Dobbelt så mange ba om skatteamnesti i fjor
Mange tok kontakt med Skatteetaten i fjor for å fortelle at de har skjult formue og inntekt i utlandet. Sveits er favorittlandet blant de som har skjulte penger i utlandet.
Ny rekord. 229 nye personer kontakt med Skatteetaten i fjor for å fortelle om skjulte formuer i utlandet som de nå ønsker å betale skatt av.
Det er dobbelt så mange som i 2012, da 115 personer benyttet seg av ordningen med frivillig retting , også kalt skatteamnesti.
Ordningen innebærer at personer som har gjemt unna penger i utlandet som det ikke er betalt skatt av, slipper å betale tilleggsskatt på opptil 60 prosent hvis de frivillig og på eget initiativ tar kontakt med Skatteetaten.
Les også:Slik unngår du skatt på jobbkjøringen
Gjør opp for seg. Men man må betalte skatten man skylder i form av inntekts- og formuesskatt på de beløpene som er unndratt, i tillegg til renter. Men straffen slipper man altså.
Skattedirektør Hans Christian Holte er naturlig nok fornøyd med fjorårets rekordresultat:
– Ordningen med skatteamnesti er en gyllen mulighet til å ta kontakt og betale skatt av skjult inntekt og formue i utlandet, sier han i en pressemelding.
Han forteller at det er mange som nå ønsker å gjøre opp for seg:
– Med denne ordningen gir vi folk en mulighet til å være med å sikre det norske skattefundamentet. Vi ser at mange tar kontakt med oss fordi de ønsker å gjøre opp for seg, sier Holte.
Les også:Spar skatt i februar
Flest i Sveits. Siden 2007 har mer enn 1100 personer bedt Skatteetaten om skatteamnesti. Sveits etterfulgt av Luxembourg topper listen over land der pengene skjules.
Det var også i Sveits tidligere Oslo-ordfører Per Ditlev Simonsen hadde sine hemmelige konti, de såkalte «tantene i Sveits». Den saken ble rullet opp på slutten av 2000-tallet, og førte til en økning i antallet søknader om skatteamnesti.
Les på E24:Risikerer fengsel for utenlandskonto
Skatteamnestiordningen har siden 2007 gitt til sammen 36 milliarder kroner i formue og 1,6 milliarder kroner i inntekt til beskatning.
Skjulte formuer. Skatteamnestisakene gjelder ofte penger som har vært skjult over flere år, og man må betale skatt for hvert av de siste ti årene formuen har eksistert.
I 2013 fikk 203 personer skatteamnesti. Dette omfattet også saker som ble meldt inn tidligere år.
For disse vedtakene ble de skattepliktige beløpene fastsatt til i underkant av 8 milliarder kroner for formue, 273 millioner kroner for inntekt og 6,5 millioner kroner for arv.
Større risiko for å bli oppdaget. Norge har 32 gjeldende avtaler om informasjonsutveksling med såkalte skatteparadiser.
– Gjennom disse avtalene har vi avdekket flere skjulte formuer i skatteparadis. Vi har sterk tro på den preventive effekten avtalene har, og ser at stadig flere ber om skatteamnesti etter hvert som avtalene blir mer kjent, sier Holte.
Han påpeker at avtalene har en tosidig virkning:
Avtalene har en tosidig virkning; vi kan innhente informasjon fra utlandet og skattyterne blir motivert til å gjøre opp for seg frivillig, forteller Holte.
