholdsmessig på bidragsmottaker og bidragsbetaler ut fra begges inntekt.

Er inntektene like, skal bidragsbetaleren betale halvparten av utgiftene. Tjener bidragsbetaleren dobbelt så mye som bidragsmottakeren, skal han/hun betale to tredjedeler av utgiftene.

Et annet krav er at utgiftene må være nødvendige. Det er altså liten vits i å søke om særtilskudd hvis barnet ønsker seg lekestue, ponny eller ATV, eller hvis tenåringen «må» ha scooter.

Konfirmasjon 34.000 kr. Utgiftene til konfirmasjon varierer, men du kommer neppe under flere tusenlapper til festmåltidet, avhengig av antall gjester og om du holder selskap hjemme eller ute.

I tillegg kommer eventuelt fotograf, kaker, blomster, pynt og lignende.

Festantrekk, pensko og gave til konfirmanten må også til.

I snitt koster en norsk konfirmasjon nå 34.000 kroner, ifølge en undersøkelse av Nordea. Beløpene varierer mye mellom landsdelene. Oslo-foreldre punger ut mest.

Les også:Pengepresset rundt konfirmasjonen blir bare større og større

Bunad godtas ikke. Vanlig pen dress/kjole og sko godkjennes som utgift du kan kreve særtilskudd for.

Derimot godtas ikke bunad, som koster fra 15.000 kroner og oppover.

Det skal også vurderes om utgiftene er rimelige i forhold til foreldrenes inntekt. Kostbar konfirmasjon kan godkjennes hvis begge foreldrene tjener godt eller meget godt.

Hvis begge har lav inntekt, bør utgiftene være nøkterne. Det gjelder også hvis bare en av partene har lav inntekt. Nav vil neppe godkjenne høye utgifter hvis bidragsbetaleren må dekke nesten alt.

Hvis begge foreldrene har holdt konfirmasjonsselskap, kan de hver for seg sette frem krav om særtilskudd fra den andre til dekning av utgifter. Det forutsetter at utgiftene er nøkterne.

Les også:Slik regnes barnebidraget ut

Tannregulering: 10-20.000 kr. Tannregulering kan komme opp i 30.000 kroner. Det offentlige dekker mellom 40 og 95 prosent av utgiftene, avhengig av hvor alvorlig feilstillingen på tennene er.

Dermed kan egenandelen fort bli bortimot 20.000 kroner, som kan fordeles slik som beskrevet over.

Må tjene bra nok. Bidragsbetaler kan bare bli pålagt å betale særtilskudd hvis han eller hun har full bidragsevne. Dette kan du sjekke ved å plotte inn inntektsopplysninger i bidragsveilederen på nav.no. Eller du kan be Nav finne det ut for deg. Men det kan ta noe tid.

Har barnet egen inntekt over 30 ganger fullt bidragsforskudd, det vil si 42.900 kroner, tas det hensyn til den overskytende delen i beregningen.

På samme måte som med det vanlige bidraget, kan dere lage en privat avtale om særtilskudd.

Må søke på nytt. Selv om du som bidragsmottageren har fått godkjent særtilskudd fra bidragsbetaleren for engangsutgifter en gang, er det ingen automatikk i at det innvilges hvis nye utgifter dukker opp.

Du må søke på nytt hver gang de ekstraordinære utgiftene kommer. Det gjelder også hvis engangsutgiften betales over flere omganger, som ved tannregulering.

Dette er fordi bidragsevnen til bidragsbetaleren kan ha forandret seg.

Ett års frist. Du må søke senest innen ett år etter at utgiftene oppsto. Søknadsskjema finner du på www.nav.no under «skjemaer» i venstre meny.

– Der ledes du videre i prosessen. Skjemaene heter NAV 54-00.05 for bidragsmottaker, og den bidragspliktige forelderen må fylle ut blanketten NAV 54-00.08, opplyser rådgiver Geir Haugen ved Navs kommunikasjonsavdeling.

Begge må gi tilleggsopplysninger på blankett NAV 54-00.15. Legg ved nødvendig dokumentasjon. Dette sendes NAV-kontoret i den kommunen hvor du som bidragsmottaker bor. Har du ikke tilgang til Internett, kan du få hjelp hos NAV-kontoret der du bor.

Følg oss på Facebook!