Nye lover og regler for 2022: Dette betyr det for din økonomi

I år trer flere nye lover i kraft. De regulerer blant annet boligsalg, arbeidsforhold, bærekraft i bedrifter og stønad til strømkunder. I tillegg får en rekke nye skatter og avgifter betydning for din privatøkonomi. Her er oversikten.

BOLIGER: Ved kjøp og salg gjelder nye regler fra 1. januar. Disse husene på Greverud i Viken.
  • Mona Langset
  • Astrid Dalen
Publisert:

Saken er først publisert hos Dine Penger.

Lovene det er snakk om er blant annet Avhendingsloven, Åpenhetsloven, Lov om bærekraftsinformasjon i finanssektoren og Midlertidig lov om strømstønad.

– Avhendingsloven er riktignok ikke en helt ny lov. Men den kommer med helt nødvendige oppdateringer for å begrense antall tvister i etterkant av boligsalg. Tvister etter kjøp og salg av bolig har lenge utgjort en høy andel av sakene i rettsvesenet, sier advokat Ragnar Wiik.

Han har mange års bakgrunn som direktør i Forbruker Europa. Nå driver han privat praksis hos advokatfirmaet Nicolaisen & Co.

Nye regler for boligsalg

– Avhendingsloven skjerper inn all informasjon rundt boligen som selges. Både kjøper og selger har nå større plikter, forklarer Wiik.

Med endringene i loven innføres det også en ny, standardisert tilstandsrapport. Den skal være grundigere og enklere å forstå, og i tillegg skal kjøpere gjennom rapporten få en indikasjon på hva de må punge ut for eventuelle utbedringer i den nye boligen.

De nye reglene, og spesifikt om takstrapportene, skrev Dine Penger om før jul:

Vi gjengir en del av teksten også i denne saken. Lenger ned kan du lese om nye skatter og avgifter, den nye Åpenhetsloven og strøm-støtte, blant annet.

Ifølge fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet Olav Kasland har det tidligere vært slik at selger satt med de fleste kortene, mens kjøper ikke fikk tilgang på nok informasjon i forkant av kjøpet.

  • En direkte konsekvens av lovendringene som gjelder fra 1. januar er at boligselgere får et større dokumentasjonsansvar enn de har hatt frem til nå. Boligselgere kan ikke lenger fraskrive seg ansvar for eventuelle feil og mangler, siden «selges som den er»-forbeholdet forsvinner med det nye regelverket.
  • Samtidig blir kjøpers undersøkelsesplikt forsterket. Det blir med andre ord vanskeligere å komme etter et par år og klage på mangler i boligen du har kjøpt, dersom du ikke har satt deg godt nok inn i fremlagt dokumentasjon i forkant av kjøpet.
Fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet Olav Kasland.

Slutt på «Selges som den er»

Frem til nå har selger kunnet selge boligen «som den er», men det tillates ikke lenger etter 1. januar.

I praksis betydde dette forbeholdet at selger ikke hadde noe incentiv for å oppgi mer enn høyst nødvendig. Risikoen var kjøpers.

– Nå må selger aktivt gå inn for å gi så mye opplysninger om boligen som mulig, samtidig som kjøper ikke kan reklamere på det som er opplyst om, forklarer administrerende direktør i Norsk Takst Daniel Ø. Helgesen.

Administrerende direktør i Norsk Takst, Daniel Ø. Helgesen.

Ny, standardisert tilstandsrapport

Det viktigste verktøyet for at boligselgere skal være i stand til å utøve sin forsterkede informasjonsplikt overfor kjøper, er tilstandsrapporten.

Tidligere har disse rapportene variert fra region til region, og delvis fra takstmann til takstmann, men nå innføres det nye og standardiserte krav til rapporten.

Takstmann Frode Mauren har vært delaktig i den omkring tre år lange prosessen med å standardisere boligtilstandsrapporten i Norge. Den nye varianten av rapportene ble testet i markedet mot slutten av 2021.

