Forbrukerministeren åpner for å vise alt nordmenn har i gjeld

Regjeringen må endre loven slik at gjeldsregistrene fanger opp all gjeld, og ikke bare forbrukslån, mener sjefen i Norsk Gjeldsinformasjon. Forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad åpner for en utvidelse.

– I dag er gjeldsregisteret kun en delrapportering. Vi har bygget en solid grunnmur, men nå må vi reise resten av huset, sier Svein Ove Karstensen, direktøren i Norsk Gjeldsinformasjon, til E24.

Han advarer mot å tro at dagens system gir banker og forbrukere god nok oversikt.

– Hvorfor sparker vi i grusen her i Norge? Andre land har allerede gjort dette, fortsetter direktøren i Norsk Gjeldsinformasjon.

– Jeg følger utviklingen og utelukker ikke å forbedre ordningen, svarer forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad.

De nye gjeldsregistrene skal stagge nordmenns opptak av risikable lån, ved å gi bankene oversikt over gjelden vi har fra før. Men langt ifra all gjeld.

Store lån utelates

Gjeldsinformasjonsloven, som regulerer ordningen, omfatter kun usikret forbrukslån og kredittkortgjeld.

Det holder ikke, sier Karstensen:

– Hva med boliglån, studielån, billån, hyttelån? Dette er store gjeldsposter som varierer mye fra person til person, sier han.

– Alle er tjent med at dette blir inkludert: Forbrukerne får bedre oversikt over sin situasjon, og finansforetakene kan gjøre bedre lånevurderinger.

Karstensen ber regjeringen banke igjennom en forskriftsendring som gjør det mulig å inkludere all privat gjeld i gjeldsregistrene.

– Er man opptatt av gjeldsproblemer, er det viktig å få alle fakta på bordet. Jeg ser ikke hva problemet er, sier han.

Åpner for ekspandering neste år

Forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad sier det er naturlig at gjeldsregistrene kun omfatter forbruksgjeld i starten.

– Det er denne gjelden det er viktigst å få oversikt over, svarer Ropstad til E24.

– Nå må vi først la ordningen få virke og høste erfaringer. Så vil jeg sammen med mine kollegaer i regjering vurdere å forbedre ordningen.

Ropstad sier regjeringen da vil inkludere å ta inn flere typer gjeld, slik Karstensen etterspør.

– For eksempel bolig- og studiegjeld. Det er naturlig å gjøre dette i forbindelse med at ordningen skal evalueres i 2021, sier Ropstad.