Ny utregningsmåte: Dyre boliger kan få høyere skatt

Den nye regjeringen vil oppdatere hvordan SSB kommer fram til verdien på din bolig. Målet er å treffe nærmere det dyre eiendommer faktisk er verdt.

Dyre eneboliger er der avviket er størst med dagens modell, ifølge SSB selv.
  • Truls Lier
Publisert: Publisert:

Hva den enkelte boligeier betaler i formuesskatt og eiendomsskatt kan derfor bli annerledes med den nye regjeringen.

I Hurdalsplattformen går Arbeiderpartiet og Senterpartiet inn for å oppdatere metoden Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker for å anslå hvor mye en bolig er verdt.

«Metoden for verdsetting av dyre eiendommer gjennom SSBs sjablongmodell må oppdateres for å reflektere eiendommenes reelle verdi» heter det i plattformen.

– Det kan bli en kraftig smell på de dyre boligene hvis man får modellen til å treffe, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

I modellen som brukes i dag tas det utgangspunkt i hvilken type bolig det er snakk om, størrelse, beliggenhet og alder på eiendommen.

Nå skal man altså jobbe for å innføre en annen metode. Detaljene er ennå ikke klare.

Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen

Lothe sier det generelt er bra om en modell treffer godt.

Samtidig er han usikker på hvor godt SSB faktisk vil kunne treffe.

– Leiligheten i første etasje kan jo være verdt 10 millioner kroner, mens toppleiligheten kan være verdt 20 millioner. Så det er ikke bare å lage små geografiske områder, advarer Lothe.

Størst avvik på dyre boliger

Formuesskatten du eventuelt betaler fordi du eier bolig er altså avhengig av dagens SSB-modell. Den benyttes av Skatteetaten til å beregne hvor mye boliger er verdt.

Formuesverdien på boligen, verdien det faktisk skal skattes av, utgjør en prosentandel av denne beregnede markedsverdien. Den er 25 prosent for boliger du bor i selv, og 90 prosent for andre boliger.

Eiendomsskatten i mange kommuner er også avhengig av SSB-modellen.

Kommuner velger selv om de vil bruke disse beregningene for å komme fram til eiendomsskattegrunnlaget, eller om de vil gjøre takseringen selv.

Hvis en eventuell ny modell treffer bedre, kan det altså bety høyere skatt på boliger som har for lav beregnet verdi i dag.

De fleste boliger havner trolig ganske nærme det de faktisk er verdt med dagens modell. SSBs egne beregninger viser at rundt 75 prosent av de estimerte verdiene de kommer fram til, er innenfor pluss/minus 20 prosent av markedsprisen.

Men avviket er i dag størst for dyre eneboliger, vedgår Per Medby i SSB.

Medby legger også til at det må gjøres et omfattende arbeid dersom man skal gjøre store endringer i modellen.

– Finnes bedre metoder

Huseierne er glade for at det kan komme en ny modell på plass. Forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl sier dagens metode er ganske grovmasket, og mener det allerede finnes bedre metoder - og trekker fram at maskinlæringsmodeller kan lage et mer finmasket system.

– Dermed tar de bedre hensyn til lokale forskjeller. I Oslo kan prisene for eksempel være høyere på den ene siden av gaten enn den andre. SSBs modell vil ikke kunne fange opp dette, men det kan en maskinlæringsmodell klare, sier Pihl.

Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne

Et av selskapene som har utviklet et slikt system er Virdi.

Utgangspunktet er avansert maskinlæring, hvor det hentes inn store mengder data om boligene. Metoden kan ta hensyn til langt flere ting enn SSB gjør, forteller daglig leder Håvard Heggem.

– Jo mer tilgjengelig data, jo mer presist kan man treffe. Det kan være støynivå i gata, det kan være avstand til nærmeste barnehage, det kan være tidligere salg av den aktuelle boligen og mye mer.

Maskinlæring er ifølge Heggem litt enkelt forklart et samlebegrep for ulike statistiske metoder, som basert på store mengder informasjon kan se sammenhenger mennesker ikke har mulighet til.

Selv om Virdi ikke har laget et system for skattelegging, tror Heggem metodikken og teknologien i teorien kunne blitt brukt til det formålet. Det kan i så fall bety mer skatt på dyre boliger.

– Fra et teknisk perspektiv kan jeg på et generelt grunnlag si at de dyreste objektene oftere er underestimert enn rimeligere boliger. En mer avansert modell vil mest sannsynlig kunne fange opp dette og da medføre høyere skatter for dem med dyre boliger, sier Heggem.

– Viktig med rettferdighet

Dersom en ny metode skal ta med flere faktorer enn i dag, dukker det opp en utfordring både SSB og Virdi peker på. Det er ikke alle ting man har tilgjengelig informasjon om på alle boliger i Norge.

– I en skattemodell er det etter vår mening viktig med rettferdighet. Det betyr at man ikke bør benytte data som ikke er tilgjengelig for alle boliger, men må bestemme et felles datagrunnlag for beregningen av boligverdien, sier Virdi-sjef Heggem.

Ifølge Per Medby i SSB er det et bevisst valg å ha få variabler i modellen.

– I sin tid var det begrunnet med at det skulle være en enkel og transperent modell der skatteyter kan se hva som påvirker verdien.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Formuesskatt
  2. Eiendomsskatt
  3. SSB
  4. maskinlæring
  5. Boligmarkedet
  6. Boligpriser
  7. Bolig

Flere artikler

  1. Støre-regjeringen lover skattekutt for de som tjener under 750.000 i året

  2. Betalt innhold

    Forbrukersjef Carsten Pihl: Dette sier han om fastrente nå

  3. Betalt innhold

    Fordeler og ulemper ved å selge boligen selv

  4. Voksenpoengs guide til boligsalg

  5. Meglertopper venter nytt boligprisfall