– Blant det forbrukerne er mest fornøyd med så langt, er kostnadsestimatet. Ved hjelp av disse får kjøper vite omtrent hvor mye det vil koste å utbedre eventuelle feil og mangler i boligen, sier Mauren.

Takstmann Frode Mauren

Syv spørsmål og svar om den nye tilstandsrapporten og boligsalgsreglene:

1. Hva blir den reelle forskjellen på «gammel» og «ny» tilstandsrapport?

– I og med at det ikke har vært stilt konkrete krav til rapporten, har det vært for stor variasjon i innhold og kontrollpunkter. Nå blir det mer uniformt, og takstingeniørene må bruke samme fremgangsmåte i alle boliger, sier Daniel Ø. Helgesen.

Det stilles krav til at takstingeniørene gjør grundigere undersøkelser. Blant annet skal det – så langt det er mulig – bores hull i vegg bak våtsoner i våtrom og i kjellervegger for å sjekke om det er fukt.

– Det har vært noe skepsis til denne hulltakingen, men det er utelukkende en fordel for både kjøper og selger. Dersom takstmannen ikke finner fukt er det en trygghet for kjøper, og skulle han finne en fuktskade, er dette noe som kan hindre en fremtidig konflikt, påpeker Helgesen.

Dersom selger nekter å bore hull, vil det kunne gjøre at rapporten anses som ugyldig, noe som vil være uheldig for selger.

2. Hvordan kategoriseres avvik i ny rapport?

– Tidligere har takstmenn beskrevet avvik forskjellig. Nå skal det samme avviket vurderes på den sammen måten, enten boligen er i Tromsø, Oslo eller Drammen, sier takstmann Frode Mauren.

Han nevner at man tidligere har kunnet skrive ting i retning av at et 30 år gammelt bad er «utidsmessig, men det kan fungere hvis man gjør dette tiltaket».

Les på E24+

Dette vil påvirke privatøkonomien din i 2022

– Nå kan ikke lenger avvikene «pakkes inn», slik at kjøper tror det er ok. Nå må takstmennene bruke standardsetninger – det må oppgis at badet har passert forventet brukstid, og takstmannen må automatisk sette TG3, sier Mauren.

Tidligere kunne en takstmann – ved funn av avvik – ha satt TG2 så lenge det ble nevnt at det var en usikkerhet.

3. Hvordan fungerer kostnadsestimatene – og hvor nøyaktige er de?

Foreløpig er det kun forskriftsfestet kostnadsestimater ved TG 3. Det er imidlertid en mulighet for at kostnadsestimater også ved TG 2 blir en bransjestandard.

For forbruker er det verdt å merke seg at det ikke er snakk om eksakte, men ganske runde summer.

For eksempel: Tre av vinduene i boligen har fått TG 3, noe som betyr at takstmann har vurdert at disse må skiftes. Da vil det informeres om at utskifting til nye, tilsvarende vinduer vil koste mellom 10.000 og 50.000. Da skal både materialer og arbeid være medregnet.

Andre eksempler på kostnadsestimater som vil kunne stå i de nye tilstandsrapportene er:

  • 50.000 til 100.000 kroner for å skifte ytterkledning på deler av en bygning.
  • 100.000 til 300.000 kroner for å utbedre/renovere et helt bad som har store skader eller slitasje.
  • Over 300.000 kroner for å utbedre store og dyre våtrom med store skader og lekkasjer, eller for å skifte store og dyre taktekkinger.

Estimatene er kun er en pekepinn på hva det vil koste å fikse på feil og mangler. Det må ikke forveksles med pristilbud fra en håndverker. Merk også at det ikke er beregnet noe standardheving i disse kostnadsestimatene.

– Dersom det for eksempel er snakk om et vaskerom med vinyl og malte vegger, så viser kostnadsestimatet hvor mye du må ut med for å utbedre rommet til den standarden rommet hadde da takstmannen vurderte det. Estimatet viser altså ikke kostnadene ved å gjøre rommet om til et moderne, flislagt rom, forklarer Mauren.

