– Rentehevingene begynner å bite, og de vil fortsette å bite

Eiendomstopp Christian Dreyer kjøper ikke forestillingen om at nordmenn vil hamstre boliger og skape prispress i høst, i frykt for at Siv Jensen snart vil nekte dem lån. Boligprisene skal synke videre – slik de pleier, sier han.

– Jeg tror rentehevingene har en betydelig større effekt på boligmarkedet enn Finanstilsynets innstrammingsforslag, sier Dreyer til E24.

Han mener boligprisene skal synke mer tilbake i høst, i tråd med den historiske normalen: En samlet korreksjon på 2–3 prosent i fjerde kvartal.

– Rentehevingene begynner nå å bite, og de vil fortsette å bite i månedene som kommer, sier Dreyer.

Noen uker etter at Norges Bank hevet styringsrenten for fjerde gang på ett år, la meglertoppen torsdag frem bransjetall som viser at boligprisene sank 1,1 prosent i september.

Det er ganske så normalt for en høstmåned som ikke bare knyttes til kjøligere vær: Boligprisene i Norge har i nyere tid pleid å stige friskt frem mot sommeren, og deretter falle noe tilbake frem mot jul.

Strid om tilsynseffekt

Dreyer tviler på at 2019 avrundes med prisvekst. Flere forhold virker nå avkjølende, sier han.

– Rentehevingene demper nordmenns kjøpekraft. Det samme gjør det nye gjeldsregisteret, som hindrer bruk av forbrukslån som egenkapital, poengterer meglersjefen.

Men andre har spådd boligprispress denne høsten – utløst av selveste Finanstilsynet.

Tilsynets forslag til strengere boliglånskrav er nemlig såpass fryktinngytende, lyder resonnementet, at mange boligkjøpere føler et hastverk om å kjøpe nå – før de risikerer å rammes av stengte lånekraner fra 1. januar.

Det vil gjøre etterspørselssiden høyere enn normalt og virke prisdrivende, ifølge Martin Kiligitto, direktøren for Nordvik-meglerkjeden.

– Vi tror prisveksten dessverre kommer av at mange boligkjøpere tok Finanstilsynets forslag om innstramming i boliglånsforskriften på alvor, i frykt for at døren til boligdrømmen skal lukkes senere i høst, sier han.

– Kan bidra til å bremse prisfallet

Carl Geving, direktøren i Norges Eiendomsmeglerforbund, mener det høye salgsvolumet i september er en god indikasjon på at Finanstilsynets forslag har påvirket boligmarkedet.

– Det unormalt høye aktivitetsnivået, særlig i Oslo, kan trolig tilskrives at flere vil kjøpe mens de ennå kan få lån, og at flere vil selge i frykt for en priskorreksjon i 2020 utløst av innstramming i boliglånsforskriften, sier Geving til E24.

– Du snakker om både flere boligselgere og kjøpere. Er det tilbudet eller etterspørselen som vil øke mest?

– Jeg tror nok etterspørselen styrkes mest av dette, slik at tilsynsforslaget isolert sett kan virke prisdrivende. Jeg tror ikke det vil få boligprisene til å stige i høst, men det kan bidra til å bremse prisfallet, sier Geving.

Dreyer i Eiendom Norge sier forskriftsinnstrammingene kan ha store konsekvenser hvis de faktisk innføres – men tviler på at markedet lar seg påvirke noe særlig før den tid.

Mener effekten overvurderes

– Jeg tror det er mange som overvurderer hvor mye innstrammingsforslagene påvirker hvordan folk handler bolig. Mange har nok også fått med seg at Siv Jensen sjelden gjør nøyaktig som Finanstilsynet ber om. Hun har i flere tilfeller ikke tatt forslagene deres til følge, sier Dreyer, som påpeker at forslagene også møter bred motstand fra eksperter.

– Du sier at rentehevingene påvirker markedet mer fremover. Kan det gi en kjøligere høst enn vanlig for boligprisene?

– Nei, jeg tror ikke prisene skal synke mer enn normalt. Vi har hatt ganske god lønnsvekst i Norge i det siste, som veier opp for rentehevingene. Samtidig er gjeldsregisteret en usikkerhetsfaktor her: Hvor mye av forbrukslånsveksten har egentlig forsvunnet inn i boligmarkedet? spør Dreyer.

Det finnes ingen offisielle tall, men i august omtalte E24 beregninger fra analysedirektør Anders Lund i Eiendomsverdi, som anslår at så mye som 30 prosent av forbrukslån-økningene siden 2015 kan ha gått til boligkjøp.