Ekspert om børsnoterte fond: Dette er billigveien inn i aksjemarkedet

Børsnoterte fond er større enn hedgefond for første gang på verdensbasis.

KAN FUNKE KORTSIKTIG: NHH-professor Thore Johnsen mener at børsnoterte fond i sin opprinnelige form er et meget godt spareprodukt, og spesielt for mer kortsiktig sparing. For langsiktig sparing anbefaler han tradisjonelle indeksfond.

Siv Dolmen/NHH
Publisert:,

– Slike tradisjonelle børsnoterte fond er en billig og god passiv forvaltning, sier professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole.

Han mener børsnoterte fond i sin opprinnelige form er et meget godt spareprodukt, og spesielt for mer kortsiktig sparing.

– I utgangspunktet var det en enkel og transparent måte å plassere sparepengene i en veldiversifisert aksjeportefølje til en lav kostnad, sier Johnsen.

Han sier samtidig at en stor fordel ved tradisjonelle børsnoterte indeksfond er at de har en god likviditet, som gjør at du kan trekke ut pengene veldig raskt.

Investeringer i børsnoterte fond har økt kraftig siden finanskrisen, og er doblet i størrelse siden 2010.

Ved utgangen av 2. kvartal var det plassert totalt 2,97 tusen milliarder dollar eller 23 tusen milliarder kroner i børsnoterte fond eller såkalte ETF-er.

Dermed er børsnoterte fond for første gang større enn hedgefond på verdensbasis, ifølge Financial Times.

Ikke utbredt

For langsiktig sparing i aksjemarkedet der likviditeten ikke er viktig, anbefaler Johnsen tradisjonelle indeksfond.

Passiv forvaltning i aksjemarkedet utgjør en liten andel av sparingen i Norge.

NHH-professoren peker på tre årsaker til at børsnoterte fond ikke har blitt mer utbredt i Norge enn det er.

** Det er dyrt å tilby indekserte fond i Norge.

** Kundene er villige å betale for (kvasi) aktiv forvaltning.

** Kundene er mer interessert i sparing i bolig.

Les også

NHH-professor: – Dette er bobletankegang

Ikke kostnadsbevisste

Han mener at norske småsparere ikke er kritiske nok, og ikke kostnadsbevisste, når det gjelder sparing i aksjemarkedet. Samtidig sier han at dette har forvalterne utnyttet.

– Forvalterne har ikke funnet at det er lønnsomt å tilby passiv forvaltning fordi man har vært i stand til å selge overpriset (kvasi) aktiv forvaltning, sier Johnsen.

Forskning har vist at de fleste fond som markedsføres som aktivt forvaltede fond ikke slår indeks over tid, derfor burde flere spørre seg hvorfor de betaler ekstra i forhåpning om meravkastning, mener Johnsen.

Johnsen synes også at det er rart at de børsnoterte fond på Oslo Børs som har vært mest populære er ikke de tradisjonelle indeksfondene, men i stedet de børsnoterte fondene med gearing som er egnet til kortsiktig spekulasjon.

Gearing eller brekkstang effekt medfører at eksponeringen øker. Dermed vil gevinsten kunne bli større, men risikoen for å tape egenkapitalen øker også.

Johnsen mener at sammenlignet med tradisjonelle aksjefond, finnes det en annen stor fordel ved siden av lave kostnader for forvaltningen, og det er likviditeten i børsnoterte fond. Men for denne fordel må du betale litt ekstra. Du må betale kurtasje når du kjøper og selger børsnoterte fond.

Han mener også at folk i altfor stor grad har spart i bolig, og i altfor liten grad spart i veldiversifiserte aksjefond og i rentefond.

Les også

Robotfondene brer om seg

Misnøye med avkastning

EKSPERT PÅ ETF-er INTERNASJONALT: Deborah Fuhr, grunnlegger av den uavhengige britiske konsulent ETFGI.

ETFGI

Deborah Fuhr er grunnlegger av den uavhengige britiske konsulent ETFGI, og ekspert på utviklingen globalt på ETF-er.

Hun har 20 års erfaring fra bransjen og har jobbet for flere av de største børsmeglerne og fondsforvalterne i London.

Hun peker på en av årsakene til at ETF-er har gått forbi hedgefond, er misnøye med prestasjonene til hedgefond blant internasjonale investorer.