4. Blir den nye tilstandsrapporten dyrere enn den gamle?

Ifølge administrerende direktør Daniel Ø. Helgesen er ikke prisene for de nye rapportene endelig fastsatt, men det antas at noe større arbeidsomfang også vil medføre noe økte priser. Helgesen legger imidlertid til at en grundig rapport også fungerer som en billig forsikring for selger.

Takstmann Frode Mauren er noe mer konkret når det gjelder pris.

– På en gjennomsnittlig enebolig bør kostnaden ligge på rundt 15.000 kroner pluss moms for den nye tilstandsrapporten, det er i alle fall det prisnivået vi ser at mange har lagt seg på. Frem til nå har de ligget på rundt 10.000 pluss moms. Noen steder har det også vært veldig enkle rapporter som har kostet under 10.000 kroner.

Les på E24+

Boligeksperter: Byene som kan bli vekstvinnere i 2022

5. Blir det en overgangsperiode for de nye reglene nå?

Nei, fra 1. januar må du forholde deg til de nye reglene. Det betyr blant annet at du må forsikre deg om at tilstandsrapporten du selger med er av ny type, og du som kjøper må sette deg svært godt inn i rapport og egenerklæringsskjema.

6. Kan du selge med gammel tilstandsrapport etter 1. januar 2021?

– Dersom du har en gammel tilstandsrapport når de nye reglene trer i kraft, anbefaler vi på det sterkeste at du skaffer deg en ny rapport. Dersom du selger med en rapport som ikke tilfredsstiller de nye reglene, mister du beskyttelsen som loven gir deg. Det blir i praksis som å selge uten rapport, og da vil du som boligselger stille svakt i en eventuell konflikt, advarer Daniel Ø. Helgesen i Norsk Takst.

7. Hva er konsekvensene av ikke å gjøre det man er pliktig til som kjøper eller selger med de nye boligsalgsreglene?

  • Kjøper kan ikke klage på forhold som han eller hun har fått opplysninger om i tilstandsrapporten, i salgsoppgaven eller på andre måter.
  • Selger som ikke har dokumentert boligen med en godkjent tilstandsrapport risikerer å miste rettigheter ved en eventuell konflikt. Dersom egenerklæringen er feil eller mangelfullt utfylt, kan det medføre ansvar for deg i form av regress eller avkorting av eventuell boligselgerforsikring.
STATSBUDSJETTET: Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) måtte ha støtte fra Audun Lysbakken (SV) for å få støtte i Stortinget for endringene i statsbudsjettet.

Nye skatter og avgifter

Overgangen fra Solberg- til Støre-regjeringen vil kunne merkes i skatte- og avgiftspolitikken allerede fra nyttår. Da kommer noen av de første endringene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med støtte fra SV, vil innføre. Dette er noen av de viktigste:

