Inkassokrav mot nordmenn bikker 100 milliarder kroner

For første gang i historien har Norges inkassoselskap et tresifret milliardbeløp til innkreving, ifølge nye tall. – Håper dette snart går riktig vei, sier sjeføkonom.

Gorm Kallestad / NTB scanpix
Publisert:,

100 milliarder kroner.

Det er den rekordhøye inkassogjelden som nå er under inndrivning i Norge, viser nye tall fra Finanstilsynet.

Inkassoselskapenes totale fordringsmasse til inndrivning har økt jevnt og trutt gjennom hele dette tiåret – fra 64,4 milliarder kroner i 2010 til å nå passere et tresifret milliardbeløp for første gang i historien, ifølge tilsynets inkassofasit for første halvdel av 2019.

– Det er veldig mye. Vi får bare håpe dette snart går riktig vei, sier sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret til E24, med henvisning til nye grep som skal stagge nordmenns låneopptak.

Gorm Kallestad / NTB scanpix
Les også

Forbrukerrådet til regjeringen: Tving bankene til forbrukslån-nekt

Bekymret

Den nye statistikken, som er basert på innrapporterte tall fra norske inkassoselskap, viser nye rekorder både i antallet mottatte inkassosaker, og totalbeløpene inkassoselskapene har til innkreving.

Den føyer seg i rekken av tall som illustrerer en stadig økende hunger etter lån blant nordmenn, samtidig som flere misligholder dem – en utvikling som gjør Finanstilsynet svært urolige.

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette skjer med lånet ditt om banken kollapser

Den sterke gjeldsveksten var hovedargumentet da tilsynet nylig ga en omstridt anbefaling til finansminister Siv Jensen om å stramme inn kravene til boliglån enda mer fra nyttår.

Sett med tilsynets briller ser den anbefalingen bare ut til å stå styrket nå.

Den økende gjelden i husholdningene brukes også som argument for at Norges Bank må heve styringsrenten, selv om flere økonomer tviler sterkt på at dette blir utfallet etter torsdagens rentemøte i sentralbanken.

Les også

Nordmenns forbruksgjeld øker til 117 milliarder

Den siste inkassotoppen?

Finanstilsynets inkassotall gjelder ut juni, og fanger dermed ikke opp mulige effekter fra det nye gjeldsregisteret, som ble innført 1. juli.

Macic i Prognosesenteret er ikke i tvil om at registeret vil dempe gjeldsveksten.

– Det vil nok ta tid, men omsider tror vi det vil bremse veksten i all gjeld, ikke bare usikret kreditt: Det blir for eksempel vanskeligere å låne opp på boligen når bankene kan se hvor mye forbrukslån og kredittkortgjeld folk har fra før, sier sjeføkonomen.

– Registeret gir ikke bankene full oversikt, men det gir dem mye bedre oversikt enn tidligere. Da er det også vanskelig å se for seg at gjeldsveksten vil ta seg videre opp fra dagens nivå, resonnerer sjeføkonomen.

Hun tror gjeldsregisteret kan gi en knekk for boligprisene også, siden det blir vanskeligere å ta opp forbrukslån til bruk som egenkapital.

Les også

Hadde nesten 600.000 i forbrukslån: – En typisk sum

Les på E24+ (for abonnenter)

Nye problemer for forbrukslånsbankene. Tvinges til å ta større tap på den råtne gjelden