Høyre refser kommunenes boligbygging: – Vi kan ikke lage en storbyregion med landsbytiltak

Politikerne krangler om hvem som må ta ansvar for at boliger i Oslo-regionen blir bygget. Høyre peker på kommunene som flaskehals, og krever kraftig oppjustering av fortettingen i knutepunktene.

Det er bred konsensus i norsk politikk om at boligbygging er det sikreste kortet å satse på for å dempe boligkrisen i Oslo-regionen.

Men hvem som har ansvaret for at det er blitt bygget for lite, eller hvem som må ta mer ansvar for at det skal bygges, er det stor strid om.

Høyres stortingsrepresentant i kommunal- og forvaltningskomiteen, Mudassar Kapur, ser til kommunene.

Han mener regjeringen har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å øke boligbyggingen i Oslo-regionen, og viser til regelendringer som forenkler søknadsprosessen og at regjeringen har firet på byggekravene i plan- og bygningsloven. Men viktigst av alt er samferdselssatsingen.

– Kommune rundt har en historisk mulighet til å være med på å tenke stort eller fortsette å tenke smått, hver for seg. Jeg forventer at samtlige kommuner som nå vil nyte godt av disse milliardsatsingene gjør en kraftig oppjustering av sine fortettingsplaner, sier Kapur til E24.

– Må ta helt andre grep

Kapur sikter til kommunene i tilknytning til Oslo-pakke 3, Fornebubanen, Follobanen og A-hus, og får støtte av samferdselsminister Ketil Solvik Olsen.

- Der er det litt for mange lokalpolitikere som har lyst på et ultramnoderne transportnett, men vil fortsatt være en småby. Det er ikke alltid slik det bør være. Det bevilges milliarder, og da må kommunene følge tett på med boligbygging, sier han til E24.

I tiden fremover skal Solvik-Olsen snakke med representanter for Oslo-regionen om hvordan planene skal realiseres.

- Jeg skal ikke ta sorgene på forskudd, men når jeg setter meg ned med Akershus og Oslo, og vi har et ønske om å bygge boliger, må vi stille krav. Så vil tiden vise om uenigheten er stor eller ikke. Når storsamfunnet går inn med penger til kollektivsatsing, må man stille krav tilbake, sier Solvik-Olsen.

At det er 18 mindre kommuner rundt Oslo som skal sikre at planene blir møtt av boligutbygging av tilsvarende kaliber, pekes på som en svakhet av Kapur.

Det er nemlig mye byråkrati og ansvar som går på tvers av fylke- og kommunegrensene.

– Vi kan ikke lage en storbyregion med landsbytiltak. Uten dette får vi aldri en reell løsning på boligmangelen. Vi må tenke mye større enn vi gjør nå. Vi må begynne å se på hele regionen under ett og da må Oslos nabokommuner også ta helt andre grep, sier Kapur.

Bærum peker på Oslo og fragmentert forvaltning

Ordføreren i Norges femte største kommune – Bærum – Lisbeth Hammer Krogh (H), beskriver derimot manglende samferdselssatsing fra sentralt holdt som en bremsekloss for utbyggingen.

– Videre sterk utbygging er avhengig av at vi får kollektivløsningene på plass. Det er helt avgjørende. For eksempel gjelder det E18 i tunnell og bane til Fornebu, sier hun til E24.

Bærum er nå senter for flere av de største samferdselssatsingene, deriblant Fornebu-banen.

Men mens ordførerne i kommunene rundt Oslo har ventet på bypakken, har politikerne sentralt kastet bort verdifull tid på utredninger og politisk somling, mener Hammer Krogh.

Resultatet i ventetiden er daglige køkorker og kaos, ifølge Bærums-ordføreren.

I tillegg omkranser Akershus-kommune Oslo som en smultring, og Oslo-regionplanene blir bremset av en fragmentert offentlig forvaltning.