  • Formuesskatten: Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,5 millioner kroner til 1,7 millioner kroner. Det betyr at flere med lav formue slipper å betale formuesskatt. Samtidig øker regjeringen formuesskatten fra 0,85 prosent til 0,95 prosent, så de som har en formue på over 1,7 millioner kroner må betale mer.
  • Trinnskatten: Regjeringen reduserer innslagspunktet for de øvre trinnene og skrur opp skattesatsene. Inntekter over 643.000 kroner blir skattet høyere enn tidligere. Regjeringen innfører også et femte trinn, som har et innslagspunkt på 2.000.000 kroner, og en sats på 17,4 prosent.
  • Frikort: Frikortgrensen øker fra 60.000 kroner til 65.000 kroner neste år.
  • Fagforeningskontingent: Regjeringen øker fradragene for fagforeningskontingent fra 3.850 kroner til 5.800 kroner. I Hurdalsplattformen har Arbeiderpartiet og Senterpartiet sagt at de vil doble fradraget fra dagens nivå. Det vil si at fradraget skal opp til 7.700 kroner.
  • Fradrag på gaver: Tidligere har du kunne fått fradrag for gaver til frivillige organisasjoner på 50.000 kroner, men dette blir nå redusert til 25.000 kroner.
  • Gevinst og tap på aksjer: Fra nyttår vil oppjusteringsfaktoren for aksjer bli økt fra 1,44 til 1,6. Det betyr at skatten du må betale for utbytter og realiserte gevinster på aksjer vil øke, mens fradragene du kan kreve for tap på aksjer også vil øke.
  • IPS: Regjeringen endrer det maksimale beløpet du kan spare i individuell sparing til pensjon (IPS) fra 40.000 kroner til 15.000 kroner.
  • Aksjesparing i selskap: Solberg-regjeringen ville stimulere til at flere ansatte kunne kjøpe aksjer i selskapet de var ansatt i. Derfor økte de flere ganger den skattefrie fordelen ansatte hadde ved kjøp av aksjer til underkurs. Støre-regjeringen avvikler ordningen, med bakgrunn i at ordningen hovedsakelig kommer personer med høy inntekt til gode, og at de mener avviklingen vil ha en fordelende effekt.
  • CO₂-avgift: Avgiftene på utslipp av klimagasser vil øke. For bensin vil CO₂-avgiften øke med 28 prosent, fra 1,37 kroner til 1,78 kroner per liter.
  • Tax-free-kvoten: Regjeringen har endret tax-free-kvoten, slik at det ikke lenger er mulig å bytte ut tobakkskvoten med alkohol.
  • Tobakk: Regjeringen øker tobakksavgiftene med 5 prosent.
Advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen, Per-Ole Hegdahl

– Regjeringsskiftet medfører ikke dramatiske endringer av skattereglene eller av satsene. Men det er en klar endring i retningen, det er ingen tvil om det. De som er velstående må belage seg på å betale mer i skatt, sier advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen, Per-Ole Hegdahl.

Han trekker frem den økte skatten på aksjeutbytter og gevinster, formuesskatten og økt inntekt på skatt for de med høye inntekter, som de tre endringene som vil slå kraftigst ut.

Dette er det første budsjettet Støre-regjeringen har hatt noe råderett over, men det er fremdeles bare en endring av Erna Solbergs siste statsbudsjett.

Det første statsbudsjettet statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har full kontroll over, kommer neste år.

– Jeg forventer at regjeringen vil fortsette i samme retning også fremover. De har hatt kort tid på seg denne gangen, og vil nok være forsiktig med store endringer så tidlig. Når de får et helt år på seg vil vi nok se at budsjettene forsterkes i samme retningen, sier Hegdahl.

LAVKOSTLAND: Den nye åpenhetsloven gir forbrukerne rett til å vite om de som har laget klærne vi kjøper har anstendige arbeidsforhold. Bildet er fra en klesfabrikk i Bangladesh.

Åpenhet rundt arbeidsforhold

Den nye Åpenhetsloven skal sikre grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i produksjonen av varer og tjenester. Den skal også sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan bedriftene håndterer dette. Loven trer i kraft 1. juli 2022.

– For deg og meg betyr det at når vi for eksempel kjøper klær eller andre varer som er laget i lavkostland, blir det lettere å sjekke at hele produksjonskjeden, fra råstoff til ferdig produkt, er produsert under gode arbeidsforhold. Konsekvensene virksomheten kan ha for grunnleggende menneskerettigheter skal også vurderes, forklarer direktør i Forbrukertilsynet, Trond Rønningen.

Direktør i Forbrukertilsynet, Trond Rønningen.

Åpenhetsloven pålegger bedriftene å gjøre løpende aktsomhetsvurderinger av hele produksjonslinjen og legge dette frem i en årlig rapport. Denne skal være synlig på deres nettsider.

