Eiendomsskatt-kommuner avgjør boligverdiene selv: – En interessekonflikt

Når kommuner med eiendomsskatt selv vurderer hvor mye boligene de skatter er verdt, er det legitimt å bli bekymret, mener meglertopp Carl O. Geving.

– Det er uhyre viktig at kommunene gjør alt de kan for å sette korrekte markedsverdier. Hvis ikke, så undergraves tilliten til hele skattesystemet, sier Geving, som er direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

– Når kommuner både krever inn skatten og beregner boligverdiene som gir skattegrunnlaget, oppstår en interessekonflikt. Det gir en risiko for at verdier beregnes for høyt.

Norske kommuner kan velge om de vil benytte boligverdi-tall fra Skatteetaten, eller utarbeide egne takseringer når de beregner eiendomsskatt.

VG/E24 har skrevet om innbyggernes kraftige reaksjoner i Bodø og Målselv, som er blant kommunene som har valgt å sende ut personer for å befare eiendommene, og hvor boligverdiene deretter fastsettes i kommunens egne takstnemnder.

– Legitim bekymring

Boligeiere vi har snakket med kjenner seg ikke igjen i verdiene kommunen har lagt til grunn, og for tiden er hundrevis av klager til behandling.

Kommunene åpner for at takseringer kan være feil, men avviser kategorisk at boliger bevisst blir taksert for høyt for å skaffe ekstra skattekroner.

NEF-direktøren sier han heller ikke har grunnlag for å påstå det.

– Men bekymringen om at det kan skje, synes jeg er legitim: Kommunen har jo et økonomisk incentiv for å få inn mest mulig skattekroner. De skal styrke kommunebudsjettene, sier Geving.

Han mener dette økonomiske incentivet er egnet til å svekke tilliten til skatteutmålingen.

Foretrekker Skatteetatens tall

Skatteetaten har boligverdi-tall som Geving mener det ville være klokere av kommunene å bruke.

Flere kommuner, inkludert Oslo, beregner eiendomsskatt ut ifra disse tallene.

– Det kan bli feil det også, men det er et mer objektivt tall, som reduserer risikoen for incentivstyrt verdisetting i kommunene, sier Geving.

I tillegg mener han det er betryggende for boligeiere på to andre måter:

• Klager behandles i Skatteklagenemnda, som er skilt fra kommunen.
  
• Og ved bruk av ligningsverdi kan man dessuten bruke maks 80 prosent av beregningsgrunnlaget – en viktig sikkerhetsmekanisme for at boligverdiene ikke blir for høye, ifølge Geving.

Ordfører: – Vi unngår støy

I eiendomsskattekommunen Lindesnes har de byttet metode for å regne verdi på boliger. Tidligere ble boligverdiene fastslått av en kommunenemnd, mens nå regnes verdiene basert på ligningstall fra Skatteetaten.

Ordfører Janne Fardal Kristoffersen (H) mener det gir langt mindre konfliktnivå.

– Det var nærmest lynsjestemning da vi innførte skatten for første gang i 2012. Og mye av støyen ble utløst av takseringene vi fikk utført. Firmaene gjorde helt sikkert jobben etter beste evne, men mange innbyggere følte taksten ble for høy. Vi fikk mange klager, erindrer ordføreren.

Kommunen droppet eiendomsskatten fra 2014, men gjeninnførte den i år. Da bestemte de seg for å droppe takseringene og i stedet ta utgangspunkt i ligningsverdiene fra Skatteetaten.

– Jeg opplever at folk flest synes det er mer rettferdig. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på at vi droppet takseringene. Vi unngår støy, og når Skatteetaten tross alt sitter på disse tallene, sparer man arbeid også, sier ordføreren.

Fortsatt krever lovverket at kommunene må gjøre egne takseringen for hytter. Ordføreren mener det er synd og håper dette endres.