– Kommuneøkonomi, samferdselsinvestering og boligbygging henger tett sammen. Det er litt lett at noen som mener noe om utbygging bare ser på det ene hjørnet i den sammenhengen, og overser den totale sammenheng mellom kommuneøkonomi, samferdsel og boligbygging, sier hun.

Ski: – Vi er beredt

Ordfører i Ski kommune, Tuva Moflag (Ap), var blant mindretallet i regionen som stemte for kommuneslåing, og brukte bedre arealutnyttelse som argument for hvorfor flere burde gjøre det samme.

– Det var stor motstand mot å gjøre det, men jeg tror vi ville fått mer helhetlig boligpolitikk, sier hun til E24.

Moflag sitter med ansvaret for å bygge boliger til det største samferdselsprosjektet i Norge, Follobanen, som vil gi 11.000 flere kollektivreisende hver dag i 2025 og koster opptil 8 milliarder å bygge, ifølge Jernbaneverket.

Follobanen er en av regjeringens største samferdselssatsing.

I 2015 gikk startskuddet for byggingen, og arbeidet vil være ferdig i 2021. I 2025 vil banen ha kapasitet til 11.000 flere pendlere inn mot Oslo, mens reiseveien mellom Oslo og Ski blir redusert fra 22 til 11 minutter.

Moflag forteller kommunen merker tilflyttingstrykket allerede nå.

– Vi har laget nye planer for Ski og Langhus som skal gi mange tusen nye boliger. Vi er beredt på å svare på utfordringen vi har fått, forsikrer hun.

– Men da trenger vi også at fylkeskommunale og statlige organer hjelper oss i jobben, og ikke stikker kjepper i hjulene, sier hun.

– Forventer dere å godkjenne flere søknader om igangsettelsestillatelser i år enn i fjor?

– Planavdelingen sier dette er vanskelig å svare på. Vi er i hvert fall klare fra vår side, sier hun.

– Hvilken kjepp i hjulet plager dere mest?

– Det er for eksempel ulike innsigelser som går på vern, sier hun, og sikter til at området har store jordbruksarealer.

– Vi er en rik jordbrukskommune, og man må tåle at andre ting må vike hvis vi skal bygge boliger. Arealet er begrenset, og det arealet vi har må vi få lov til å utbygge.

Høyest boligbygging i Akershus

SSBs estimat tilsier at befolkningen i Oslo vil øke til 850.000 innbyggere frem mot 2040.

Tall fra SSB over hvor mange igangsettelsestillatelser som blir gitt i 2015, indikerer at fjoråret var et godt år for kommunene rundt Oslo.

I fjor ble det gitt tillatelser til 15 prosent flere boliger enn i 2014. Det utgjør 31.300 boliger, hvilket er det høyeste nivået siden 2007, året før det norske boligmarkedet ble smittet av finanskrisen i 2008.

Ingen andre fylker ga flere byggetillatelser enn Akershus. Der ble det gitt 4.800 igangsettelsestillatelser, hvorav 2.360 var blokkleiligheter, mot 1.753 i Oslo.

Fordrer økonomi til skoler og helsestasjoner

Tross treg samferdselssatsing og fragmentert forvaltning har Bærum likevel nesten klart å doble boligbyggingen til 700 ferdigstilte boliger i året, ifølge Hammer Krog.

Og flere innbyggere betyr større investeringer i kommunale tjeneste som skoler, barnehager og helsestasjoner. Kommuneøkonomien må dermed være rustet til å takle de store investeringene når arealplaner planlegges.

– Når Kapur snakker om vekst, har vi svart på det, sier Hammer Krogh.

– Vi skal bygge det vi tåler med tanke på investeringer i kommunen, og Bærum er den kommunen i landet som har de mest langsiktige økonomiske analysene nettopp for å kvalitetssikre veksten vi skal ha i årene fremover.

Øvrige kilder: Jernbaneverket, Vegvesenet, Teknisk Ukeblad.