Siv kunne gitt 386.436 personer mer i skattelette

I stedet blir landets 37.419 rikeste prioritert når regjeringen kutter i formuesskatten.

DETTE FORTELLER GRAFEN: 1) Siv Jensen vil øke bunnfradraget i formuesskatten til 1,2 millioner. 2) Hun kunne økt bunnfradraget til 2,7 millioner om hele lettelsen i formuesskatten ble brukt til å heve bunnfradraget. 3) Alle med formue under seks millioner ville kommet like godt ut av det eller tjent på om bunnfradraget økte i stedet for at skattesatsen senkes. 4) De 37.419 med formue over seks millioner tjener på regjeringens prioritering. Landets aller rikeste får en skattelette på 41,3 millioner som følge av reduksjonen i formuesskattesatsen.

Publisert:

Finansminister Siv Jensen høstet storm da hun i forslaget til statsbudsjett foreslo å kutte formuesskattesatsen fra 1,0 til 0,75 prosent og heve bunnfradraget fra 1 million kroner til 1,2 millioner.

Kuttet i formuesskattesatsen kommer på toppen av at den blåblå regjeringen kuttet satsen fra 1,1 til 1,0 prosent for 2014.

De rødgrønne partiene på Stortinget har protestert mot at det i det hele tatt gis lettelser i formuesskatten og på størrelsen i skattelettelsen.

Regjeringens støttepartier har protestert fordi de mener lettelser i formuesskatten primært bør bli gitt i form av økt bunnfradrag.

Les også

Uten formuesskatt ville 28 milliardærer betalt 80 prosent mindre i skatt

Flere kunne sluppet

Skattelisten for 2013 viser at det er 597.010 nordmenn som er oppført med en formue over bunnfradraget på 870.000 som gjaldt for det året.

Formuesskatten for disse beløp seg til 14,5 milliarder kroner.

Hvis personene på skattelisten for 2013 skulle betalt formuesskatt basert på regjeringens forslag for 2015, ville 423.855 personer ha betalt i alt 8,6 milliarder kroner i formuesskatt.

Men dersom regjeringen hadde valgt å bruke alle pengene som blir gitt i skattelette på å øke bunnfradraget ville langt flere slippe.

Alternativ modell

E24 har med bakgrunn i skattelistene for 2013 sett på hvilke konsekvenser det vil få for formuesskattebetalerne dersom regjeringen heller velger en modell der det blir gitt like stor skattelette i kroner, men hvor alt brukes på å heve bunnfradraget. (Formuesskattesatsen beholdes altså på 1,1 prosent - samme nivå som i 2013.)

Det ville fått følgende konsekvenser:

  • Bunnfradraget ville blitt økt til 2,7 millioner kroner - altså kunne man hatt en formue på 2,7 millioner før formuesskatten slo inn, mot 1,2 millioner med regjeringens forslag for 2015.
  • Antallet som betaler formuesskatt, ville blitt redusert med 291.755 personer fra regjeringens forslag til 132.080 personer.
  • De med en formue på 2,7 millioner kroner, ville fått en skattelette som er i overkant av 11.000 kroner høyere enn med regjeringens opplegg.
  • Alle med en formue under seks millioner kroner, ville kommet bedre ut sammenlignet med lettelsene regjeringen foreslår.
  • I alt ville 386.436 personer fått mer i skattelette enn det de får med regjeringens opplegg for 2015.
  • Men samtidig ville også 37.419 nordmenn med formuer over seks millioner kroner, kommet dårligere ut enn med regjeringens forslag for 2015.
  • De 845 nordmennene med en formue på 100 millioner eller mer, ville fått en samlet skattelette på 17 millioner. Med regjeringens opplegg, får de derimot en samlet skattelette på 900,9 millioner kroner.
  • Landets aller rikeste person, Kjell Inge Røkke, ville fått en skattelette på 20.130 kroner, i stedet for 41,3 millioner han vil få i skattelette med det forslaget regjeringen har lagt frem i statsbudsjettet.

Blir forhandlinger

- Dette er eksakt de samme tallene som jeg har bedt om i et av mine 400 spørsmål til Finansdepartementet om statsbudsjettet, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik til E24.

Han forbereder seg nå til forhandlinger om budsjettet. Regjeringen er nemlig avhengig av Venstres og Kristelig Folkepartis støtte for å få vedtatt et budsjett.

- Vi er enige med regjeringen i at vi må gjøre noe for å begrense formuesskattens skadevirkninger. Men vi er helt uenig med regjeringen om innretningen, sier Breivik.

Vil treffe småbedriftene

Han sier det viktige for Venste er at lettelsene i formuesskatten treffer eiere av små- og mellomstore bedrifter.

- Da mener vi at en økning av bunnfradraget treffer bedre. Så er Venstres modell at vi i tillegg innfører en aksjerabatt før vi over tid avvikler formuesskatten, sier han.

Heller ikke i Kristelig Folkeparti er det jubel over måten regjeringen har innrettet skattelettelsene på.

Partiets finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen sier til E24 at både innretningen og størrelsene på formuesskattelettelsene regjeringen foreslår, er et problem.

Også Kristelig Folkeparti mener det riktigste vil være å prioritere en økning av bunnfradraget.

- «Av den som er meget givet skal meget kreves», sies det gjerne med henvisning til Bibelen. Er de med det aller største formuene i Norge så gitt så mye at de bør kreves det de nå betaler i skatt?

- Jeg vil ikke være med på en uthengning av de med de største formuene. Formuesskatten har den negative siden at den favoriserer utenlandsk eierskap. Og mange av de vi snakker om bidrar stort på måter som ikke synes i skattelistene, sier Syversern.

- Men for skattesystemets legitimitet i befolkningen er det vikte å opprettholde en god fordeling, sier han.

Les også:

Ingen skatter mer enn Lund i oljebransjenHun troner på banktoppenHan tjente mest av sjeføkonomeneSkattelistene: Dette tjener vi egentligStor forskjell mellom topp og bunn blant meglerneThon ga bort formuen, denne kommunen mistet 30 millioner kronerDisse fikk mest av statenTore Kenneth tjente fett på boligboomHøyre og Ap på Stortingets inntektstoppEt kriminelt godt år for NesbøSøkkrike på laksefestMohn betalte mest i skattHan tjente mest i NorgeRøkke og tenåring øverst på rikinglisten

Her kan du lese mer om