Professor om matprisene: – Kom deg i butikken nå

Det er ekstra dyrt å gå i matbutikken i februar. Eksperter anbefaler at du tar storhandelen nå.

DYR HANDLEKURV: I fjor var det en enorm økning på basisvarer som kaffe, smør og mel. Ingen forventer at prisene skal ned med det første.
Publisert:

1. februar settes matprisene opp. Det betyr at du må ta affære nå, sier professor Øystein Foros ved Norges handelshøyskole (NHH) til VG.

– Alt som ikke har lang holdbarhetsdato, kan du spare mye penger på å kjøpe før 1. februar. Du bør komme deg i butikken og handle det du trenger til påsken.

To ganger i året – 1. februar og 1. juli – justeres prisene fra leverandørene til dagligvarekjedene. Det kalles også «prisvinduer». Det gjør at prisene i butikkhyllene økes rundt disse datoene.

Dagligvarekjedene og leverandørene har selv varslet nye kraftige prishopp fra 1. februar.

– Man kan derfor spare et betydelig ved å gjøre en storhandel nå. Særlig viktig vil det være å gjøre innkjøp som gjør at man unngår å gå i butikken de første ukene av februar., sier Foros, som forsker på dagligvarebransjen.

NHH: Professor Øystein Foros følger matvarebransjen tett.

Men det kan også være lurt å være ute enda litt tidligere: Enkelte år begynner oppjusteringene av forbrukerprisene noen dager før dette prisvinduet.

– Du må komme deg i butikken før om en uke. Tidligere år har vi sett at prisoppgangen begynner et par dager før 1. februar.

– Hvorfor setter butikkene opp før 1. februar?

– Fordi de vet at dette kommer. Jeg tipper at de kanskje ikke gjør det i år fordi det er så stor oppmerksomhet på matprisene, men det blir veldig spennende.

Maten i Norge er nå rekorddyr. I desember var prisene for mat 11,5 prosent høyere enn samme måned i 2021, Det er det største prishoppet på 35 år.

Det er spesielt et stort prishopp på basisvarer som smør og kaffe. Sjekk prisen på mat og varer i VGs søkemotor under:

Foros sier det er vanskelig å spå akkurat hvor mye prisene går opp 1. februar.

– Det er fryktelig store forskjeller fra vare til vare. Og det er forskjeller på innkjøpsprisene. Men hvis du driver en dagligvarebutikk, vil du også se på hvordan konkurrentene gjør det.

Spesielt i en dyrtid der folk er sjeldent prisbevisste. Foros synes dette året er særlig spennende.

– Med så stor oppmerksomhet, vil kjedene følge med på hverandres priser ekstra nøye. Ingen ønsker å bli avslørt med høyere priser enn konkurrentene. 

– Når folk følger med på prisene, vil kjedene være særlig varsom med prisøkninger der kundene har alternativer. Folk slutter neppe å kjøpe kaffe om prisene går opp, men for prisene på entrecôte skal det ikke mye til før du hopper på nakkekoteletter. 

Les mer i VGs matbørs: Flere av matvarene folk flest handler i butikken har blitt mellom 30 og 60 prosent dyrere på et år.

En liten trøst er at prisene justeres på et lavere nivå etter prishoppet 1. februar.

– Hvis du ser på prisen på Grandiosa 1. februar, vil nok prisen være lavere i slutten av februar.

Uansett må vi belage oss på at prisene blir høyere.

KAN BLI DYR: Selveste Grandiosaen kan det lønne seg å kjøpe et par stykker av før 1. februar ifølge NHH-professoren.

Typisk norsk

Næringsminister Jan Christian Vestre ønsker å få ned dagligvareprisene, og foreslår at et virkemiddel er å se på virkningen av dette særnorske fenomenet med faste prisvinduer.

Det mener Foros NHH-kollega, Frode Steen er bra.

– Siden matprisene er så høye i Norge bør vi se nøye på virkningen av faktorer som er annerledes i Norge enn i landene rundt oss, sier han til VG.

VARSLER GJENNOMGANG: Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) etter møtet med aktører i dagligvarebransjen om prisøkninger på matvarer 12. februar.

Norgesgruppen ønsker ikke å kommentere fremtidig prisutvikling.

– Men vi skal gjøre det vi kan for å presse prisene så hardt som mulig, sier Bård Gultvedt, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt.

– Kan matkjøpere frykte at dere tar dere ekstra godt betalt når det kommer prishopp-vindu?

– Nei stikk motsatt, vi ser at lønnsomheten vår går ned for 2022. Vi tar ikke ut hele kostnadsøkningen ut i priser i butikk, og det fører til at lønnsomheten går ned.

– Men det er fortsatt god butikk å drive matbutikk?

–Ja, men marginen er lav hvis du sammenligner med tilsvarende bransjer i andre land. Det er mange kjøpmenn som opplever en vanskelig hverdag og mange som ikke tjener penger i det hele tatt.

Det som har påvirket prisene klart mest, er strømprisene.

Til info: Foros har gjort rådgivningsoppdrag for Oda og Rema 1000. Steen leder forskningsprogrammet Food ved NHH, som finansieres av Norgesgruppen. Steen har gjort rådgivningsoppdrag for Rema 1000.

Publisert:
Gå til e24.no