Norges Bank: Bankene har strammet inn på utlån

Norges Bank med fersk rapport om bankenes utlånspraksis i årets tredje kvartal.

UNDERSØKER UTLÅNSPRAKSIS: Sentralbanksjef Øystein Olsen, her under kunngjøring av rentekutt fra 1,25 til 1 prosent tidligere i år. Siden har styringsrenten blitt kuttet videre til dagens rekordlave 0,75 prosent.

Heiko Junge
Publisert:,

Bankene har blitt litt strengere i sin utlånspraksis overfor norske privatpersoner som ber om lån – samtidig som nordmenns lånehunger har gått noe ned.

Det er hovedkonklusjonen i Norges Banks utlånsundersøkelse for tredje kvartal 2015. Der har norske banker svart om hvordan de praktiserte utlån fra juli til september.

For bedrifter er både utlånspraksis og kredittetterspørsel nær uendret.

Les også

Denne grafen skremmer: Derfor ser eksperten tegn på norsk boligboble

Strengere boliglån-krav

Låneendringen for privatpersoner er ekstra interessant i denne omgang: Dette er nemlig den første målingen fra Norges Bank etter at finansminister Siv Jensen la frem sin boligpakke i juni. Blant grepene var kredittinstramminger.

Og nå melder altså bankene selv at de har strammet inn på boliglån. Det har de gjort ved å blant annet vurdere dette strengere:

  • Kravene til maksimal gjeld i forhold til inntekt
  • Maksimal gjeld i forhold til boligens verdi
  • Avdragsfrihet

Viser til Sivs avdragsfrihets-nekt

Mesteparten av innstrammingene kommer som følge av de usikre økonomiske tidene, men bankene viser samtidig til Jensens boligpakke:

«Innstrammingen er særlig knyttet til de makroøkonomiske utsiktene. Enkelte banker trakk også fram at forskriften om krav til nye utlån med pant i bolig, som trådte i kraft 1. juli i år, har bidratt til strammere kredittpraksis», heter det i rapporten.

Forskriften det vises til, er det nye kravet om at lån med pant i boligen for mer enn 70 prosent av boligens verdi, ikke lengre får avdragsfrihet.

I stedet plikter bankene nå å kreve minimum 2,5 prosent av lånebeløpet nedbetalt hvert år.

Saken fortsetter.

STRAMMER INN: Figuren viser endringer i bankenes kredittpraksis overfor husholdninger. Negativt tall betyr innstramming.

Kilde: Norges Bank

Sivs boligpakke inneholdt også egenkapital-innstramminger i form av en ny, veiledende «maksgrense» for hvor mye bankene får gjøre unntak fra egenkapitalkravet på 15 prosent. Maksgrensen ble satt til 10 prosent av verdien på boliglånene bankene innvilger totalt.

Det har imidlertid vært uklart om kravet innebar at bankene må si nei til flere boliglånstakere uten tilstrekkelig egenkapital enn de allerede gjorde – og i den nye undersøkelsen nevnes ikke denne nye bestemmelsen blant faktorene som har bidratt til låneinnstramming.

Les også

Nye tall: Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder

Shakeb Syed, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.

Håkon Mosvold Larsen

– Ser ut som husholdninger begynner å rammes

Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets sier låneinnstrammingen er som ventet.

– Oljenedturen har over en lenger periode dempet bedriftenes låneetterspørsel og ført til innstramning i bankenes utlånspraksis/lånebetingelser.

– Hittil har husholdningssektoren ikke blitt påvirket i særlig grad, verken dens kredittetterspørsel eller bankenes utlånspraksis. Hvis dagens tall ikke er en enkeltperiodes blaff, kan det se ut til at også husholdningssektoren har begynt å bli rammet, sier Syed i en kommentar.

Lavere låneetterspørsel

For tredje kvartal rapporterer norske banker også om lavere etterspørsel etter boliglån og rammelån fra norske privatpersoner. På forhånd var det ventet omtrent uendret etterspørsel.

For fastrentelån, førstehjemslån og forbrukslån er etterspørselen som før – og bankene venter at den holder seg uendret også i siste kvartal.

Her kan du lese mer om