Enhver som tar kontakt, og vil vite mer om hvilke negative konsekvenser virksomhetene har vurdert, har krav på et skriftlig, dekkende og forståelig svar innen tre uker.

– Hvem som helst skal kunne få en redegjørelse om hvordan virksomheten sikrer menneskerettigheter og hvordan arbeidsforhold ivaretas. Loven skal sikre åpenhet, og gir forbrukerne rett til informasjon, sier Rønningen.

Norge er blant de første land i Europa til å vedta en slik lov, mens flere andre land er på vei med tilsvarende lover.

Ifølge Rønningen er loven tatt godt imot i næringslivet. Høringsinstansene både på arbeidsgiver- og arbeidstagersiden har støttet innføringen av loven.

– Mange bedrifter jobber målrettet med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold allerede, og en slik lov vil motvirke at useriøse bedrifter får konkurransefortrinn, sier han.

Forbrukertilsynet bygger nå opp en egen seksjon, i første omgang med åtte årsverk, som skal veilede norske bedrifter, og drive tilsyn og kontrollere at de følger reglene.

– Alle større virksomheter som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge omfattes av denne loven. Den omfatter også utenlandske selskaper som er skattepliktige i Norge. Vi vil ha mulighet til å gi overtredelsesgebyr og tvangsmulkt til bedrifter som ikke retter seg etter den, sier direktør i Forbrukertilsynet, Trond Rønningen.

Siden mange bedrifter har spørsmål om denne nye loven, har Forbrukertilsynet lagt ut fyldig informasjon om den på sin nettside.

Bærekraftig finans

I løpet av 2022 får vi en ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren.

– Den gjelder for banker, forsikringsforetak og børsnoterte foretak med over 500 ansatte. Når loven trer i kraft må disse inkludere informasjon i årsrapportene om i hvilken grad deres aktiviteter kan klassifiseres som bærekraftige etter et gitt klassifiseringssystem, forklarer advokat Ragnar Wiik.

– Dette betyr at finansnæringen får et forsprang på andre næringer med økt fokus og bevissthet på bærekraft. Kunder og samarbeidspartnere med finansnæringen skal oppleve økt trygghet for et bærekraftig fotavtrykk på kort og lang sikt, fortsetter han.

Advokat Ragnar Wiik

Loven ble ferdigbehandlet av Stortinget i desember, men kan ikke iverksettes før to nye forordninger er innlemmet i EØS-avtalen:

Den ene forordningen handler om offentliggjøring av bærekraftsionsformasjon i finanssektoren, mens den andre handler om klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet (taksonomiordningen).

Finansdepartementet forventer at EØS-innlemmelsen kan skje i første halvår i 2022.

REKORDPRISER: Den midlertidige loven om strømstøtte gjør at de svimlende høye strømprisene skal svi litt mindre i vinter.

Strømstøtte til folk flest

For å hjelpe forbrukerne litt med vinterens ekstraordinært høye strømregninger ble det på tampen av 2021 vedtatt en midlertidig lov om stønad til husholdninger.

Ordningen vil gjelde for strømforbruket fra og med desember 2021, til og med strømforbruket i mars.

Dette innebærer at privatkunder får redusert 55 prosent av kostnadene ut over 70 øre per kWh eksklusive merverdiavgift, opp til et forbruk på 5000 kWh per måned.

Fratrekket vil være basert på gjennomsnittprisen i måneden for det aktuelle prisområdet du bor i, og trekkes automatisk fra på strømregningen.

Samtidig blir det en reduksjon i fjernvarmeprisen for private fjernvarmekunder.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Boligsalg
  2. Eiendom
  3. Forbrukertilsynet
  4. Formuesskatt

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Nye regler for boligsalg fra 2022: Dette må du vite

  2. Slik flytter Vedum på skatter og avgifter

  3. Disse endringene vil påvirke økonomien din fra nyttår

  4. Betalt innhold

    Stor guide til gratis advokat og juridisk hjelp

  5. Dette betyr Vedum-budsjettet for deg