Inkassokrav mot nordmenn bikker 100 milliarder kroner

For første gang i historien har Norges inkassoselskap et tresifret milliardbeløp til innkreving, ifølge nye tall. – Håper dette snart går riktig vei, sier sjeføkonom.

100 milliarder kroner.

Det er den rekordhøye inkassogjelden som nå er under inndrivning i Norge, viser nye tall fra Finanstilsynet.

Inkassoselskapenes totale fordringsmasse til inndrivning har økt jevnt og trutt gjennom hele dette tiåret – fra 64,4 milliarder kroner i 2010 til å nå passere et tresifret milliardbeløp for første gang i historien, ifølge tilsynets inkassofasit for første halvdel av 2019.

– Det er veldig mye. Vi får bare håpe dette snart går riktig vei, sier sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret til E24, med henvisning til nye grep som skal stagge nordmenns låneopptak.

Bekymret

Den nye statistikken, som er basert på innrapporterte tall fra norske inkassoselskap, viser nye rekorder både i antallet mottatte inkassosaker, og totalbeløpene inkassoselskapene har til innkreving.

Annonsørinnhold

Den føyer seg i rekken av tall som illustrerer en stadig økende hunger etter lån blant nordmenn, samtidig som flere misligholder dem – en utvikling som gjør Finanstilsynet svært urolige.

Den sterke gjeldsveksten var hovedargumentet da tilsynet nylig ga en omstridt anbefaling til finansminister Siv Jensen om å stramme inn kravene til boliglån enda mer fra nyttår.

Sett med tilsynets briller ser den anbefalingen bare ut til å stå styrket nå.

Den økende gjelden i husholdningene brukes også som argument for at Norges Bank må heve styringsrenten, selv om flere økonomer tviler sterkt på at dette blir utfallet etter torsdagens rentemøte i sentralbanken.

Den siste inkassotoppen?

Finanstilsynets inkassotall gjelder ut juni, og fanger dermed ikke opp mulige effekter fra det nye gjeldsregisteret, som ble innført 1. juli.

Macic i Prognosesenteret er ikke i tvil om at registeret vil dempe gjeldsveksten.

– Det vil nok ta tid, men omsider tror vi det vil bremse veksten i all gjeld, ikke bare usikret kreditt: Det blir for eksempel vanskeligere å låne opp på boligen når bankene kan se hvor mye forbrukslån og kredittkortgjeld folk har fra før, sier sjeføkonomen.

– Registeret gir ikke bankene full oversikt, men det gir dem mye bedre oversikt enn tidligere. Da er det også vanskelig å se for seg at gjeldsveksten vil ta seg videre opp fra dagens nivå, resonnerer sjeføkonomen.

Hun tror gjeldsregisteret kan gi en knekk for boligprisene også, siden det blir vanskeligere å ta opp forbrukslån til bruk som egenkapital.

Annonsørinnhold