Ferske tall fra Gjeldsregisteret: Her er forbruksgjelden størst

Landets nordligste fylke har størst forbruksgjeld per innbygger og flest kommuner i toppsjiktet. Helt på topp ligger Gamvik kommune med 1.130 innbyggere.

– Det er ikke uventet at forskjellene er store når man ser på total gjeld i kroner, men det er et spenn på nesten 10.000 kroner i gjennomsnitt per innbygger fra fylket øverst til nederst, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret.

Gjeldsregisteret, som er eid av TietoEvry, har nå også begynt å tilby geografisk fordelt statistikk over hvordan gjeldssituasjonen er i norske kommuner og fylker.

Blant fylkene er det folkerike Viken som har høyest andel av den rentebærende usikrede gjelden, hele 38,6 milliarder kroner. Lavest andel har Møre og Romsdal, med 7,4 milliarder kroner.

Den høyeste rentebærende gjelden per innbygger har imidlertid Troms og Finnmark med et gjennomsnitt på om lag 42.000 kroner per innbygger. Lavest er den i Trøndelag med et gjennomsnitt på rundt 32.000 kroner per innbygger.

– Vi vil at en norsk kommune eller et fylke skal kunne følge med på utviklingen lokalt, slik at de eventuelt kan innføre lokale tiltak om det trengs, sier Årrestad.

Les også Dine Penger: Guide fra Hallgeir Kvadsheim: Dette betyr nullrente for deg og dine lån

Liten kommune øverst

Blant norske kommuner er det Gamvik kommune i Troms og Finnmark som har høyest forbruksgjeld per innbygger.

Kommunen hadde ifølge Statistisk sentralbyrå om lag 1.130 innbyggere i første kvartal, og statistikken sier ikke noe om hvor mange denne gjelden er fordelt på.

I Gamvik kommune er den gjennomsnittlige forbruksgjelden per innbygger på 67.000 kroner, mens den i Valle kommune i Agder er på gjennomsnittlig 15.000 kroner.

Troms og Finnmark har 16 av de 30 kommunene øverste kommunene i oversikten.

Personene bak statistikken

Fylkesordfører Ivar B. Prestbakmo (Sp) i Troms og Finnmark sier at han først og fremst er bekymret for enkeltmennesker som har så stor forbruksgjeld at de ikke kan håndtere den.

– Om utviklingen er at flere havner i en langvarig økonomisk krise er det bekymringsfullt, sier Prestbakmo til E24.

Mange av kommunene i hans fylke som ligger langt opp på listen, er små kommuner. Dermed vil noen få personer med høy gjeld kunne gi store utslag i denne statistikken.

– Generelt sett er stor forbruksgjeld grunn til bekymring. Det er en type lån som kan gi store økonomiske utfordringer, sier Prestbakmo.

I Norge sett under ett har den samlede usikrede gjelden blitt redusert siden coronakrisen inntraff.

Økt forbruk

Den rentebærende usikrede gjelden har falt fra 170,6 milliarder kroner den 12. mars til 162,8 milliarder kroner den 15. juni, ifølge gjeldsregisteret.

Den ikke-rentebærende usikrede gjelden registreres også i registeret, og denne har mot slutten av krisen snudd fra nedgang til oppgang.

Dette er typisk kjøp med kredittkort, som ikke ennå har forfalt til betaling. Mot slutten av april var det en betydelig nedgang, men fra mai har denne økt kraftig.

Likevel har det totalt sett vært et fall fra tiltakene ble innført i mars frem til midten av juni. Den usikrede ikke-rentebærende gjelden er redusert fra 23,9 milliarder kroner til 22 milliarder kroner.

I den laveste uken i april ble denne målt til 16,9 milliarder kroner.

DNBs korttransaksjonstall viser også at forbruket hadde et dypt dykk like etter de strenge coronatiltakene bli innført i mars, men at de ved siste oppdatering var målt flere korttransaksjoner enn under samme uke i fjor.

DNBs korttransaksjoner:

Ser coronakrisen tydelig

– Tallene viser at coronakrisen har tydelig innvirkning på samlet usikret gjeld. Redusert forbruk har gitt en nedgang, sier Årrestad i Gjeldsregisteret.

Utviklingen for den rentebærende gjelden har hatt en utflating samtidig som den ikke-rentebærende gjelden har økt.

– Det er naturlig at folk blir mer forsiktig med pengene når situasjonen har vært som den har vært. Man kjøpte ikke dyre reiser og varer da tiltakene var på det strengeste. Nå ser det ut til at nordmenn igjen bruker penger, sier Årrestad.

Se mer statistikk som viser hvordan coronakrisen har påvirket norsk økonomi i E24s coronaspesial