Virke-direktør: – Grensehandelen koster 14.000 arbeidsplasser

Konsekvensene av en stadig større svenskehandelen er enorm for norsk varehandel, mener Virke og NHO Handel. Sistnevnte etterlyser tiltak fra myndighetene.

Til tross for at norskekronen har svekket seg betydelig mot svenskekronen det siste året, har ikke nordmenn sluttet med turene over grensen for å handle.

Og det er ikke småpenger vi legger igjen i broderlandet i øst.

– Svenskehandelen med dagligvarer nå er større enn hele omsetningen til Bunnpris – Norges fjerde største dagligvareaktør, forteller samfunnspolitisk direktør i Virke, Harald J. Andersen.

SSBs grensehandelstatistikk for 2015, målt i norske kroner, viser at nordmenn handlet for 14,1 milliarder i fjor. Det vil si en økning i grensehandelen på to prosent fra 2014.

– Taper 14.000 arbeidsplasser

Når nordmenn handler for slike summer i nabolandet, får det klare konsekvenser på denne siden av grensen, mener Virke.

Ifølge arbeidsgiverorganisasjonen kan man som en tommelfingerregel regne med at hver milliard i handelslekkasje koster 1000 arbeidsplasser i Norge.

– Det vil si at en grensehandel på 14 milliarder medfører bortfall av ca. 14.000 arbeidsplasser i Norge, sier Andersen.

Han understreker videre at det naturlig nok er kommunene som ligger nærmest svenskegrensen som blir hardest rammet.

Han legger til at butikkene som ligger på norsk side av grensen er blitt så «dårlig vant» med konkurransen til grensehandelsstedene i Sverige at de merker liten endring i bildet fra år til år, selv om svenskehandelen øker.

Ulike konkurranseforhold

NHO Handel støtter Virkes uttalelser om at mange arbeidsplasser i norsk handel går tapt som følge av lekkasjen til Sverige:

– Utfordringen med grensehandel er at det er ulike konkurranseforhold, med utgangspunkt i landbrukspolitikk og skatte- og avgiftspolitikk, sier administrerende direktør, Bjørn Næss, til E24.

Han legger til at et mål for dem er å få mest mulig like konkurranseforhold, og nevner at dette er noe de jobber med.

Ikke bare når det kommer til den tradisjonelle grensehandelen, men også taxfree og netthandel fra utlandet.

– Myndighetene kunne gjort mer for å få bukt med grensehandelen, ved å gjøre tiltak som kan redusere konkurranseforskjellene som nå er uheldige for norske aktører.

– Høye norske avgifter

Grensehandelen vil bare fortsatte å øke så lenge norske avgifter er så høye, mener Odd Gisholt, varehandelsekspert ved Handelshøyskolen BI:

– Det svenske handelsnivået er prismessig så mye lavere enn det norske at nordmenn kan fylle opp busser og privatbiler i Sverige hver dag året rundt, sier Gisholt.

Han forklarer prisforskjellene med at vi for det første har høyere moms på dagligvarer, og i tillegg har vi særavgifter på for eksempel sjokolade og kullsyreholdig drikkevarer.

Videre peker Gisholt på at vi kan få langt billigere vin og brennevin på det svenske Systembolaget enn på vårt Vinmonopol, på grunn av høyere alkoholavgifter i Norge.

– Med bakgrunn i dette er det aktuelt for nordmenn å dra til Sverige for å «harryhandle». Den lavere kursen for norskekronen merker de nesten ikke, mener Gisholt.

– Svekker norsk dagligvare

Et annet aspekt som varehandelseksperten peker på, er at det har blitt bygget store kjøpesentre rett på andre siden av grensen flere steder i Sverige.

I tillegg til mange ulike butikker, har sentrene gjerne matbutikker med et stort og variert vareutvalg. Dette har gjort svenskehandelen enda mer attraktiv for shoppinghungrige nordmenn.

– Jeg tør ikke tallfeste hva dette har å si for norske varehandel, men jeg er ikke i tvil om at tallene Virke opererer med, stemmer. Grensehandelen svekker norsk dagligvare, slår Gisholt fast.

– En pris vi må betale

Finansdepartementet har ikke gjort egne beregninger på hvilken virkning grensehandel kan ha på norsk sysselsetting, og kan derfor ikke bekrefte Virkes påstand om tap av arbeidsplasser.

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) mener imidlertid at tap av arbeidsplasser kan være et godt argument for å redusere særavgifter og tollsatser.

– Grensehandelen fører til butikkvirksomhet på andre siden av grensen, fremfor i Norge. Dette er en pris vi må betale for landbrukspolitikken og avgiftspolitikken Stortinget ønsker, sier Nesje på e-post til E24.

Nesje minner også om at avgiftene på typiske grensehandelsvarer, i tillegg til å skaffe staten inntekter, også er ment å skulle redusere inntaket av helseskadelige varer.

– Norske butikker må gjøre seg lekrere

Statssekretæren forklarer videre at tollbeskyttelsen på landbruksvarer anses som en del av den samlede støtten til norsk jordbruk, og at importvernet blant annet bidrar til at omsetning av norske landbruksvarer kan skje til priser fastsatt i jordbruksavtalen.

– Det er neppe flertall på Stortinget for å redusere importvernet, selv om dette gjør mat i Norge dyrere og øker grensehandelen, sier Nesje.

Statssekretæren minner om at grensehandel er til glede for forbrukerne, og at den bidrar til økt konkurranse og effektivitet gjennom lavere priser og bedre vareutvalg i Norge.

– Norske produkter og butikker må rett og slett gjøre seg enda lekrere for å møte konkurransen, slår Nesje fast.