Forbrukerministeren åpner for å vise alt nordmenn har i gjeld

Regjeringen må endre loven slik at gjeldsregistrene fanger opp all gjeld, og ikke bare forbrukslån, mener sjefen i Norsk Gjeldsinformasjon. Forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad åpner for en utvidelse.

Forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad

Bendiksby, Terje / NTB scanpix
Publisert:

– I dag er gjeldsregisteret kun en delrapportering. Vi har bygget en solid grunnmur, men nå må vi reise resten av huset, sier Svein Ove Karstensen, direktøren i Norsk Gjeldsinformasjon, til E24.

Han advarer mot å tro at dagens system gir banker og forbrukere god nok oversikt.

– Hvorfor sparker vi i grusen her i Norge? Andre land har allerede gjort dette, fortsetter direktøren i Norsk Gjeldsinformasjon.

– Jeg følger utviklingen og utelukker ikke å forbedre ordningen, svarer forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad.

De nye gjeldsregistrene skal stagge nordmenns opptak av risikable lån, ved å gi bankene oversikt over gjelden vi har fra før. Men langt ifra all gjeld.

Les også

Gjeldsregisteret skulle bremse bankene – men i dag sitter enda flere med 20 forbrukslån hver

Store lån utelates

Gjeldsinformasjonsloven, som regulerer ordningen, omfatter kun usikret forbrukslån og kredittkortgjeld.

Det holder ikke, sier Karstensen:

– Hva med boliglån, studielån, billån, hyttelån? Dette er store gjeldsposter som varierer mye fra person til person, sier han.

– Alle er tjent med at dette blir inkludert: Forbrukerne får bedre oversikt over sin situasjon, og finansforetakene kan gjøre bedre lånevurderinger.

Karstensen ber regjeringen banke igjennom en forskriftsendring som gjør det mulig å inkludere all privat gjeld i gjeldsregistrene.

– Er man opptatt av gjeldsproblemer, er det viktig å få alle fakta på bordet. Jeg ser ikke hva problemet er, sier han.

Les også

Misligholdet av forbrukslån øker: – Gir grunn til uro, sier finanstilsynsdirektør

Åpner for ekspandering neste år

Forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad sier det er naturlig at gjeldsregistrene kun omfatter forbruksgjeld i starten.

– Det er denne gjelden det er viktigst å få oversikt over, svarer Ropstad til E24.

– Nå må vi først la ordningen få virke og høste erfaringer. Så vil jeg sammen med mine kollegaer i regjering vurdere å forbedre ordningen.

Ropstad sier regjeringen da vil inkludere å ta inn flere typer gjeld, slik Karstensen etterspør.

– For eksempel bolig- og studiegjeld. Det er naturlig å gjøre dette i forbindelse med at ordningen skal evalueres i 2021, sier Ropstad.