Hysj-tokt med britiske fly i Nord-Norge
Som ledd i en topphemmelig NATO-operasjon har britiske Harrier-fly i en årrekke brutt den norske, selverklærte flyforbudssonen for allierte fly ved den russiske grensen i Nord-Norge.
Britiske og amerikanske overvåkingsfly av typen Nimrod, RC135 og SR-71 Blackbird lå samtidig i internasjonalt luftrom utenfor den norske kysten. Her fulgte de nøye med på hva russiske radarsystemer fanget opp av flygingene.
Hvert år gjennomfører britiske Harrier- og Jaguar-fly vintertrening i Nord-Norge, under kodenavnene «Snow Falcon» og «Snow Goose». Treningene kom i stand allerede på 1970-tallet - etter at det i NATO ble utarbeidet beredskapsplaner for bruk av Harrier- og Jaguar-fly i Nord-Norge i tilfelle en invasjon fra øst.
«Top Secret»
Da Mehamn-ulykken skjedde i 1982, var beredskapsplanene fortsatt høyt graderte NATO-hemmeligheter, stemplet «NATO Secret».
Det får VG bekreftet av flere uavhengige kilder, som på 1980- og 1990-tallet innehadde sentrale posisjoner i Forsvaret.
Med de årvisse øvelsene som operasjonell plattform ble det i tillegg gjennomført en enda høyere gradert etterretningsoperasjon. I NATO ble operasjonen gitt den aller høyeste sikkerhetsgraderingen, «Cosmic Top Secret».
VG er kjent med at operasjonen skal ha inkludert regelrette grensekrenkelser av den russiske grensen i nord - øst for flyforbudssonen for allierte fly ved 24 grader øst.
- I denne perioden var det viktig å få fastslått reaksjonsmønster og reaksjonsevnen i øst, forteller en sentral etterretningskilde til VG.
Kilden hadde gjennom 1980-tallet meget god innsikt i virksomheten til Forsvarets etterretningstjeneste (FO/E) i Nord-Norge. Han fastslår at det var britene og amerikanerne som sto for den operative gjennomføringen av de «ulovlige» flytoktene.
Lytteposter
- Dette var ikke en engangsforeteelse. Britene utnyttet selvsagt at de var basert i Nord-Norge på øvelse, sier vedkommende og slår fast at britene og amerikanerne førte sine norske kolleger bak lyset.
Andre kilder, som også bekrefter eksistensen av etterretningsoperasjonen, mener imidlertid at FO/E var informert eller må ha skjønt hva som foregikk ganske tidlig.
FO/Es lytteposter mot øst fanget opp det samme som de britiske og amerikanske overvåkingsflyene.
Norge nøt dermed godt av operasjonen, men uten at man ble belastet ved å formelt være informert om flyginger som - hvis de ble kjent - ville skape sterke politiske reaksjoner.
Harrier-flyenes tokt over Finnmarksvidda skjedde lavere enn radardekningen og fremkom stort sett ikke på norske radarskjermer.
De britiske og amerikanske overvåkingsflyene lå imidlertid i store høyder og kunne ikke skjule sitt nærvær på samme vis som Harrier-flyene.
Norske jagerfly ble i enkelte tilfeller sendt på vingene for å foreta avskjæringer av britiske og amerikanske overvåkingsfly som ikke var forhåndsanmeldt.
Men i mange tilfeller ble flygingene forhåndsvarslet til FO/E, som igjen varslet de berørte lyttestasjonene.