– Mange investorer har vært misfornøyde med avkastningen i hedgefond i løpet av de siste årene da HFRI Fund Weighted Composite Indeksen har levert avkastning betydelig under avkastningen til S & P 500-indeksen de siste seks årene, ifølge selskapet Hedge Fund Research, sier Fuhr til E24.

Torbjørn Vik ved Oslo Børs er spesialist på børsnoterte fond, eller såkalte ETF-er.

– Utviklingen i Norge og Skandinavia er annerledes enn i utlandet, sier Vik.

Han forteller at de to siste årene har utviklingen for investeringer i børsnoterte fond ved Oslo Børs hatt den samme retningen som i utlandet. Men veksttakten har vært betydelig svakere, og tilnærmingen litt annerledes.

– Spesielt her i Skandinavia er at de børsnoterte fondene med gearing for kortsiktige plasseringer er de mest populære, og at omsetningen i disse øker når uroen i markedet øker. Men vi ser nå at vanlige børsnoterte indeksfond uten gearing øker på bekostning av fondene med gearing, sier Vik.

NORSK EKSPERT PÅ ETF-er: Torbjørn Vik ved Oslo Børs er spesialist på børsnoterte fond.

Cornelius Poppe

Skiller seg fra resten

I både Europa og USA er nesten all handel i ETF-er som gir en avkastning uten gearing – lik indeksen som den skal replisere.

På dette punktet skiller det norske og svenske ETF-markedet seg markant fra Europa og verden for øvrig.

Børsnoterte fond kom til Oslo Børs i 2005, og hadde et stort oppsving rundt 2010 – 2011, da ETF-ene i perioder sto for så mye som 8 prosent av totalomsetningen på Oslo Børs.

På det meste fantes det 15 børsnoterte fond, men etter at de minst likvide har blitt strøket fra notering de siste to årene, finnes det i dag kun fire børsnoterte fond på Oslo Børs.

Disse har i dag en markedsverdi på totalt 3 milliarder kroner.

Dette er en liten del av det norske personkunder har plassert i aksjemarkedet. Ved utgangen av fjoråret hadde norske personkunder plassert over 150 milliarder kroner i aksjefond og kombinasjonsfond, ifølge Verdipapirfondenes forening (VFF).

I fjor ble det omsatt børsnoterte fond for 35 milliarder kroner på Oslo Børs. Hele 30 milliarder ble omsatt i de to av fondene med gearing: XACT Derivat Bear og XACT Derivat Bull.

– Vi har mistet flere børsnoterte fond, men felles for dem var at de hadde liten omsetning og liten investert kapital, sier Vik.

To av de børsnoterte fondene som du kan handle i på Oslo Børs i dag, er tradisjonelle børsnoterte fond som følger en OBX indeksen slavisk, uten gearing. Det er DNB OBX og XACT OBX. Markedsverdien på disse to fondene uten gearing er nå 2 milliarder kroner.

Les også

Derfor bør du ikke sette alle pengene dine i bolig

Tusenvis av ETF-er

På verdensbasis finnes det tusenvis av børsnoterte fond som er tilgjengelige for norske småsparere via nettmeglere.

Det er veldig store aktører som dominerer dette marked internasjonalt. BlackRock er verdens største fondsforvalter på børsnoterte fond, og State Street, Vanguard og Deutsche Asset & Wealth Management er også store.

Vik understreker at det er stadig større variasjon i utvalget av ETF-er.

Han forteller at ETF-markedet er i en rivende utvikling, og i det siste har det ført til en oppblomstring av såkalte «Smart beta»-ETF-er, som er passivt forvaltede fond som følger mer hedgefond-lignende strategier som baserer seg på alternativ indekssammensetning, og ikke på markedsverdi som man tradisjonelt har gjort.

– At universet av ETF-er blir større og mer komplisert, gjør at småsparere må være bevisste på at en ETF ikke er lenger behøver å være et enkelt og lettforståelig produkt, sier Vik.

Samtidig sier han at i de fleste tilfeller er imidlertid ETF-er en god og billig måte å skaffe seg eksponering på for folk flest, og de aller fleste ETF-er er enkle fond som er lett forståelige.

Les også

Banksparingen har økt med 40 prosent, fondssparingen står stille

Les også

Flere nordmenn kjøper pengeskap: – Bekymringsfullt

Les også

Analytikerne spår resultatfall på 40 prosent hos Statoil

Her kan du lese mer om