Du kan få dyrere boliglån tross rentekutt

Vi har tidenes laveste styringsrente. Les hvorfor din boligrente likevel kan jekkes opp.

BILLIG Å HA BOLIGLÅN: Men det er ikke gitt at det blir enda billigere fremover, tross rentekutt fra Norges Bank. Her er Barcode i Oslo.

Heiko Junge NTB scanpix
Publisert:,

Det er grisebillig å ha boliglån i Norge i dag. Storbanker som DNB og Nordea lar deg binde renten til under to prosent. Dermed er boligfinansiering nær gratis når normal pris- og lønnsvekst regnes inn.

Torsdag besluttet Norges Bank å skrelle styringsrenten med nye 0,25 prosentpoeng, til bare 0,5 prosent.

Det er tidenes laveste styringsrente i Norge.

Og den varsles å bli enda lavere.

Så skal prisen på boliglån nå videre ned?

Ikke nødvendigvis. Faktisk kan den gå opp.

– Kan bli dyrere

– Innånsskostnadene for bankene har økt. Det er derfor ikke gitt at dette rentekuttet føres videre til kundene, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

– Jeg tror den siste runden med rentekutt ved juletider gjorde ordentlig vondt for bankene, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika.

– Nå har de ikke mer å gå på. De må holde igjen.

DYRT FOR BANKENE: Sjefsøkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets sier det ikke er en selvfølge at rentekuttet fra Norges Bank overføres til boliglånskunder.

Cornelius Poppe NTB scanpix

– I den grad dagens rentekutt fra Norges Bank bidrar, så er det med å forhindre at det sendes for mange brev om renteøkning til norske boliglånskunder, fortsetter han.

– Du sier boliglån kan bli dyrere, selv om styringsrenten kuttes?

– Ja, det gjør jeg. Det hjelper selvsagt at Norges Bank kutter renten. Men det er ikke nok til å oppveie effekten av at markedsrenten har steget kraftig, mener sjeføkonomen.

Så langt har ingen storbanker meldt om rentekutt etter torsdagens rentebeslutning.

Les også

Meglersjef bekymret over rentekutt

Tredoblet påslag

For at bankene skal kunne låne oss penger, må de ha penger å låne ut. De får tilgang på en del gjennom innskudd folk har i banken. Men det er ikke nok. Derfor må de ta opp langsiktige lån selv, slik de også pålegges av norske myndigheter.

Problemet er at disse lånene har blitt dyrere det siste året – mye, mye dyrere.

Sjekk her:

DYRERE PENGER: Fra desember 2014 til desember 2015 har bankenes påslag på innlån tredoblet seg. De ulike fargene viser ulike typer banker.

Kilde: Eika

Grafen viser den historiske utviklingen i påslaget norske banker betaler for innlån med tre års løpetid.

Som de fargede linjene viser får storbanker som DNB gunstigere betingelser enn de små lokalbankene, som må punge ut mer.

Men for alle bankene har prisen på å låne penger økt kraftig. Påslaget har blitt tredoblet i løpet av 2015, fra rundt 0,5 prosent til 1,5 prosent.

For fems års innlån (ikke vist i grafen over) har påslaget økt til cirka to prosent.

– Bankene innlånskostnader har steget dramatisk det siste året. Langt mer enn Norges Banks styringsrente har falt, sier Andreassen.

«Økt pris på bankenes finansiering i dollar, som følge av nye reguleringer i det amerikanske pengemarkedet, kan bidra til at påslaget også fremover holder seg høyere enn tidligere lagt til grunn», skrev Norges Bank i sin pengepolitiske rapport som fulgte rentebeslutningen.

Les også

Kronen styrket seg kraftig etter rentebeslutning: –Mildt sagt overraskende

BANKENES FINANSIERING: Denne oversikten fra Finans Norge viser hvordan fordelingen av finansieringen i norske banker har utviklet seg over tid.

Finans Norge

– Boliglån har blitt lokkemiddel

Påslaget kommer på toppen av Nibor-referanserenten. Tre måneder Nibor er nå senket til 1,00 prosent. Den var 1,01 på onsdag, før rentekuttet fra Norges Bank.

– Man skulle kanskje tro at Nibor-renten ville falle med 25 basispunkter, når styringsrenten gjør det. Men det gjør den altså ikke, sier Andreassen.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika.

Dermed er det begrenset hvor mye rentekuttet fra Norges Bank hjelper på bankenes lånekostnader, som altså allerede er høye.

Nibor-rente på én prosent og et påslag på 1,5 prosent gir en total rentekostnad for 2,5 prosent for bankenes innlån.

Til sammenligning selger DNB nå boliglån for unge til en effektiv rente på 2,06 prosent.

– Boliglån har blitt et lokkemiddel for å kapre nye markedsandeler, sier Andreassen.

– Det er den eneste måten å få mange nordmenn til å bytte bank. Derfor tar bankene i bruk storsleggen, og de tjener knapt penger på det.

Risiko

Så hvorfor har det egentlig blitt dyrere for bankene å låne penger, når det har blitt så billig for oss andre?

Sjeføkonomen peker på to viktige årsaker:

  • Kapitalkravene til amerikanske fond har blitt dyrere. Det slår ut i Nibor-rentene.
  • Europeiske banker regnes som mindre solide enn før i markedets øyne. Det betyr at at det knyttes økt risiko å låne penger til dem, og bankene må derfor betale mer for kapitalen.

– Aksjemarkedene har lenge stålsatt seg for at det kommer dårlige tall også fra norske banker, sier Andreassen.

Torsdag skrev E24 at kredittratingbyrået Moody's nedgraderer fire norske sparebanker.

Les også

Skal Øystein Olsens prognoser bli virkelighet må Statoil-sjefen gi grønt lys

Les også

– Vedvarende lav rente har noen uheldige sideeffekter

Les også

– Vi vurderer konkurransesituasjonen