Nå starter det som kan bli tidenes gruppesøksmål i Norge

Torsdag går startskuddet for rettssaken mellom Forbrukerrådet og DNB. Vil retten tillate at Forbrukerrådet kjører historiens største gruppesøksmål?

Forbrukerrådet krever at DNB betaler 690 millioner kroner fordelt på alle som var kunder i det som omtales som DNB-Norge-fondene i årene 2010 til og med 2014.

Det omfatter hele 180.000 kunder, hvor samtlige har kjøpt det samme DNB-produktet og betalt den samme gebyrsatsen, ifølge direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.

– At hver og en av disse kundene skal kjøre sin sak separat er en praktisk umulighet. Gjennom et gruppesøksmål hjelper vi alle kundene, sier hun til E24.

Forbrukerrådet mener at alle fondskundene fra det aktuelle tidsrommet automatisk skal bli part i søksmålet, med mindre de gir beskjed til retten om at de vil holdes utenfor.

– Unødvendig

DNB mener derimot det ikke er nødvendig å kjøre søksmålet på vegne av 180.000 kunder for å avklare kundeforholdene.

– Vi har sagt hele tiden at vi vil rette oss etter utfallet av de pilotsakene vi eventuelt blir enige om. Vårt poeng er at de store forskjellene mellom kundene tilsier at det trengs flere enn én pilotsak for å få vurdert ulike typer kunder, sier Even Westerveld, informasjonsdirektør i DNB til E24.

– Andelseierne har investert i tre ulike fond, på ulike tidspunkt, med ulik avkastning og det er betydelige forskjeller i prospektene, slik at det er ulikheter når det kommer til den informasjonen andelseierne har fått, legger han til.

Oslo tingrett skal avgjøre hvorvidt kravene skal tillates å bli reist på vegne av alle kundene, eller om enkeltsaker skal kjøres i retten. Torsdag og fredag skal Forbrukerrådet og DNB legge frem argumenter for og imot Forbrukerrådets ønske om gruppesøksmål.

Krangler om virkningen av pilotsaker

Ifølge Flesland vil det være en milepæl i norsk forbruker- og rettshistorie dersom Tingretten er enig med Forbrukerrådet.

– Vinner vi saken i Oslo tingrett, blir det enklere for forbrukerne å nå frem, siden hver enkelt kunde ikke trenger å reise egen sak mot DNB, sier hun.

DNBs prosessfullmektig i saken, advokat Helge Lundestad, har tidligere argumentert for at et gruppesøksmål må avvises.

Lundestads viktigste argument er at det er store forskjeller mellom de individuelle fondskundene. I tillegg har flere av kundene fått en meravkastning utover referanseindeksen etter forvaltningskostnader i perioden.

DNB argumenterer for at det bør gjennomføres såkalte pilotsøksmål, slik at enkeltsaker prøves og en eventuell dom i forbrukerens favør gir den konsekvens at tilsvarende kunder skal få glede av det uten å krangle i rettsvesenet.

Men Flesland deler ikke DNBs oppfatning, og mener den sikreste veien for å skape rettferdighet for samtlige kunder er å kjøre gruppesøksmål.

̶ DNB er ikke villig til å la en pilot-sak skape presedens for resten, derfor må vi gjøre det på denne måten, sier hun.

– Forbrukere er amatører i denne sammenheng

Forbrukerrådet bygger sin sak på påstanden om at DNB-Norge-fondene har blitt markedsført og priset som aktivt forvaltede fond, til tross for at de i realiteten har vært driftet tilnærmet lik bankens passive indeksfond.

̶ Dette er en prinsippsak for oss. Kundene skal ikke betale for en tjeneste de ikke har fått, de har betalt for et aktivt forvaltet fond, mens det i realiteten ikke har vært det.

̶ Det er umulig for vanlige folk å se hvor aktivt forvaltet deres aksjefond er, dette er ikke en kunnskap folk flest sitter på. Forbrukere er amatører i denne sammenheng, sier Flesland.

Differansen i kundens utgifter Forbrukerrådet legger til grunn, er at passivt forvaltede fond belastes 0,3 prosent, sammenlignet med aktivt forvaltede fond hvor det årlig belastes et forvaltningshonorar på 1,8 prosent.

Altså har kunden måtte avse 1,5 prosentpoeng mer ved å velge et aktivt fond, til tross for at avkastningen er tilnærmet den samme.

– For Forbrukerrådet er dette også en prinsippsak for fremtidige pensjonister. Nå er det mange som har innskuddspensjon og det betyr at de setter pensjonene sine i aksjefond. Da er det viktig at man ikke betaler for høye gebyrer, for det vil spise opp pensjonskapitalen, sier Flesland.

Beskylder DNB for å tilby «skapindeksfond»

Ifølge Forbrukerrådet har om lag 88 prosent av kapitalen vært forvaltet identisk i det aktive og i det passive indeksfondet, og de omtaler fondene som «skapindeksfond».

Kravet fra Forbrukerrådet kan deles i to:

• For det første kreves det at kundene får tilbakeført differansen i honorarene.
  
• I tillegg krever Forbrukerrådet at kundene får dekket tapt avkastning som kundene ville fått dersom disse gebyrene heller hadde blitt stående i fondet, og fulgt fondets verdiutvikling.

– Vi vil ha begge deler, vi vil at rettferdigheten skal fylles for de eksisterende kundene også ønsker vi at dette skal sette en standard for fremtidige aksjefond, sier Flesland.

Tilbakevises av DNB

DNB har tilbakevist kravet fra Forbrukerrådet. I det formelle svaret fra banken i september heter det at DNB-Norge-fondene har vært aktivt forvaltet, og har skapt betydelige verdier for andelseierne.

DNB viser til aktiviteten i forvalterteamet på fire personer som har analysert selskaper, deltatt på møter og tatt aktive investeringsbeslutninger for kundenes sparepenger.

Saken er berammet i Oslo tingrett 15. og 16. desember, og rettens konklusjon er ventet over nyttår.